FLOGVIT
.bible

2. KongebokKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Manasse var tolv år gammal då han vart konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Mor hans heitte Hefsiba.
Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefsiba.
Han gjorde det som var vondt i HERREN sine auge, etter dei avskyelege skikkane til dei folkeslaga som HERREN hadde drive ut føre israelittane.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikkene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
Han bygde opp att offerhaugane som Hiskia, far hans, hadde øydelagt. Han reiste altar for Baal og laga ei Asjera-stolpe, slik som Akab, kongen i Israel, hadde gjort. Han bøygde seg for heile himmelens hær og tente dei.
Han bygde opp igjen offerhøydene som hans far Hiskia hadde ødelagt. Han reiste altere for Ba'al og laget en Asjera-stolpe, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hær og tjente dem.
Han bygde altar i HERREN sitt hus, der HERREN hadde sagt: «I Jerusalem vil eg la namnet mitt bu.»
Han bygde altere i Herrens hus, det stedet hvor Herren hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.»
Han bygde altar for heile himmelens hær i begge føregardane til HERREN sitt hus.
Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.
Han lét son sin gå gjennom elden, dreiv med spådomskunst og teikntolking, og han rådførte seg med dødemanarar og spåmenn. Han gjorde mykje som var vondt i HERREN sine auge, så han harma han.
Han lot sin sønn gå gjennom ilden, drev med spådomskunst og varseltydning, og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme.
Han sette opp Asjera-biletet som han hadde laga, i det huset der HERREN hadde sagt til David og til Salomo, son hans: «I dette huset og i Jerusalem, som eg har valt ut mellom alle Israel sine stammar, vil eg la namnet mitt bu for alltid.»
Han satte Asjera-bildet han hadde laget, i huset som Herren hadde talt om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo for evig.
«Eg vil ikkje lenger la Israel flakka bort frå den jorda eg gav til fedrane deira, så sant dei held seg til alt det eg har bode dei, og heile lova som tenaren min Moses gav dei.»
Jeg vil ikke mer la Israel vandre bort fra det landet jeg ga deres fedre – så sant de holder seg til alt jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses ga dem.»
Men dei høyrde ikkje. Manasse førte dei på avvegar, så dei gjorde meir vondt enn dei folkeslaga HERREN hadde utsletta føre israelittane.
Men de ville ikke høre. Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene Herren hadde utryddet for Israels barn.
Då tala HERREN gjennom tenarane sine, profetane, og sa:
Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene og sa:
«Fordi Manasse, kongen i Juda, har gjort desse avskyelege tinga og handla verre enn alt det amorittane før han gjorde, og fordi han også har fått Juda til å synda med avgudane sine –
«Fordi Manasse, Judas konge, har gjort disse avskyelighetene og handlet verre enn alt amorittene før ham gjorde, og har fått også Juda til å synde med sine avgudsbilder –
– difor seier HERREN, Israels Gud: Sjå, eg fører ulukke over Jerusalem og Juda, så det skal ringja i begge øyro på alle som høyrer om det.
derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg bringer en ulykke over Jerusalem og Juda som skal få begge ørene til å ringe på hver den som hører om det.
Eg vil leggja same målesnora over Jerusalem som over Samaria, og same loddsnora som over Akabs hus. Eg vil tørka ut Jerusalem som ein tørkar ut eit fat – ein tørkar det ut og snur det på hovudet.
Jeg vil tørke ut Jerusalem som en tørker ut et fat – tørker det rent og snur det opp ned.
Eg vil forkasta det som er att av arven min og gje dei i hendene på fiendane deira. Dei skal verta til rov og hærfang for alle fiendane sine,
Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på fiendene deres. De skal bli til rov og plyndring for alle sine fiender,
fordi dei har gjort det som er vondt i mine auge, og har harma meg heilt frå den dagen fedrane deira drog ut frå Egypt og fram til denne dag.»
fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og vakt min harme fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt og helt til denne dag.»
Manasse auste også ut svært mykje uskuldig blod, til han hadde fylt Jerusalem frå ende til annan – i tillegg til den synda han fekk Juda til å gjera, så dei gjorde det som var vondt i HERREN sine auge.
Manasse utøste også uskyldig blod i store mengder, helt til han fylte Jerusalem fra ende til annen – i tillegg til den synden han fikk Juda til å begå ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
Resten av historia om Manasse, alt han gjorde og synda han gjorde, er skrive i krønikeboka til Juda-kongane.
Det som ellers er å fortelle om Manasse, om alt han gjorde og synden han begikk, er skrevet i krønikeboken for Judas konger.
Manasse gjekk til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd i hagen ved huset sitt, i Ussa-hagen. Amon, son hans, vart konge etter han.
Manasse la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i hagen ved sitt hus, i Ussas hage. Hans sønn Amon ble konge etter ham.
Amon var tjueto år gammal då han vart konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Mor hans heitte Mesullemet, dotter til Harus frå Jotba.
Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem. Hans mor het Mesullemet, datter av Haruts fra Jotba.
Han gjorde det som var vondt i HERREN sine auge, slik som Manasse, far hans, hadde gjort.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort.
Han gjekk på same vegen som far hans hadde gått. Han tente dei same avgudane som far hans hadde tent, og bøygde seg for dei.
Han vandret på alle de veier hans far hadde vandret. Han tjente avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem.
Han forlét HERREN, gudomen til fedrane sine, og gjekk ikkje på HERREN sin veg.
Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
Tenarane til Amon svor seg saman mot han og drap kongen i huset hans.
Amons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans eget hus.
Men folket i landet slo i hel alle dei som hadde svore seg saman mot kong Amon. Så gjorde folket i landet Josjia, son hans, til konge etter han.
Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Så gjorde folket i landet hans sønn Josjia til konge etter ham.
Resten av historia om Amon og det han gjorde, er skrive i krønikeboka til Juda-kongane.
Det som ellers er å fortelle om Amon og det han gjorde, er skrevet i krønikeboken for Judas konger.
Dei gravla han i grava hans i Ussa-hagen. Josjia, son hans, vart konge etter han.
Han ble gravlagt i sin grav i Ussas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham.
←→