MatteusKapittel 20

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

Matteus(du leser)

17Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:

18«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden

19og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»

32De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

34De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»

31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.

32For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.

33De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»

34Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.

For himmelriket kan sammenlignes med en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
Omkring den tredje time gikk han ut igjen og så noen andre stå ledige på torget.
Han sa til dem: «Gå også dere til vingården, og det som er rett, skal jeg gi dere.»
Og de gikk. Igjen gikk han ut omkring den sjette og den niende time og gjorde det samme.
Omkring den ellevte time gikk han ut og fant enda noen som sto der, og han sa til dem: «Hvorfor står dere her ledige hele dagen?»
De svarte: «Fordi ingen har leid oss.» Han sa til dem: «Gå også dere til vingården.»
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: «Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.»
Da de som ble leid omkring den ellevte time kom fram, fikk de en denar hver.
Da de første kom fram, trodde de at de skulle få mer. Men også de fikk en denar hver.
Da de hadde fått lønnen, murret de mot husbonden.
og sa: «Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem likestilt med oss som har båret dagens byrde og hete.»
Men han svarte en av dem: «Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Ta ditt og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?»
Slik skal de siste bli de første, og de første bli de siste.
Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:
«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden
og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»
Da kom moren til Sebedeus-sønnene fram til ham sammen med sønnene sine. Hun falt ned for ham og ville be ham om noe.
«Hva vil du?» spurte han. Hun svarte: «Befal at disse to sønnene mine skal få sitte ved din høyre og din venstre side i ditt rike.»
Jesus svarte: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger som jeg skal drikke?» De sa til ham: «Det kan vi.»
Han sa til dem: «Mitt beger skal dere drikke. Men å sitte ved min høyre og min venstre side er det ikke min sak å gi, men det gis til dem som min Far har beredt det for.»
Da de ti andre hørte dette, ble de opprørt over de to brødrene.
Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes herskere undertrykker dem, og at de mektige bruker sin makt over dem.
Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener,
og den som vil være den fremste blant dere, skal være deres trell.
For heller ikke Menneskesønnen kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
Da de dro ut fra Jeriko, fulgte en stor folkemengde ham.
To blinde satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de: «Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!»
Folkemengden irettesatte dem og ba dem tie, men de ropte enda høyere: «Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!»
Jesus stanset, kalte på dem og sa: «Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?»
De svarte: «Herre, at øynene våre må bli åpnet.»
Jesus fikk inderlig medynk, rørte ved øynene deres, og straks kunne de se. Og de fulgte ham.