FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Det er et onde jeg har sett under solen, og det hviler tungt på mennesket:
Det finst eit onde eg har sett under sola, og det ligg tungt på mennesket:
En mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, slik at han ikke mangler noe av det han begjærer – men Gud lar ham ikke få nyte det, for en fremmed får nyte det i stedet. Dette er tomhet og en ond plage.
Ein mann som Gud gjev rikdom, eigedom og ære, så han ikkje manglar noko av det han ønskjer seg – men Gud gjev han ikkje makt til å nyta det, for ein framand får nyta det i staden. Dette er tomleik og ei vond plage.
Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at hans levedager blir mange, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han ikke engang får en grav – da sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn ham.
Om ein mann får hundre born og lever i mange år, slik at dagane i åra hans vert mange, men sjela hans ikkje vert metta av det gode, og han ikkje eingong får ei gravferd – då seier eg at eit dødfødd barn har det betre enn han.
For det kommer i tomhet og går bort i mørke, og i mørket blir dets navn skjult.
For i tomleik kjem det, og i mørker går det bort, og i mørker vert namnet dekt til.
Det har aldri sett solen og ikke kjent noe, likevel har det mer ro enn den andre.
Det har korkje sett sola eller visst noko, men det har meir ro enn han.
Selv om han levde to tusen år, men ikke fikk nyte det gode – går ikke alle til det samme stedet?
Og om han levde to tusen år, men ikkje fekk oppleva det gode – går ikkje alle til same stad?
Alt menneskets strev er for munnen, men sjelen blir aldri mett.
Alt strevet til mennesket er for munnen, og likevel vert ikkje sjela metta.
For hva har den vise fremfor dåren? Og hva gagner det den fattige som vet å ferdes blant de levende?
For kva føremon har den vise framfor dåren? Og kva hjelper det den fattige at han veit å ferdast blant dei levande?
Bedre er det øynene ser enn sjelens rastløse vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Betre er det som augo ser, enn det sjela lengtar etter. Også dette er tomleik og jag etter vind.
Det som er til, har allerede fått sitt navn, og det er kjent hva et menneske er. Det kan ikke strides med den som er sterkere enn det.
Det som er, har alt fått sitt namn, og det er kjent kva mennesket er. Det kan ikkje føra sak mot den som er sterkare enn det.
For jo flere ord, desto mer tomhet. Hva gagn har mennesket av det?
For det finst mange ting som aukar tomleiken. Kva gagn har mennesket av det?
For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, de få dagene av dets tomme liv, som det tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal skje etter det under solen?
For kven veit kva som er godt for mennesket i livet, i dei få dagane av det tome livet hans, som fer forbi som ein skugge? For kven kan fortelja mennesket kva som skal henda etter han under sola?
←→