2. KrønikebokKapittel 9

Dronningen av Saba hørte ryktet om Salomo, og hun kom til Jerusalem for å prøve ham med gåter. Hun kom med et veldig stort følge, med kameler som bar krydder, gull i mengder og edle steiner. Hun kom til Salomo og talte med ham om alt som lå henne på hjertet.
Salomo ga henne svar på alle spørsmålene hennes. Ingenting var skjult for Salomo som han ikke kunne forklare henne.
Da dronningen av Saba så Salomos visdom og huset han hadde bygd,
maten på hans bord, hvordan tjenerne satt, hvordan oppasserne stod og klærne de bar, munnskjenkene hans og deres drakter, og oppgangen han brukte opp til Herrens hus – da mistet hun pusten.
Hun sa til kongen: «Det var sant, det jeg hørte i mitt land om dine ord og din visdom.
Jeg trodde ikke på det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Og se, ikke engang halvparten av din store visdom var blitt fortalt meg. Du overgår det ryktet jeg hadde hørt.
Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne dine som alltid står for ditt ansikt og hører din visdom.
Lovet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil la det bestå til evig tid, har han satt deg til konge over dem for å utøve rett og rettferdighet.»
Hun ga kongen ett hundre og tjue talenter gull, krydder i store mengder og edle steiner. Det har aldri vært slike krydder som dem dronningen av Saba ga til kong Salomo.
Også Hurams tjenere og Salomos tjenere, som hentet gull fra Ofir, brakte med seg algumtre og edle steiner.
Kongen laget trapper av algumtreet til Herrens hus og til kongens hus, og sitarer og harper til sangerne. Noe slikt var ikke sett før i Juda land.
Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket seg og ba om, i tillegg til det hun hadde brakt til kongen. Så vendte hun tilbake og dro til sitt land, hun og hennes tjenere.
Vekten av gullet som kom inn til Salomo i løpet av ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter gull,
foruten det som handelsreisende og kjøpmenn brakte inn. Også alle kongene i Arabia og statholderne i landet brakte gull og sølv til Salomo.
Kong Salomo laget to hundre store skjold av uthamret gull. Seks hundre gullstykker uthamret gull gikk med til hvert skjold.
Han laget også tre hundre små skjold av uthamret gull. Tre hundre sekel gull gikk med til hvert skjold. Kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
Kongen laget også en stor trone av elfenben og kledde den med rent gull.
Tronen hadde seks trinn og en fotskammel av gull som var festet til den. Det var armlener på begge sider av setet, og to løver stod ved siden av armlenene.
Tolv løver stod der på de seks trinnene, på begge sider. Noe slikt var aldri blitt laget for noe annet kongerike.
Alle kong Salomos drikkebegre var av gull, og alle kar i Libanon-skoghuset var av fint gull. Sølv ble ikke regnet for noe i Salomos dager.
For kongen hadde skip som seilte til Tarsis sammen med Hurams tjenere. Én gang hvert tredje år kom Tarsis-skipene inn, lastet med gull og sølv, elfenben, aper og påfugler.
Kong Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom.
Alle jordens konger søkte å møte Salomo for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
Hver av dem brakte sin gave: sølvkar og gullkar, klær, våpen, krydder, hester og muldyr, år etter år.
Salomo hadde fire tusen stallplasser for hester og vogner, og tolv tusen ryttere. Dem plasserte han i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
Han hersket over alle kongene fra elven til filisternes land og helt til Egypts grense.
Kongen gjorde sølvet like vanlig som stein i Jerusalem, og sedertre like vanlig som morbærfiken i lavlandet.
Hester ble ført inn til Salomo fra Egypt og fra alle andre land.
Resten av Salomos gjerninger, de første og de siste, er de ikke skrevet i profeten Natans krønike, i sjilonitten Ahias profeti og i seeren Jedos syner om Jeroboam, Nebats sønn?
Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel i førti år.
Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.