2. KongebokKapittel 9

Profeten Elisja kalla til seg ein av profetlærlingane og sa til han: «Fest beltet om livet, ta denne oljekrukka med deg og gå til Ramot i Gilead.
Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa til ham: «Bind opp kappen om livet, ta denne oljeflasken med deg og gå til Ramot i Gilead.
Når du kjem dit, skal du finna Jehu, son til Josjafat, son til Nimsji. Gå inn og få han til å reisa seg frå brørne sine, og før han inn i det innerste rommet.
Når du kommer dit, skal du finne Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine, og før ham inn i det innerste rommet.
Ta så oljekrukka og hell olje over hovudet hans og sei: 'Så seier Herren: Eg har salva deg til konge over Israel.' Opna så døra og røm, ikkje vent!»
Ta så oljeflasken og hell oljen over hodet hans og si: Så sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel. Åpne så døren og flykt uten å nøle.»
Så gjekk den unge mannen, profetlærlingen, til Ramot i Gilead.
Den unge mannen, profetdisippelen, dro til Ramot i Gilead.
Då han kom dit, sat hærførarane der. Han sa: «Eg har eit ord til deg, hærførar.» Jehu spurde: «Til kven av oss?» Han svara: «Til deg, hærførar.»
Da han kom dit, satt hærførerne samlet. Han sa: «Jeg har et ord til deg, hærfører.» Jehu spurte: «Til hvem av oss?» Han svarte: «Til deg, hærfører.»
Då reiste Jehu seg og gjekk inn i huset. Profetlærlingen helte olje over hovudet hans og sa til han: «Så seier Herren, Israels Gud: Eg har salva deg til konge over Herrens folk, over Israel.
Da reiste han seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salver deg til konge over Herrens folk, over Israel.
Du skal slå ned huset til Akab, herren din, så eg kan hemna blodet til tenarane mine profetane og blodet til alle Herrens tenarar som Jesabel har drepe.
Du skal slå ned din herre Akabs hus, og jeg skal hevne blodet til mine tjenere profetene og blodet til alle Herrens tjenere som Jesabel har utøst.
Heile Akabs hus skal gå til grunne. Eg skal rydda ut frå Akab kvart einaste mannfolk i Israel, både ufri og fri.
Hele Akabs hus skal gå til grunne. Jeg skal utrydde av Akabs ætt hver mann i Israel, både slave og fri.
Eg skal gjera med Akabs hus som eg gjorde med huset til Jeroboam, son til Nebat, og med huset til Basja, son til Ahia.
Jeg skal gjøre Akabs hus som Jeroboams, Nebats sønns hus, og som Baasjas, Akias sønns hus.
Jesabel skal hundane eta opp på jordstykket i Jisreel, og ingen skal gravleggja henne.» Så opna han døra og rømde.
Jesabel skal hundene ete på Jisreel-marken, og ingen skal begrave henne.» Så åpnet han døren og flyktet.
Då Jehu kom ut til tenarane til herren sin, spurde dei han: «Er alt vel? Kvifor kom denne galne mannen til deg?» Han svara dei: «De kjenner vel mannen og pratet hans.»
Da Jehu kom ut til sin herres tjenere, spurte de ham: «Er alt vel? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte dem: «Dere kjenner mannen og hans tale.»
Dei sa: «Det er ikkje sant! Fortel oss det!» Då sa han: «Så og så sa han til meg: 'Så seier Herren: Eg har salva deg til konge over Israel.'»
De sa: «Det er løgn! Fortell oss det!» Da sa han: «Slik og slik talte han til meg og sa: Så sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel.»
Då skunda dei seg og tok kvar si kappe og la under han på trappetrinna. Så bles dei i horn og ropa: «Jehu er konge!»
Da skyndte de seg, og hver tok sin kappe og la den under ham på trappetrinnene. De blåste i horn og ropte: «Jehu er konge!»
Slik gjorde Jehu, son til Josjafat, son til Nimsji, opprør mot Joram. Joram hadde halde vakt i Ramot i Gilead, han og heile Israel, mot Hasael, kongen av Aram.
Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, seg mot Joram. Joram hadde holdt vakt i Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, kongen av Aram.
Men kong Joram hadde vendt attende til Jisreel for å lækjast av såra som aramarane hadde påført han då han kjempa mot Hasael, kongen av Aram. Jehu sa: «Om de er samde, så la ingen rømling sleppa ut av byen for å gå og fortelja det i Jisreel.»
Men kong Joram hadde vendt tilbake for å la seg lege i Jisreel for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Jehu sa: «Om dere vil, så la ingen slippe ut av byen for å bringe bud til Jisreel.»
Så steig Jehu opp i vogna og drog til Jisreel, for Joram låg sjuk der. Også Ahasja, kongen av Juda, hadde kome ned for å sjå til Joram.
Så kjørte Jehu av sted mot Jisreel, for Joram lå syk der. Akasja, Judas konge, var kommet ned for å se til Joram.
Vakta som stod på tårnet i Jisreel, såg flokken til Jehu koma og sa: «Eg ser ein flokk!» Joram sa: «Send ein ryttar til å møta dei og spørja: 'Er alt vel?'»
Vakten som sto på tårnet i Jisreel, så Jehus følge komme og sa: «Jeg ser et følge.» Da sa Joram: «Send en rytter for å møte dem og spørre: Er alt vel?»
Så reid ein ryttar ut for å møta han og sa: «Så seier kongen: Er alt vel?» Jehu svara: «Kva har du med fred å gjera? Sving om og følg meg!» Vakta melde: «Bodet kom fram til dei, men han kjem ikkje attende.»
