SalmeneKapittel 38

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En salme av David. Til påminnelse.

Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.

For dine piler har truffet meg, og din hånd har lagt seg tungt på meg.

Det er intet helt i min kropp på grunn av din vrede, det er ingen fred i mine ben på grunn av min synd.

For mine synder går over mitt hode, som en tung bør er de for tunge for meg.

Mine sår stinker og råtner på grunn av min dårskap.

Jeg er kroket og dypt nedbøyd, hele dagen går jeg i sorg omkring.

For mine lender er fulle av brann, og det er ingen del av kroppen min som er frisk.

Jeg er nummen og fullstendig knust, jeg stønner høyt fra mitt hjertets uro.

Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte hamrer, min kraft har forlatt meg, og selv lyset i mine øyne er borte fra meg.

Mine venner og mine nærmeste holder avstand til min plage, og mine slektninger stiller seg langt borte.

De som står meg etter livet, legger snarer for meg. De som søker min ulykke, taler om ødeleggelse, og hele dagen pønsker de på svik.

Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner sin munn.

Jeg er blitt som en mann som ikke hører, og som ikke har noe motsvar i sin munn.

For til deg, Herre, setter jeg mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud.

For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg! For når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.

For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid foran meg.

For jeg bekjenner min skyld, jeg er full av angst for min synd.

Mine fiender lever og er sterke, og mange er de som hater meg uten grunn.

De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot fordi jeg jager etter det gode.

Forlat meg ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!

Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 38

Hovedtema: En botssalme der David bekjenner sin synd og roper til Gud om nåde midt i fysisk og sosial lidelse.

Innhold: Salmisten lider under Guds tukt og erkjenner at hans synd har ført til fysisk smerte og sårende sår. Venner og slektninger holder avstand, mens fiender legger snarer og taler ondskap. Likevel forblir salmisten taus overfor anklagerne og setter sitt håp til Herren alene, med en inderlig bønn om at Gud ikke må forlate ham, men komme ham til hjelp.

Nøkkelord/bilder:

Guds piler (v.3): Bilde på Guds tukt som har truffet salmisten og forårsaket lidelse.
Tung byrde (v.5): Synden beskrives som en last som er for tung å bære.
Døv og stum (v.14-15): Salmisten tier overfor fiendenes anklager og overlater sin sak til Gud.
Til påminnelse (v.1): Liturgisk overskrift som antyder salmens bruk i bønn og gudstjeneste.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Overskriften «לְהַזְכִּיר» (lehazkir, «til å bringe i erindring» eller «til minneoffer») knytter denne salmen til en spesiell kultisk sammenheng. Begrepet refererer sannsynligvis til «אַזְכָּרָה» (azkara), den delen av grødeofferet som ble brent på alteret som et «minneoffer» til Herren (3 Mos 2,2.9.16). Denne overskriften finnes kun i Salme 38 og 70 i Salmenes bok, og antyder at salmen kan ha blitt brukt i forbindelse med spesifikke offerhandlinger, kanskje som en bønn om at Gud skulle «huske» den lidende.

Uttrykket «חִצֶּיךָ נִחֲתוּ בִי» («dine piler har trengt inn i meg», v. 3) bruker en metafor som var velkjent i den gamle Midtøsten. Sykdom og lidelse ble ofte forstått som guddommelige piler som rammet mennesker. Denne forestillingen finnes også i mesopotamisk litteratur, hvor pestguden Nergal sender sine piler mot menneskene.

Hendelser og skikker

Salmens detaljerte beskrivelse av fysisk lidelse – stinkende, råtnende sår (v. 6), bøyd og nedbøyd kropp (v. 7), sviende lender (v. 8) – reflekterer en gammelorientalsk forståelse av sammenhengen mellom synd og sykdom. I israelittisk tenkning kunne alvorlig sykdom sees som en konsekvens av synd og Guds tukt, noe som også kommer til uttrykk i Jobs bok og i lovens velsignelser og forbannelser (5 Mos 28).

Beskrivelsen av at venner og slektninger holder avstand (v. 12) kan gjenspeile reelle renhetslover knyttet til visse hudsykdommer. Ifølge 3 Mos 13–14 måtte personer med visse hudlidelser isoleres fra samfunnet. Den sosiale isolasjonen som beskrives, var derfor ikke bare emosjonelt smertefullt, men også kulturelt og religiøst betinget.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord8

Synd — En overtredelse av Guds lover eller moralske prinsipper, som fører til åndelig adskillelse fra Gud.
Straff — Konsekvensene eller lidelsene som følge av synd, enten påført av Gud eller som en naturlig konsekvens av handlingene.
Bønn — En kommunikasjon med Gud der man ber om hjelp, veiledning, tilgivelse eller takker for velsignelser.
Nåde — Guds ufortjente gunst og barmhjertighet mot mennesker, spesielt i forhold til tilgivelse og frelse.
Anger — En oppriktig anger for tidligere synder og et ønske om å endre sin atferd og rette opp feil.
Helbredelse — Prosessen med å bli frisk eller gjenopprettet fra sykdom, skade eller lidelse, enten fysisk, mentalt eller åndelig.
Fiender — Individer eller krefter som motarbeider, truer eller forårsaker skade, ofte brukt i religiøs sammenheng for å beskrive onde krefter.
Tillit — Troen på Guds evne og vilje til å beskytte, veilede og styrke den troende i møte med utfordringer og prøvelser.