FLOGVIT
Tema
.bible

1. TessalonikerneKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss for å bli igjen i Aten alene.
Difor, då vi ikkje lenger kunne halda det ut, valde vi å bli att i Aten åleine.
Vi sendte Timoteus, vår bror og Guds medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere for deres tros skyld.
Vi sende Timoteus, bror vår og Guds medarbeidar i evangeliet om Kristus, for å styrkja dykk og formana dykk når det gjeld trua dykkar.
Dette for at ingen skulle la seg rokke av disse trengslene. Dere vet jo selv at vi er bestemt til dette.
Dette var for at ingen skulle bli rista av desse trengslene. De veit sjølve at vi er sette til dette.
For da vi var hos dere, sa vi på forhånd at vi kom til å møte trengsler, og slik ble det også, som dere vet.
Då vi var hjå dykk, sa vi dykk på førehand at vi kom til å lida trengsler, og slik gjekk det, som de veit.
Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg bud for å få vite om troen deres, i frykt for at fristeren hadde fristet dere og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
Difor, då eg ikkje lenger kunne halda det ut, sende eg bod for å få vita korleis det stod til med trua dykkar – redd for at fristaren hadde freista dykk, og at strevet vårt skulle vera til fånyttes.
Men nå har Timoteus nettopp kommet tilbake til oss fra dere og brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere alltid har gode minner om oss og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere.
Men no har Timoteus kome tilbake til oss frå dykk og bore fram gledebodskap om trua og kjærleiken dykkar. Han fortalde at de alltid har oss i god minne og lengtar etter å sjå oss, liksom vi lengtar etter dykk.
Derfor, søsken, ble vi trøstet ved dere, midt i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
Difor, sysken, vart vi trøysta av dykk midt i all vår naud og trengsle, på grunn av trua dykkar.
For nå lever vi virkelig, når dere står faste i Herren.
For no lever vi verkeleg, når de står faste i Herren.
Hvilken takk kan vi gi tilbake til Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds ansikt?
Korleis kan vi takka Gud nok for dykk, for all den gleda vi har på grunn av dykk framfor vår Gud?
Natt og dag ber vi på det mest inderlige om å få se dere ansikt til ansikt og få fullføre det som mangler i deres tro.
Natt og dag bed vi inderleg om å få sjå andletet dykkar og bøta på det som manglar i trua dykkar.
Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere.
Må Gud sjølv, vår Far, og vår Herre Jesus gjera vegen bein for oss til dykk.
Og må Herren la dere vokse og flyte over av kjærlighet til hverandre og til alle mennesker, slik vi også har det til dere.
Og må Herren la dykk veksa og ha overflod av kjærleik til kvarandre og til alle, slik vi har til dykk.
Må han styrke deres hjerter, så dere kan stå ulastelige i hellighet for vår Gud og Far, ved vår Herre Jesu gjenkomst med alle sine hellige.
Slik skal han styrkja hjarto dykkar til å vera ulastelege i heilagdom framfor vår Gud og Far, når vår Herre Jesus kjem med alle sine heilage.
←→