SalmeneKapittel 59

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 59

Hovedtema: En bønn om beskyttelse fra fiender, med lovprisning av Gud som tilflukt og forsvar.

Innhold: David ber Gud om utfrielse fra fiender som vil ta hans liv, knyttet til da Saul sendte menn for å vokte hans hus. Han hevder sin uskyld og beskriver fiendene som hunder som stryker om i byen. Salmen veksler mellom klage og tillitserklæringer, og avsluttes med lovprisning av Guds styrke og nåde.

Nøkkelord/bilder:

Hunder som stryker omkring (v. 7, 15): Fiendene sammenlignes med sultne, ulendte hunder som streifer om kvelden – et bilde på trussel og rastløshet.
Misgav/tilflukt (v. 10, 17-18): Gud er Davids høye borg og sikre tilflukt i nødens tid.
Sverd i leppene (v. 8): Fiendenes ord er som skarpe våpen – de taler ondskap og tror ingen hører.
Guds latter (v. 9): Herren ler av fiendene og spotter folkeslagene – et uttrykk for Guds suverenitet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 59

Personer

Overskriften knytter salmen til en spesifikk episode i Davids liv: da Saul sendte menn for å vokte hans hus med sikte på å drepe ham (1 Sam 19:11-17). Ifølge den bibelske beretningen var det Mikal, Davids hustru og Sauls datter, som advarte David og hjalp ham å flykte gjennom et vindu. Sauls menn omringet huset om natten og ventet til morgenen for å drepe David. Denne bakgrunnen forklarer salmens bildebruk med fiender som «kommer tilbake om kvelden» og «streifer omkring i byen» (v. 7, 15), samt den desperate bønnen om utfrielse fra de som ligger på lur.

Nøkkelbegreper

Overskriften inneholder uttrykket «al-tasjḥet» (אַל־תַּשְׁחֵת, «ødelegg ikke»), en melodiangivelse, samt sjangerbetegnelsen «miktam» (מִכְתָּם).

Bildet av hunder som streifer omkring i byen (v. 7, 15) gjenspeiler en kjent realitet i det gamle Midtøsten. Ville eller halvville hunder levde av avfall i byenes utkanter og var kjent for sin støyende, truende atferd om natten. Å sammenligne fiender med slike hunder var en kraftig fornærmelse som understreket deres rovdyraktige og urene natur.

Hendelser og skikker

Salmens bønn om at Gud ikke skal drepe fiendene med én gang, men «få dem til å vakle» og «føre dem ned» (v. 12), reflekterer en tanke om at en langvarig ydmykelse ville tjene som et mer varig vitnesbyrd om Guds rettferdighet enn en umiddelbar tilintetgjørelse. Folket skulle huske («at ikke mitt folk skal glemme») Guds inngripen. Denne pedagogiske dimensjonen i guddommelig straff var et kjent konsept i israelittisk tenkning.

Personer2

David1 Saul1

Alle personer →

Viktige ord7

Fiender — Personer eller krefter som står imot eller ønsker å skade en annen; i Salmenes bok 59 refererer det ofte til de som står imot Gud og hans folk.
Vakt — En person eller kraft som beskytter eller holder vakt over noe eller noen; her brukes det om Gud som beskytter sitt folk mot fiender.
Frelse — Begrepet brukt for å beskrive Guds handling av å redde, beskytte og frigjøre sitt folk fra deres fiender og synd.
Styrke — Kraft eller evne til å gjøre noe, enten fysisk, mentalt eller åndelig; i denne sammenhengen refererer det til Guds makt og evne til å beskytte og frelse sitt folk.
Lovsang — Uttrykk for takknemlighet, hyllest og ære til Gud gjennom sang, musikk og poesi; i Salmenes bok 59 brukes det for å prise Gud for hans beskyttelse og frelse.
Morgen — Tidspunktet når dagen begynner og solen stiger opp; i Salmenes bok 59 symboliserer det en ny begynnelse og Guds trofasthet hver dag.
Barmhjertighet — Guds kjærlighet, nåde og medfølelse mot menneskene, spesielt når det gjelder å tilgi synder og gi hjelp i nød.