Han gjorde det som var vondt i Herrens auge. Han følgde syndene til Jeroboam, son til Nebat, han som fekk Israel til å synda. Han vende ikkje om frå dei.
nbHan gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene til Jeroboam, Nebats sønn, han som fikk Israel til å synde. Han vendte seg ikke bort fra dem.
Likevel vende dei ikkje om frå syndene til Jeroboams hus, han som fekk Israel til å synda. Dei heldt fram med dei. Og Asjera-stolpen vart ståande i Samaria.
nbMen de vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboams hus, han som fikk Israel til å synde. De fortsatte å vandre i dem, og Asjera-stolpen ble også stående i Samaria.
For det var ikkje meir att av hæren til Joakas enn femti ryttarar, ti stridsvogner og ti tusen fotfolk. Kongen av Aram hadde øydelagt dei og gjort dei til støv som ein trakkar på.
nbFor Arams konge hadde ikke latt Joakas beholde mer folk enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk, for han hadde tilintetgjort dem og gjort dem til støv som treskes.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge. Han vende ikkje om frå nokon av syndene til Jeroboam, son til Nebat, han som fekk Israel til å synda. Han heldt fram med dei.
nbHan gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av syndene til Jeroboam, Nebats sønn, han som fikk Israel til å synde. Han vandret i dem.
Det som elles er å fortelja om Joasj, alt han gjorde og heltedådane hans, då han stridde mot Amasja, kongen av Juda, er skrive i krønikeboka til kongane i Israel.
nbResten av fortellingene om Joasj, alt han gjorde og hans storverk da han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?
Elisja var sjuk med den sjukdomen han skulle døy av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til han, gret over han og sa: «Far min, far min! Israels vogner og ryttarar!»
nbElisja var blitt syk av den sykdommen han skulle dø av. Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og ryttere!»
Så sa han: «Opna vindauget mot aust!» Han opna det, og Elisja sa: «Skyt!» Han skaut. Då sa Elisja: «Ein sigerspil frå Herren! Ein sigerspil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til dei er heilt utsletta.»
nbSå sa han: «Åpne vinduet mot øst.» Han åpnet det, og Elisja sa: «Skyt!» Han skjøt, og Elisja sa: «En seierspil fra Herren! En seierspil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til de er tilintetgjort.»
Då vart gudsmannen harm på han og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks gonger! Då hadde du slått Aram til dei var heilt utsletta. Men no skal du berre slå Aram tre gonger.»
nbDa ble gudsmannen vred på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått Aram til de var tilintetgjort. Men nå skal du bare slå Aram tre ganger.»
Ein gong dei var i ferd med å gravleggja ein mann, såg dei ein slik røvarflokk. Då kasta dei mannen ned i grava til Elisja. Med ein gong mannen kom borti beina til Elisja, vart han levande att og reiste seg opp på føtene.
nbEn gang mens de var i ferd med å begrave en mann, fikk de øye på en slik bande. De kastet mannen ned i Elisjas grav. Da mannen kom ned og berørte Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.
Men Herren var nådig mot dei og viste miskunn mot dei. Han vende seg til dei på grunn av pakta si med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikkje øydeleggja dei og hadde ikkje til no støytt dei bort frå andletet sitt.
nbMen Herren var dem nådig og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke støtt dem bort fra sitt åsyn til denne dag.
Joasj, son til Joakas, tok tilbake frå Ben-Hadad, son til Hasael, dei byane som han hadde teke frå Joakas, far hans, i krig. Tre gonger slo Joasj han og tok tilbake dei israelittiske byane.
nbDa tok Joasj, sønn av Joakas, tilbake fra Ben-Hadad, sønn av Hasael, de byene han hadde tatt fra hans far Joakas i krig. Tre ganger slo Joasj ham og tok tilbake Israels byer.