FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 30

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då Rakel såg at ho ikkje fødde born til Jakob, vart ho sjalu på syster si. Ho sa til Jakob: «Gjev meg born, elles døyr eg!»
Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun sjalu på søsteren sin. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
Då vart Jakob harm på Rakel og sa: «Er eg i Guds stad, han som har nekta deg livsfrukt?»
Da ble Jakob harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted – han som har nektet deg livsfrukt?»
Ho sa: «Sjå, her er trælkvinna mi, Bilha. Gå inn til henne, så ho kan føda på mitt fang, og eg òg kan få born gjennom henne.»
Hun sa: «Her er min trellkvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og også jeg kan få barn ved henne.»
Så gav ho han Bilha, trælkvinna si, til kone, og Jakob gjekk inn til henne.
Så ga hun ham sin trellkvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.
Då sa Rakel: «Gud har dømt i mi sak. Han høyrde røysta mi og gav meg ein son.» Difor kalla ho han Dan.
Da sa Rakel: «Gud har skaffet meg rett. Han har også hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor ga hun ham navnet Dan.
Då sa Rakel: «Guddommelege kampar har eg kjempa med syster mi, og eg har vunne.» Så kalla ho han Naftali.
Da sa Rakel: «Guds kamper har jeg kjempet med søsteren min, og jeg har vunnet.» Så ga hun ham navnet Naftali.
Då Lea såg at ho hadde slutta å føda, tok ho Silpa, trælkvinna si, og gav henne til Jakob som kone.
Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun sin trellkvinne Silpa og ga henne til Jakob som kone.
Silpa, trælkvinna til Lea, fødde ein son til Jakob.
Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob en sønn.
Då sa Lea: «For ei lukke!» Og ho kalla han Gad.
Da sa Lea: «Lykken er kommet!» Og hun ga ham navnet Gad.
Silpa, trælkvinna til Lea, fødde ein andre son til Jakob.
Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob enda en sønn.
Då sa Lea: «Kor lukkeleg eg er! For kvinnene vil kalla meg lukkeleg.» Så kalla ho han Asjer.
Da sa Lea: «Lykkelig er jeg! For kvinnene vil prise meg lykkelig.» Så ga hun ham navnet Asjer.
I kveitehaustinga gjekk Ruben ut og fann kjærleikseple på marka. Han tok dei med til Lea, mor si. Då sa Rakel til Lea: «Gjev meg nokre av kjærleiksepla til son din.»
I hveteinnhøstingens dager gikk Ruben ut og fant alruner på marken. Han brakte dem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg noen av din sønns alruner.»
Rakel sa: «Difor kan han liggja hos deg i natt til gjengjeld for kjærleiksepla til son din.»
Men hun svarte henne: «Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du også ta min sønns alruner?» Rakel sa: «Da får han ligge med deg i natt i bytte mot din sønns alruner.»
Då Jakob kom heim frå marka om kvelden, gjekk Lea ut og møtte han. Ho sa: «Du må koma inn til meg, for eg har leigd deg for kjærleiksepla til son min.» Så låg han hos henne den natta.
Da Jakob kom fra marken om kvelden, gikk Lea ham i møte og sa: «Du skal komme inn til meg, for jeg har leid deg for min sønns alruner.» Og han lå med henne den natten.
Gud høyrde Lea, og ho vart med barn og fødde ein femte son til Jakob.
Gud hørte Lea, og hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
Då sa Lea: «Gud har gjeve meg løna mi fordi eg gav trælkvinna mi til mannen min.» Så kalla ho han Jissakar.
Da sa Lea: «Gud har gitt meg min lønn fordi jeg ga min trellkvinne til mannen min.» Så ga hun ham navnet Jissakar.
Lea vart med barn att og fødde ein sjette son til Jakob.
Lea ble med barn igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
Då sa Lea: «Gud har gjeve meg ei god gåve. No vil mannen min æra meg, for eg har fødd han seks søner.» Så kalla ho han Sebulon.
Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Nå vil mannen min ære meg, for jeg har født ham seks sønner.» Så ga hun ham navnet Sebulon.
Seinare fødde ho ei dotter og kalla henne Dina.
Deretter fødte hun en datter og ga henne navnet Dina.
Ho vart med barn og fødde ein son. Då sa ho: «Gud har teke bort vanæra mi.»
Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam.»
Ho kalla han Josef og sa: «Måtte Herren gje meg endå ein son.»
Hun ga ham navnet Josef og sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn.»
Då Rakel hadde fødd Josef, sa Jakob til Laban: «Lat meg få dra heim til min eigen stad og mitt eige land.
Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mitt eget sted og til mitt eget land.
