FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 26

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hele Judas folk tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i hans far Amasjas sted.
Det var han som bygde opp Elat og vant den tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.
Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde forstand på Guds syner. Og så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha fremgang.
Han dro ut og førte krig mot filisterne. Han rev ned murene i Gat, Jabne og Asjdod, og bygde byer i Asjdod-området og blant filisterne.
Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.
Ammonittene betalte skatt til Ussia, og hans ry nådde helt til grensen mot Egypt, for han ble overmåte mektig.
Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved vinkelen i muren, og han befestet dem.
Han bygde også tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde store buskaper både i lavlandet og på sletten. Han hadde bønder og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden.
Ussia hadde en hær av stridsdyktige menn som dro ut i kamp, avdeling for avdeling, mønstret av skriveren Jeiel og tilsynsmannen Maaseja under ledelse av Hananja, en av kongens øverste.
Det samlede antall familieoverhoder blant de tapre krigerne var to tusen seks hundre.
Under deres kommando stod en hærstyrke på tre hundre og sju tusen fem hundre mann, som kjempet med stor kraft og hjalp kongen mot fienden.
Ussia utstyrte hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.
I Jerusalem lot han bygge krigsredskaper som var oppfunnet av kloke menn, og som skulle stå på tårnene og hjørnene for å skyte piler og store steiner. Hans ry spredte seg vidt omkring, for han fikk underfullt stor hjelp til han ble mektig.
Men da han var blitt mektig, ble hjertet hans hovmodig, så han handlet til sin egen undergang. Han var troløs mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
Men presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
De stilte seg opp mot kong Ussia og sa til ham: «Det er ikke din oppgave, Ussia, å brenne røkelse for Herren! Det tilhører prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har vært troløs, og dette vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud.»
Da ble Ussia rasende. Han hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Og mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten ut i pannen hans, rett foran prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å få ham ut derfra, og han selv hastet mot utgangen, for Herren hadde slått ham.
Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam styrte kongens hus og dømte folket i landet.
Resten av historien om Ussia, fra først til sist, er skrevet ned av profeten Jesaja, sønn av Amots.
Ussia la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: «Han er spedalsk.» Og hans sønn Jotam ble konge i hans sted.
←→