Rytteren red ham i møte og sa: «Så sier kongen: Er alt vel?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg etter meg!» Vakten meldte: «Budbæreren har nådd dem, men han kommer ikke tilbake.»
Då sende han ut ein annan ryttar. Han kom til dei og sa: «Så seier kongen: Er alt vel?» Jehu svara: «Kva har du med fred å gjera? Sving om og følg meg!»
Da sendte han en annen rytter. Han kom til dem og sa: «Så sier kongen: Er alt vel?» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Vend om og følg etter meg!»
Vakta melde: «Han kom fram til dei, men han kjem ikkje attende. Og køyringa liknar køyringa til Jehu, son til Nimsji, for han køyrer som ein galning.»
Vakten meldte: «Han har nådd dem, men han kommer ikke tilbake. Og kjøremåten ligner Jehus, Nimsjis sønns kjøremåte, for han kjører som en gal mann.»
Då sa Joram: «Spenn for!» Dei spente for vogna hans. Så drog Joram, kongen av Israel, og Ahasja, kongen av Juda, ut, kvar i si vogn. Dei drog ut for å møta Jehu og fann han på jordstykket til jisreeliten Nabot.
Da sa Joram: «Spenn for!» De spente for vognen hans. Så dro Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu, og de traff ham på Nabots jordstykke i Jisreel.
Då Joram såg Jehu, spurde han: «Er alt vel, Jehu?» Han svara: «Korleis kan alt vera vel så lenge mora di Jesabel driv på med all sin hordom og trolldom?»
Da Joram fikk øye på Jehu, spurte han: «Er alt vel, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan alt være vel så lenge din mor Jesabels horeri og trolldom fortsetter?»
Joram svingte hendene rundt og rømde, og han ropa til Ahasja: «Svik, Ahasja!»
Da snudde Joram og flyktet, og han ropte til Akasja: «Forræderi, Akasja!»
Men Jehu spente bogen med full kraft og skaut Joram mellom armane så pila gjekk ut gjennom hjartet hans, og han seig saman i vogna si.
Men Jehu grep buen og traff Joram mellom armene, så pilen gikk ut gjennom hjertet. Han segnet ned i vognen sin.
Jehu sa til Bidkar, adjutanten sin: «Ta han og kast han på jordstykket til jisreeliten Nabot! For hugs korleis eg og du rei saman bak Akab, far hans, då Herren lyste denne dommen over han:
Jehu sa til Bidkar, sin adjutant: «Løft ham opp og kast ham på Nabots jordstykke, jisreelittens. Husk at da jeg og du red side om side bak hans far Akab, uttalte Herren denne dommen over ham:
'Sanneleg, blodet til Nabot og sønene hans såg eg i går, seier Herren, og eg skal gje deg att på dette jordstykket, seier Herren.' Ta han no og kast han på jordstykket, etter Herrens ord.»
Sannelig, blodet til Nabot og hans sønner så jeg i går, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg på dette jordstykket, sier Herren. Løft ham nå opp og kast ham på jordstykket, etter Herrens ord.»
Då Ahasja, kongen av Juda, såg dette, rømde han mot Bet-Haggan. Men Jehu sette etter han og sa: «Slå han òg ned i vogna!» Dei skaut han i Gur-kleiva ved Jibleam. Han rømde til Megiddo og døydde der.
Da Akasja, Judas konge, så dette, flyktet han mot Bet-Haggan. Men Jehu forfulgte ham og sa: «Slå også ham ned!» De såret ham i vognen ved Gur-bakken ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.
Tenarane hans førte han med vogn til Jerusalem og gravla han i grava hans hjå fedrane i Davidsbyen.
Tjenerne hans førte ham med vogn til Jerusalem og begravde ham i hans grav hos hans fedre i Davids by.
I det ellevte året til Joram, son til Akab, vart Ahasja konge over Juda.
I det ellevte året av Jorams, Akabs sønns regjeringstid var det at Akasja ble konge over Juda.
Då Jehu kom til Jisreel og Jesabel fekk høyra det, sminka ho auga sine, stelte håret og såg ut gjennom vindauga.
Da Jehu kom til Jisreel og Jesabel hørte det, sminket hun øynene med svart sminke, ordnet håret sitt og så ut gjennom vinduet.
Då Jehu kom inn gjennom porten, sa ho: «Er alt vel, Simri, du som slo i hel herren din?»
Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: «Er alt vel, du Simri som slo i hjel din herre?»
Han løfta blikket mot vindauga og sa: «Kven held med meg? Kven?» To eller tre hoffmenn såg ned på han.
Han løftet blikket mot vinduet og sa: «Hvem er på min side? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned mot ham.
Han sa: «Kast henne ned!» Dei kasta henne ned, og blodet hennar spruta på veggen og på hestane, og dei trakka henne ned.
Han sa: «Kast henne ned!» De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de tråkket henne ned.
Så gjekk han inn og åt og drakk. Deretter sa han: «Sjå etter denne forbanna kvinna og gravlegg henne, for ho er dotter til ein konge.»
Han gikk inn og spiste og drakk. Så sa han: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»
Dei gjekk for å gravleggja henne, men dei fann ikkje anna av henne enn hovudskallen, føtene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
Dei kom attende og fortalde han det. Då sa han: «Dette er Herrens ord, som han tala gjennom tenaren sin, tisbitten Elia: 'På jordstykket i Jisreel skal hundane eta kjøtet til Jesabel.
De kom tilbake og fortalte ham det. Han sa: «Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels mark skal hundene ete Jesabels kjøtt.
Og liket til Jesabel skal bli som møkk på marka på jordstykket i Jisreel, så ingen kan seia: Dette er Jesabel.'»
Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisreel, så ingen kan si: Dette er Jesabel.»