FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 34

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josjia var åtte år gamal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i trettiein år.
Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.
Han gjorde det som var rett i HERRENs augo, og gjekk på vegane til David, far sin. Han veik ikkje av, korkje til høgre eller venstre.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier. Han vek ikke av, verken til høyre eller til venstre.
I det åttande året han var konge, medan han enno var ung, tok han til å søkja Davids Gud, far sin Gud. Og i det tolvte året tok han til å reinsa Juda og Jerusalem for offerhaugane, Asjera-stolpane, dei utskorne bileta og dei støypte bileta.
I sitt åttende regjeringsår, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I sitt tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-stolpene, de utskårne bildene og de støpte bildene.
Dei reiv ned altara for Baal-gudane framfor han, og røykjelsesaltara som stod oppå dei, hogg han ned. Asjera-stolpane, dei utskorne bileta og dei støypte bileta knuste han og mol dei til støv, og strødde det over gravene til dei som hadde ofra til dei.
De rev ned Ba'al-altrene i hans nærvær, og røkelsesaltrene som sto over dem, hogg han ned.
Beina til prestane brende han på altara deira, og såleis reinsa han Juda og Jerusalem.
Knoklene av prestene brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem.
I byane i Manasse, Efraim og Simeon, heilt til Naftali, i ruinane deira rundt omkring,
Også i byene i Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali, blant ruinene deres rundt omkring, gjorde han det samme.
reiv han ned altara og Asjera-stolpane, og knuste dei utskorne bileta til støv. Alle røykjelsesaltara hogg han ned i heile Israels land. Så vende han attende til Jerusalem.
Han rev ned altrene, slo Asjera-stolpene og de utskårne bildene i småbiter, og hogg ned alle røkelsesaltrene i hele Israels land. Så vendte han tilbake til Jerusalem.
I det attande året han var konge, då han skulle reinsa landet og tempelet, sende han Sjafan, son til Asalja, og Maaseja, styraren over byen, og Joah, son til Joahas, kanslaren, for å reparera huset til Herren, sin Gud.
I sitt attende regjeringsår, mens han renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, og Maaseja, byhøvdingen, og Joah, sønn av Joakas, kansleren, for å sette i stand Herrens, sin Guds hus.
Dei kom til øvstepresten Hilkia og gav han pengane som var førte til Guds hus, som levittane, dørvaktarane, hadde samla inn frå Manasse og Efraim og frå heile resten av Israel og frå heile Juda og Benjamin. Så vende dei attende til Jerusalem.
De kom til øverstepresten Hilkia og overleverte pengene som var brakt til Guds hus – dem som levittene, vokterne ved dørtersklene, hadde samlet inn fra Manasse og Efraim og fra hele resten av Israel, og fra hele Juda og Benjamin – og de vendte tilbake til Jerusalem.
Dei gav pengane til arbeidsleiarane som hadde tilsyn med Herrens hus, og dei gav dei til arbeidarane som arbeidde i Herrens hus med å reparera og setja i stand huset.
De ga pengene til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus, og de ga dem til arbeiderne som arbeidet i Herrens hus for å utbedre og sette huset i stand.
Dei gav dei til tømrarane og bygningsmennene, så dei kunne kjøpa hoggen stein og tømmer til bindingsverket og til bjelkane i husa som Juda-kongane hadde late forfalla.
De ga dem til tømmermennene og bygningsarbeiderne til å kjøpe hoggen stein og tømmer til bindingsbjelkene og til å legge tak på bygningene som Judas konger hadde latt forfalle.
Mennene utførte arbeidet trufast. Over dei var sett som tilsynsmenn Jahat og Obadja, levittar av Merari-ætta, og Sakarja og Mesjullam av Kehat-ætta, til å leia arbeidet. Levittane var alle kunnige med musikkinstrument.
Mennene utførte arbeidet med troskap. Over dem var satt Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av Kehats sønner, til å lede arbeidet. Levittene, alle som var kyndige med musikkinstrumenter,
Dei hadde tilsyn med berrarane og leidde alle som gjorde arbeid av kvart slag. Av levittane var nokre skrivarar, oppsynsmenn og portvaktarar.
hadde tilsyn med bærerne og ledet alle som utførte arbeid av alle slag. Blant levittene var det også skrivere, tilsynsmenn og portvakter.
Då dei tok ut pengane som var førte til Herrens hus, fann presten Hilkia Herrens lovbok, gjeven gjennom Moses.
Da de tok ut pengene som var brakt til Herrens hus, fant presten Hilkia Herrens lovbok, gitt ved Moses.
Då tok Hilkia til orde og sa til skrivaren Sjafan: «Eg har funne lovboka i Herrens hus.» Og Hilkia gav boka til Sjafan.
Hilkia tok til orde og sa til skriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan.
Sjafan bar boka til kongen og melde vidare til kongen: «Alt det som tenarane dine har fått ansvar for, det gjer dei.
