FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Døde fluer får parfymemakers olje til å stinke og gjære. Slik kan litt dårskap veie tyngre enn visdom og ære.
Døde fluger får velluktande salve til å lukta vondt. Litt dårskap veg tyngre enn visdom og ære.
Den vises hjerte leder ham til høyre, men dårens hjerte leder ham til venstre.
Hjartet til den vise dreg til høgre, men hjartet til dåren dreg til venstre.
Selv når dåren går på veien, mangler han forstand, og han viser alle at han er en dåre.
Jamvel når dåren går på vegen, vantar det han vit, og han viser for alle at han er ein dåre.
Hvis herskerens vrede reiser seg mot deg, forlat ikke din plass. For ro og tålmod kan avverge store synder.
Om vreiden til herskaren flammar opp mot deg, så forlat ikkje plassen din. For ro kan hindra store synder.
Det er et onde jeg har sett under solen, som en feil som utgår fra herskeren:
Det er eit vondt eg har sett under sola, ein feil som kjem frå makthavaren:
Dårer blir satt i mange høye stillinger, mens rike sitter lavt.
Dårar blir sette i mange høge stillingar, medan rike sit lågt.
Jeg har sett slaver ri på hester, og fyrster gå til fots som slaver.
Eg har sett tenarar ri på hestar, og fyrstar gå til fots som tenarar.
Den som graver en grop, faller selv i den, og den som river ned en mur, blir bitt av slange.
Den som grev ei grop, kan falla i henne, og den som riv ned ein mur, kan bli biten av ein orm.
Den som bryter stein, kan skade seg på den, og den som hugger ved, utsetter seg for fare.
Den som bryt stein, kan skada seg på dei, og den som kløyver ved, kan setja seg i fare.
Hvis øksen er sløv og man ikke sliper eggen, må man bruke mer kraft. Men visdom gir fordel ved å forberede seg godt.
Om øksa er sløv og ein ikkje kvesser henne, må ein bruka meir kraft. Men visdom gjev framgang.
Hvis slangen biter før den er besverget, har slangetemmeren ingen fordel av sin kunst.
Om ormen bit før han blir mana, har ormetjusaren ingen nytte.
Ordene fra en vis manns munn vinner gunst, men dårens lepper sluker ham selv.
Orda frå munnen til ein vis mann vinn velvilje, men leppene til ein dåre sluker han sjølv.
Begynnelsen på hans ord er dårskap, og enden på hans tale er ond galskap.
Talen hans byrjar med dårskap, og han endar med vondskapsfullt vanvit.
Dåren bruker mange ord. Mennesket vet ikke hva som skal skje, og hvem kan fortelle ham hva som kommer etter ham?
Dåren brukar mange ord. Ingen veit kva som skal henda, og kven kan fortelja han kva som kjem etter han?
Dårens strev tretter ham ut, for han vet ikke engang veien til byen.
Strevet til dårane trøyttar dei ut, for dei veit ikkje eingong vegen til byen.
Ve deg, land, når din konge er et barn, og dine fyrster holder festmåltid om morgenen!
Ve deg, du land som har ein gut til konge, og der fyrstane et alt om morgonen!
Lykkelig er du, land, når din konge er av edel ætt, og dine fyrster spiser til rett tid – for å styrke seg, ikke for å drikke seg fulle!
Sælt er du, land som har ein konge av fri ætt, og der fyrstane et til rett tid, for å styrka seg og ikkje for å drikka seg fulle!
Ved latskap synker takbjelkene, og ved dovne hender lekker huset.
Av latskap søkk bjelkane saman, og av slappe hender tek huset til å leka.
Festmåltid lages for å more seg, vin gjør livet glad, og penger svarer for alt.
Dei lagar mat for å festa, vin gjer livet godt, og pengar svarar for alt.
Forbann ikke kongen, ikke engang i dine tanker, og forbann ikke den rike i ditt sovekammer. For himmelens fugler kan bære budet videre, og de som har vinger, kan fortelle det du sa.
Forbann ikkje kongen, ikkje eingong i tankane dine, og forbann ikkje den rike i soverommet ditt. For fuglane under himmelen kan bera bodet vidare, og dei som har venger, kan fortelja det du sa.
←→