SalmeneKapittel 10

Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
I sitt hovmod forfølger den ugudelige den fattige. Måtte de bli fanget i de onde planene de har lagt!
For den ugudelige skryter av sin sjels begjær, og den grådige velsigner seg selv, men forakter HERREN.
Den ugudelige søker ikke Gud i sitt hovmod. I alle hans tanker er det: «Det finnes ingen Gud.»
Hans veier lykkes til enhver tid. Dine dommer er for høye for ham. Han blåser av alle sine fiender.
Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt uten ulykke.»
Hans munn er full av forbannelse, svik og bedrag. Under hans tunge er det ondskap og urett.
Han sitter på lur i landsbyene, i skjul dreper han den uskyldige. Hans øyne speider etter den hjelpeløse.
Han ligger i bakhold i det skjulte som en løve i sitt skjul. Han ligger på lur for å gripe den fattige. Han griper den fattige idet han drar ham inn i sitt nett.
Den hjelpeløse blir knust og bøyer seg, og faller for hans sterke klør.
Han sier i sitt hjerte: «Gud har glemt det. Han har skjult sitt ansikt. Han ser det aldri.»
Reis deg, HERRE! Gud, løft din hånd! Glem ikke de ydmyke!
Hvorfor forakter den ugudelige Gud og sier i sitt hjerte: «Du vil ikke kreve regnskap»?
Du har sett det, for du ser på ondskap og plage for å ta det i din hånd. Til deg overlater den hjelpeløse sin sak. Du har vært den farløses hjelper.
Bryt armen på den ugudelige og onde! Krev hans ugudelighet til regnskap, så du ikke finner noen igjen.
HERREN er konge for evig og alltid. Hedningene skal forsvinne fra hans land.
Du har hørt de ydmykes lengsel, HERRE. Du gjør deres hjerte fast, du lytter med ditt øre.
Du gir rett til den farløse og undertrykte, så mennesker fra jorden ikke lenger skal spre frykt.