FLOGVIT
.bible

ÅpenbaringenKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis den hellige byenAlt blir nytt

Åpenbaringen 21 er Bibelens klimaks - beskrivelsen av den nye himmel og nye jord, og det nye Jerusalem som stiger ned fra himmelen. Her fullføres frelseshistorien: Gud bor for evig blant sitt folk.

1

Ny himmel og ny jord

Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.

v.1
2

Det nye Jerusalem stiger ned

Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann.

v.2
3

Gud bor hos menneskene

Og jeg hørte en høy røst fra tronen som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.

v.3
4

Han skal tørke bort hver tåre

Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer, for de første tingene er borte.»

v.4
5

«Se, jeg gjør alle ting nye»

Og han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye!» Og han sier: «Skriv, for disse ordene er troverdige og sanne.»

v.5
6

Alfa og Omega

Og han sa til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den som tørster, av kilden med livets vann som gave.

v.6
7

Den som seirer

Den som seirer, skal arve dette, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.

v.7
8

Byens herlighet

Og han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud. Den hadde Guds herlighet. Dens stråleglans var lik den mest dyrebare edelsten, som en krystallklar jaspisstein.

v.10, 11
9

De tolv portene

Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og navn var innskrevet, som er navnene på de tolv stammene av Israels barn. I øst var det tre porter, i nord tre porter, i sør tre porter, og i vest tre porter.

v.12, 13
10

De tolv grunnsteinene

Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem var de tolv navnene på Lammets tolv apostler.

v.14
11

Byens mål

Og han som talte med meg, hadde en målestav av gull for å måle byen og dens porter og dens mur. Byen ligger i firkant, og lengden er like stor som bredden. Og han målte byen med staven til tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden på den er like.

v.15, 16
12

Intet tempel

Og jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, er dens tempel, og Lammet.

v.22
13

Guds herlighet er dens lys

Og byen trenger ikke solen eller månen til å skinne for den, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lampe.

v.23
14

Portene står alltid åpne

Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der.

