FLOGVIT
Tema
.bible

RomerneKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utsatt til Guds evangelium,
Paulus, ein tenar for Kristus Jesus, kalla til apostel og utvald til å forkynna Guds evangelium,
som han på forhånd hadde lovet gjennom sine profeter i de hellige skriftene,
det som han lova på førehand gjennom profetane sine i dei heilage skriftene,
om hans Sønn, som etter kjødet ble født av Davids ætt,
om Son hans, som etter kjøtet stammar frå Davids ætt,
og som ble innsatt som Guds Sønn i kraft etter hellighetens Ånd ved oppstandelsen fra de døde: Jesus Kristus, vår Herre.
og som ved heilagdoms Ande vart innsett som Guds Son med kraft gjennom oppstoda frå dei døde, Jesus Kristus, vår Herre.
Ved ham har vi fått nåde og aposteloppdrag for å føre mennesker av alle folkeslag til troens lydighet for hans navns skyld.
Gjennom han har vi fått nåde og apostelteneste, så folk av alle folkeslag skal koma til lydnad i tru for hans namn si skuld.
Blant dem er også dere, som er kalt av Jesus Kristus.
Mellom dei er òg de, de som er kalla av Jesus Kristus.
Til alle dere i Roma som er elsket av Gud og kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Til alle i Roma som er elska av Gud og kalla til å vera heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Først vil jeg takke min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi troen deres blir forkynt i hele verden.
Først av alt takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, fordi trua dykkar er kjend i heile verda.
For Gud, som jeg tjener i min ånd gjennom evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg stadig nevner dere
For Gud, som eg tener i ånda mi ved evangeliet om Son hans, er mitt vitne på at eg utan opphald kjem dykk i hug
i alle mine bønner, og ber om at det endelig må lykkes meg ved Guds vilje å komme til dere.
i alle bønene mine, og eg bed om at eg endeleg ein gong må få høve til å koma til dykk, om det er Guds vilje.
For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere del i en åndelig nådegave, så dere kan bli styrket,
For eg lengtar etter å sjå dykk, så eg kan dela ei åndeleg nådegåve med dykk, så de kan verta styrkte,
det vil si at vi gjensidig kan bli oppmuntret blant dere ved hverandres tro, både deres og min.
det vil seia at vi saman kan verta oppmuntra ved den trua vi har, de og eg.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Mange ganger har jeg satt meg fore å komme til dere, men har blitt hindret helt til nå. Jeg ønsker å høste frukt også blant dere, slik som blant de andre folkeslagene.
Eg vil at de skal vita, sysken, at eg ofte har tenkt å koma til dykk, men har vorte hindra heilt til no. Eg ville gjerne hausta noko frukt mellom dykk òg, slik som mellom dei andre folkeslaga.
Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvitende.
Eg står i gjeld både til grekarar og barbarar, både til vise og uvise.
Derfor er jeg ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
Difor er eg, så langt det står til meg, ivrig etter å forkynna evangeliet òg for dykk som er i Roma.
For jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker.
For eg skjemmest ikkje over evangeliet, for det er Guds kraft til frelse for kvar den som trur, for jøde først og så for grekar.
For i evangeliet åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro, som det står skrevet: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
For i det vert Guds rettferd openberra frå tru til tru, som det står skrive: «Den rettferdige skal leva ved tru.»
For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.
For Guds vreide vert openberra frå himmelen over all gudløyse og urett hjå menneske som held sanninga nede i urett.
For det som kan kjennes om Gud, er synlig blant dem, fordi Gud har åpenbart det for dem.
For det ein kan vita om Gud, ligg ope for dei, Gud har sjølv openberra det for dei.
For hans usynlige egenskaper, både hans evige kraft og guddommelige natur, har vært synlige siden verdens skapelse og kan erkjennes gjennom det han har skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
For det usynlege ved han, både hans evige kraft og hans guddomlege natur, har vore synleg sidan verda vart skapt, og vert oppfatta gjennom det som er skapt. Difor har dei ikkje noko å orsaka seg med.
For selv om de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For endå dei kjende Gud, æra dei han ikkje som Gud og takka han ikkje. Dei vart tomme i tankane sine, og det uforstandige hjartet deira vart formørkt.
De påsto å være vise, men ble dårer.
Dei sa dei var vise, men vart dårar.
De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
Dei bytte bort herlegdomen til den uforgjengelege Gud med bilete som likna forgjengelege menneske, fuglar, firføtte dyr og krypdyr.
Derfor overga Gud dem til urenhet gjennom hjertenes lyster, slik at de vanæret kroppene sine seg imellom.
Difor overgav Gud dei til ureine lyster i hjarto deira, så dei vanæra kroppane sine med kvarandre.
De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilba og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
Dei bytte ut Guds sanning med lygn, og tilbad og tente skapningen framfor Skaparen, han som er velsigna i all æve. Amen.
Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samlivet med det som er mot naturen.
Difor overgav Gud dei til vanærande lidenskapar. Kvinnene deira bytte bort det naturlege samlivet med det unaturlege.
På samme måte forlot mennene det naturlige samlivet med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn gjorde skamløse handlinger med menn og fikk i seg selv den straffen de fortjente for sin villfarelse.
På same vis gjekk mennene bort frå det naturlege samlivet med kvinna og brann av lyst etter kvarandre. Menn dreiv skammelege ting med menn, og fekk den straffa dei fortente for villfaringa si.
Og siden de ikke fant det verdt å ha Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør det som ikke sømmer seg.
Og sidan dei ikkje fann det verdt å eiga kunnskap om Gud, overgav Gud dei til eit udugande sinn, så dei gjer det som ikkje sømer seg.
De er fulle av all slags urettferdighet, ondskap, grådighet og sletthet. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De er sladdrere,
Dei er fulle av all slags urett, vondskap, griskheit og låkheit, fulle av misunning, mord, strid, svik og vondvilje. Dei er sladrehankar,
baktalere, gudshatere, voldsmenn, hovmodige, skrythalser, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre,
baktalarar, gudsfiendtlege, valdelege, hovmodige, skrytande, oppfinnsame til det vonde og ulydige mot foreldra sine.
uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet og uten barmhjertighet.
Dei er utan forstand, upålitelege, utan naturleg kjærleik og utan miskunn.
De kjenner godt til Guds rettferdige dom om at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare dette selv, men gir også sin tilslutning til andre som gjør det.
Dei veit godt om Guds rettferdige dom, at dei som gjer slikt, fortener døden. Likevel gjer dei det ikkje berre sjølve, men dei gjev òg si tilslutning til andre som gjer det.
←→