Sjafan brakte boken til kongen og avla samtidig rapport til kongen: «Alt som dine tjenere har fått i oppdrag, det gjør de.
Dei har teke ut pengane som fanst i Herrens hus, og gjeve dei til tilsynsmennene og til arbeidarane.»
De har tømt ut pengene som fantes i Herrens hus, og gitt dem til tilsynsmennene og arbeiderne.»
Så fortalde skrivaren Sjafan til kongen: «Presten Hilkia gav meg ei bok.» Og Sjafan las opp frå henne framfor kongen.
Så fortalte skriveren Sjafan til kongen: «Presten Hilkia ga meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen.
Då kongen høyrde orda i lova, reiv han sund kleda sine.
Da kongen hørte lovens ord, flerret han klærne sine.
Kongen gav denne ordren til Hilkia, til Ahikam, son til Sjafan, til Abdon, son til Mika, til skrivaren Sjafan og til Asaja, kongens tenar:
Kongen ga befaling til Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Abdon, sønn av Mika, til skriveren Sjafan og til Asaja, kongens tjener, og sa:
«Gå og søk råd hos Herren for meg og for dei som er att i Israel og Juda, om det som står i denne boka som er funnen. For Herrens vreide er stor, den som er aust ut over oss fordi fedrane våre ikkje heldt Herrens ord og ikkje gjorde alt det som er skrive i denne boka.»
«Gå og søk råd hos Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om det som står i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke holdt Herrens ord og ikke handlet etter alt som er skrevet i denne boken.»
Hilkia og dei kongen hadde sendt, gjekk til profetkvinna Hulda, kona til Sjallum, son til Tokhat, son til Hasra, han som hadde tilsyn med kleda. Ho budde i Jerusalem, i den nye bydelen. Dei tala med henne om dette.
Hilkia og de som kongen hadde sendt, gikk til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, som var oppsynsmann over kleskammeret. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. De talte til henne om dette.
Ho sa til dei: «Så seier Herren, Israels Gud: Sei til den mannen som sende dykk til meg:
Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:
Så seier Herren: Sjå, eg fører ulukke over denne staden og over dei som bur her, alle forbannsingane som er skrivne i boka som dei las opp for Juda-kongen.
Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der – alle forbannelsene som er skrevet i boken de har lest opp for Judas konge.
For dei har forlate meg og brent røykjelse for andre gudar og gjort meg harm med alt dei har gjort med hendene sine. Difor skal vreiden min renna ut over denne staden og ikkje sløkkjast.
Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å krenke meg med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
Men til Juda-kongen, som sende dykk for å søkja råd hos Herren, skal de seia dette: Så seier Herren, Israels Gud, om dei orda du har høyrt:
Men til Judas konge, som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
Fordi hjarta ditt var mjukt og du audmjuka deg for Gud då du høyrde orda hans mot denne staden og mot dei som bur her, og fordi du audmjuka deg for meg og reiv sund kleda dine og gret framfor meg, så har eg òg høyrt deg, seier Herren.
Fordi ditt hjerte ble bløtt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dem som bor her, og du ydmyket deg for mitt ansikt og flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
Sjå, eg vil samla deg til fedrane dine, og du skal leggjast i grava di i fred. Augo dine skal ikkje sjå all den ulukka eg fører over denne staden og over dei som bur her.» Dei bar svaret attende til kongen.
Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal legges i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg fører over dette stedet og over dem som bor her.» De brakte svar tilbake til kongen.
Då sende kongen bod og samla alle dei eldste i Juda og Jerusalem.
Så sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
Kongen gjekk opp til Herrens hus, og alle menn frå Juda og dei som budde i Jerusalem, prestane og levittane og alt folket, frå stor til liten, var med han. Han las opp for dei alle orda i paktboka som var funnen i Herrens hus.
Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
Kongen stod på plassen sin og gjorde ei pakt for Herrens andlet: å følgja Herren og halda boda, lovpålegga og forskriftene hans av heile sitt hjarte og heile si sjel, og å leva etter paktsorda som var skrivne i denne boka.
Kongen sto på sin plass og sluttet pakten for Herrens ansikt: å følge Herren og holde hans bud, hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og å gjøre etter paktens ord som var skrevet i denne boken.
Han lét alle som fanst i Jerusalem og Benjamin, gå inn i pakta. Og dei som budde i Jerusalem, gjorde etter pakta med Gud, Gud til fedrane deira.
Han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, tre inn i pakten. Og Jerusalems innbyggere handlet etter pakten med Gud, deres fedres Gud.
Josjia tok bort alle avskyelege ting frå alle landa som høyrde til Israels born, og han fekk alle som fanst i Israel, til å tena Herren, sin Gud. Så lenge han levde, vende dei seg ikkje bort frå Herren, fedrane sin Gud.
Josjia fjernet alle avskyelighetene fra alle landområdene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke fra Herren, deres fedres Gud.
←→