v.25
Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Καὶ εἶδον οὐρανὸν καινὸν καὶ γῆν καινήν· ὁ γὰρ πρῶτος οὐρανὸς καὶ ἡ πρώτη γῆ ἀπῆλθαν, καὶ ἡ θάλασσα οὐκ ἔστιν ἔτι.
Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann.
καὶ τὴν πόλιν τὴν ἁγίαν Ἰερουσαλὴμ καινὴν εἶδον καταβαίνουσαν ἐκ τοῦ οὐρανοῦ ἀπὸ τοῦ θεοῦ, ἡτοιμασμένην ὡς νύμφην κεκοσμημένην τῷ ἀνδρὶ αὐτῆς.
Og jeg hørte en høy røst fra tronen som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.
καὶ ἤκουσα φωνῆς μεγάλης ἐκ τοῦ ⸀θρόνου λεγούσης· Ἰδοὺ ἡ σκηνὴ τοῦ θεοῦ μετὰ τῶν ἀνθρώπων, καὶ σκηνώσει μετʼ αὐτῶν, καὶ αὐτοὶ ⸀λαοὶ αὐτοῦ ἔσονται, καὶ αὐτὸς ὁ θεὸς ⸂μετʼ αὐτῶν ἔσται⸃,
Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer, for de første tingene er borte.»
καὶ ἐξαλείψει πᾶν δάκρυον ⸀ἐκ τῶν ὀφθαλμῶν αὐτῶν, καὶ ὁ θάνατος οὐκ ἔσται ἔτι· οὔτε πένθος οὔτε κραυγὴ οὔτε πόνος οὐκ ἔσται ⸀ἔτι. τὰ πρῶτα ἀπῆλθαν.
Og han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye!» Og han sier: «Skriv, for disse ordene er troverdige og sanne.»
Καὶ εἶπεν ὁ καθήμενος ἐπὶ τῷ θρόνῳ· Ἰδοὺ ⸂καινὰ ποιῶ πάντα⸃. καὶ ⸀λέγει· Γράψον, ὅτι οὗτοι οἱ λόγοι ⸂πιστοὶ καὶ ἀληθινοί⸃ εἰσιν.
Og han sa til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den som tørster, av kilden med livets vann som gave.
καὶ εἶπέν μοι· ⸂Γέγοναν. ἐγὼ⸃ τὸ Ἄλφα καὶ τὸ Ὦ, ἡ ἀρχὴ καὶ τὸ τέλος. ἐγὼ τῷ διψῶντι δώσω ἐκ τῆς πηγῆς τοῦ ὕδατος τῆς ζωῆς δωρεάν.
Den som seirer, skal arve dette, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
ὁ νικῶν κληρονομήσει ταῦτα, καὶ ἔσομαι αὐτῷ θεὸς καὶ αὐτὸς ἔσται μοι υἱός.
Men for de feige og vantro og avskyelige og mordere og de som driver hor og de som driver med trolldom og avgudsdyrkere og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel, som er den andre død.»
τοῖς δὲ δειλοῖς καὶ ⸀ἀπίστοις καὶ ἐβδελυγμένοις καὶ φονεῦσι καὶ πόρνοις καὶ φαρμάκοις καὶ εἰδωλολάτραις καὶ πᾶσι τοῖς ψευδέσιν τὸ μέρος αὐτῶν ἐν τῇ λίμνῃ τῇ καιομένῃ πυρὶ καὶ θείῳ, ὅ ἐστιν ὁ θάνατος ὁ δεύτερος.
Og en av de sju englene som hadde de sju skålene fulle av de sju siste plagene, kom og talte med meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.»
Καὶ ἦλθεν εἷς ἐκ τῶν ἑπτὰ ἀγγέλων τῶν ἐχόντων τὰς ἑπτὰ φιάλας, ⸂τῶν γεμόντων⸃ τῶν ἑπτὰ πληγῶν τῶν ἐσχάτων, καὶ ἐλάλησεν μετʼ ἐμοῦ λέγων· Δεῦρο, δείξω σοι τὴν ⸂νύμφην τὴν γυναῖκα⸃ τοῦ ἀρνίου.
Og han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud.
καὶ ἀπήνεγκέν με ἐν πνεύματι ἐπὶ ὄρος μέγα καὶ ὑψηλόν, καὶ ἔδειξέν μοι τὴν ⸀πόλιν τὴν ἁγίαν Ἰερουσαλὴμ καταβαίνουσαν ἐκ τοῦ οὐρανοῦ ἀπὸ τοῦ θεοῦ,
Den hadde Guds herlighet. Dens stråleglans var lik den mest dyrebare edelsten, som en krystallklar jaspisstein.
ἔχουσαν τὴν δόξαν τοῦ θεοῦ· ὁ φωστὴρ αὐτῆς ὅμοιος λίθῳ τιμιωτάτῳ, ὡς λίθῳ ἰάσπιδι κρυσταλλίζοντι·
Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved portene tolv engler, og navn var innskrevet, som er navnene på de tolv stammene av Israels barn.
ἔχουσα τεῖχος μέγα καὶ ὑψηλόν, ἔχουσα πυλῶνας δώδεκα, καὶ ἐπὶ ⸂τοῖς πυλῶσιν⸃ ἀγγέλους δώδεκα, καὶ ὀνόματα ἐπιγεγραμμένα ἅ ⸀ἐστιν τῶν δώδεκα ⸀φυλῶν υἱῶν Ἰσραήλ·
I øst var det tre porter, i nord tre porter, i sør tre porter, og i vest tre porter.