Gjev meg konene mine og borna mine, som eg har tent deg for, så eg kan dra. Du veit godt korleis eg har arbeidd for deg.»
Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet selv hvordan jeg har tjent deg.»
Laban sa til han: «Om eg har funne nåde for augo dine – eg har merka at Herren har velsigna meg på grunn av deg.»
Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har sett tegn på at Herren har velsignet meg for din skyld.»
Og han sa: «Set opp løna di for meg, så skal eg gje deg henne.»
Og han sa: «Fastsett din lønn, så skal jeg gi deg den.»
Jakob svara: «Du veit sjølv korleis eg har arbeidd for deg, og korleis det har gått med buskapen din hos meg.
Jakob svarte ham: «Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
For det vesle du hadde før eg kom, har auka mykje, og Herren har velsigna deg kvar eg gjekk. Men når skal eg få arbeida for mitt eige hus òg?»
For lite var det du hadde før jeg kom, men det har vokst til en mengde. Herren har velsignet deg overalt hvor jeg har gått. Men når skal jeg også få arbeide for mitt eget hus?»
Han sa: «Kva skal eg gje deg?» Jakob svara: «Du skal ikkje gje meg noko. Om du gjer dette for meg, vil eg igjen gjeta og vakta flokken din:
Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Men hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
Lat meg gå gjennom heile flokken din i dag og skilja ut kvart flekkete og spraglete dyr, kvart mørkfarga lam mellom sauene og dei spraglete og flekkete mellom geitene. Det skal vera løna mi.
Jeg vil i dag gå gjennom hele flokken din og ta ut derfra hvert spraglet og flekkete dyr, hvert mørkt lam blant sauene og de flekkete og spraglede blant geitene. Det skal være min lønn.
Ærlegdomen min skal vitna for meg i framtida. Når du kjem og ser på løna mi, skal alt som ikkje er flekkete eller spraglete mellom geitene eller mørkfarga mellom lamma, reknast som stole av meg.»
Min ærlighet skal vitne for meg i fremtiden, når du kommer og ser etter min lønn: Alt som ikke er spraglet og flekkete blant geitene og mørkt blant lammene, det er stjålet om det er hos meg.»
Laban sa: «Godt, lat det vera som du seier.»
Laban sa: «Godt, la det bli som du sier.»
Men same dagen skilde han ut dei stripete og spraglete bukkane og alle dei flekkete og spraglete geitene, alt som hadde noko kvitt på seg, og alle dei mørke lamma, og gav dei til sønene sine.
Men samme dag skilte han ut de stripete og flekkete geitebukkene og alle de spraglede og flekkete geitene, alt som hadde hvitt på seg, og alle de mørke blant lammene, og ga dem i hendene på sønnene sine.
Han la tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av flokken til Laban.
Han la tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av Labans småfe.
Jakob tok ferske kvistar av poppel, mandel og platan og skar av borken i kvite striper så det kvite på kvistane synte.
Jakob tok seg friske staver av poppel, mandel og platan, og skrelte striper i barken så det hvite treet ble synlig på stavene.
Han sette kvistane han hadde skrelt, i renner og vasskar der dyra kom for å drikka. Han sette dei rett framfor dyra, og dei para seg når dei kom for å drikka.
Han satte stavene han hadde skrellet, i rennene, i vannkarene der småfeet kom for å drikke, rett foran dyrene. Og de paret seg når de kom for å drikke.
Dyra para seg ved kvistane, og dei fødde stripete, flekkete og spraglete ungar.
Småfeet paret seg foran stavene og fødte stripete, spraglede og flekkete avkom.
Jakob skilde ut lamma og lét dyra sjå mot dei stripete og alle dei mørke i flokken til Laban. Han heldt sin eigen flokk for seg sjølv og blanda dei ikkje med dyra til Laban.
Jakob skilte ut lammene, og han vendte småfeets blikk mot de stripete og alle de mørke dyrene i Labans flokk. Slik dannet han sine egne flokker for seg selv og blandet dem ikke med Labans småfe.
Kvar gong dei sterke dyra para seg, la Jakob kvistane i vassrennene framfor dyra så dei para seg ved kvistane.
Hver gang de sterke dyrene skulle pare seg, la Jakob stavene i rennene rett for øynene på småfeet, så de paret seg ved stavene.
Men når dyra var svake, la han dei ikkje dit. Slik vart dei svake dyra Labans og dei sterke Jakobs.
Men når dyrene var svake, la han dem ikke dit. Slik ble de svake Labans og de sterke Jakobs.
Mannen vart overlag rik. Han fekk store flokkar, trælkvinner og trælar, kamelar og esel.
Mannen ble overmåte rik. Han fikk mye småfe, trellkvinner og treller, kameler og esler.
←→