ἀπὸ ⸀ἀνατολῆς πυλῶνες τρεῖς, καὶ ἀπὸ βορρᾶ πυλῶνες τρεῖς, καὶ ἀπὸ νότου πυλῶνες τρεῖς, καὶ ἀπὸ δυσμῶν πυλῶνες τρεῖς·
Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem var de tolv navnene på Lammets tolv apostler.
καὶ τὸ τεῖχος τῆς πόλεως ⸀ἔχων θεμελίους δώδεκα, καὶ ἐπʼ αὐτῶν δώδεκα ὀνόματα τῶν δώδεκα ἀποστόλων τοῦ ἀρνίου.
Og han som talte med meg, hadde en målestav av gull for å måle byen og dens porter og dens mur.
Καὶ ὁ λαλῶν μετʼ ἐμοῦ εἶχεν μέτρον κάλαμον χρυσοῦν, ἵνα μετρήσῃ τὴν πόλιν καὶ τοὺς πυλῶνας αὐτῆς καὶ τὸ τεῖχος αὐτῆς.
Byen ligger i firkant, og lengden er like stor som bredden. Og han målte byen med staven til tolv tusen stadier. Lengden, bredden og høyden på den er like.
καὶ ἡ πόλις τετράγωνος κεῖται, καὶ τὸ μῆκος αὐτῆς ⸀ὅσον τὸ πλάτος. καὶ ἐμέτρησεν τὴν πόλιν τῷ καλάμῳ ἐπὶ ⸀σταδίους δώδεκα ⸀χιλιάδων· τὸ μῆκος καὶ τὸ πλάτος καὶ τὸ ὕψος αὐτῆς ἴσα ἐστίν.
Og han målte dens mur til hundre og førtifire alen etter menneskers mål, som også er engelens mål.
καὶ ἐμέτρησεν τὸ τεῖχος αὐτῆς ἑκατὸν τεσσεράκοντα τεσσάρων πηχῶν, μέτρον ἀνθρώπου, ὅ ἐστιν ἀγγέλου.
Og muren var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik rent glass.
⸀καὶ ἡ ἐνδώμησις τοῦ τείχους αὐτῆς ἴασπις, καὶ ἡ πόλις χρυσίον καθαρὸν ὅμοιον ὑάλῳ καθαρῷ·
Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags edelstener: Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,
⸀οἱ θεμέλιοι τοῦ τείχους τῆς πόλεως παντὶ λίθῳ τιμίῳ κεκοσμημένοι· ὁ θεμέλιος ὁ πρῶτος ἴασπις, ὁ δεύτερος σάπφιρος, ὁ τρίτος χαλκηδών, ὁ τέταρτος σμάραγδος,
den femte sardonyks, den sjette karneol, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.
ὁ πέμπτος σαρδόνυξ, ὁ ἕκτος σάρδιον, ὁ ἕβδομος χρυσόλιθος, ὁ ὄγδοος βήρυλλος, ὁ ἔνατος τοπάζιον, ὁ δέκατος χρυσόπρασος, ὁ ἑνδέκατος ὑάκινθος, ὁ δωδέκατος ἀμέθυστος·
Og de tolv portene var tolv perler – hver enkelt port var av én perle. Og byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.
καὶ οἱ δώδεκα πυλῶνες δώδεκα μαργαρῖται, ἀνὰ εἷς ἕκαστος τῶν πυλώνων ἦν ἐξ ἑνὸς μαργαρίτου· καὶ ἡ πλατεῖα τῆς πόλεως χρυσίον καθαρὸν ὡς ὕαλος διαυγής.
Og jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, er dens tempel, og Lammet.
Καὶ ναὸν οὐκ εἶδον ἐν αὐτῇ, ὁ γὰρ κύριος, ὁ θεός, ὁ παντοκράτωρ, ναὸς αὐτῆς ἐστιν, καὶ τὸ ἀρνίον.
Og byen trenger ikke solen eller månen til å skinne for den, for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lampe.
καὶ ἡ πόλις οὐ χρείαν ἔχει τοῦ ἡλίου οὐδὲ τῆς σελήνης, ἵνα φαίνωσιν αὐτῇ, ἡ γὰρ δόξα τοῦ θεοῦ ἐφώτισεν αὐτήν, καὶ ὁ λύχνος αὐτῆς τὸ ἀρνίον.
Og folkeslagene skal vandre ved dens lys, og jordens konger bringer sin herlighet inn i den.
καὶ περιπατήσουσιν τὰ ἔθνη διὰ τοῦ φωτὸς αὐτῆς· καὶ οἱ βασιλεῖς τῆς γῆς φέρουσιν ⸂τὴν δόξαν αὐτῶν⸃ εἰς αὐτήν·
Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der.
καὶ οἱ πυλῶνες αὐτῆς οὐ μὴ κλεισθῶσιν ἡμέρας, νὺξ γὰρ οὐκ ἔσται ἐκεῖ,
Og de skal bringe folkeslagenes herlighet og ære inn i den.
καὶ οἴσουσιν τὴν δόξαν καὶ τὴν τιμὴν τῶν ἐθνῶν εἰς αὐτήν.
Og intet urent skal komme inn i den, heller ikke noen som gjør avskyelige ting eller farer med løgn, men bare de som er skrevet i Lammets livsbok.
καὶ οὐ μὴ εἰσέλθῃ εἰς αὐτὴν πᾶν κοινὸν καὶ ⸀ποιῶν βδέλυγμα καὶ ψεῦδος, εἰ μὴ οἱ γεγραμμένοι ἐν τῷ βιβλίῳ τῆς ζωῆς τοῦ ἀρνίου.
←→