FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Et godt navn er bedre enn kostbar parfyme, og dødsdagen er bedre enn fødselsdagen.
Eit godt namn er betre enn fin olje, og dødsdagen er betre enn fødselsdagen.
Det er bedre å gå til et hus i sorg enn å gå til et hus med fest, for døden er alle menneskers skjebne, og den som lever bør legge dette på hjertet.
Det er betre å gå til eit sørgjehus enn til eit gjestebodshus, for døden er enden for alle menneske, og den som lever, bør leggja dette på hjartet.
Sorg er bedre enn latter, for ved et alvorlig ansikt blir hjertet bedre.
Sorg er betre enn latter, for når andletet er alvorleg, vert hjartet betre.
De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte er i gledens hus.
Dei vise har hjartet i sørgjehuset, men dårane har hjartet i gledehuset.
Det er bedre å høre irettesettelse fra en vis mann enn å være en mann som hører på dårenes sang.
Det er betre å høyra refs frå ein vis mann enn å høyra song frå dårar.
For som lyden av torner som brenner under en gryte, slik er dårens latter. Også dette er forgjengelig.
For som knitringa av tornekvist under gryta, slik er latteren til dåren. Også dette er fåfengd.
For undertrykkelse gjør den vise gal, og en gave ødelegger hjertet.
For utpressing gjer ein vis mann til dåre, og bestikking øydelegg hjartet.
Enden på en sak er bedre enn begynnelsen. Tålmodighet er bedre enn stolthet.
Enden på ei sak er betre enn byrjinga. Tolmod er betre enn hovmod.
Vær ikke for rask til å bli sint i ditt sinn, for sinne hviler i dårers fang.
Ver ikkje for snar til å bli sint i hugen din, for sinne bur i fanget til dårar.
Si ikke: «Hvorfor var de gamle dager bedre enn disse?» For det er ikke av visdom du spør om dette.
Sei ikkje: «Korleis har det seg at dei tidlegare dagane var betre enn desse?» For det er ikkje visdom som får deg til å spørja slik.
Visdom er god sammen med en arv, og den er til gagn for dem som ser solen.
Visdom er god saman med arv, og ho er til gagn for dei som ser sola.
For visdom gir ly, slik penger gir ly. Men fordelen med kunnskap er denne: visdommen gir liv til den som eier den.
For visdom gjev vern, liksom pengar gjev vern, men fordelen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
Se på Guds verk! For hvem kan rette opp det han har gjort kroket?
Sjå på Guds verk! Kven kan retta ut det han har gjort krokt?
På en god dag, nyt det gode. Og på en ond dag, tenk over dette: Gud har gjort begge deler, slik at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter ham.
På ein god dag, ver glad! Og på ein vond dag, legg merke til dette: Gud har gjort begge delar, slik at mennesket ikkje skal finna ut noko om det som kjem etter.
Alt dette har jeg sett i mine forgjengelige dager: Det finnes rettferdige som går til grunne i sin rettferdighet, og det finnes ugudelige som lever lenge i sin ondskap.
Alt dette har eg sett i mine tomme dagar: Det finst ein rettferdig som går til grunne i si rettferd, og det finst ein gudlaus som lever lenge trass i vondskapen sin.
Vær ikke altfor rettferdig, og gjør deg ikke altfor vis. Hvorfor skulle du ødelegge deg selv?
Ver ikkje altfor rettferdig, og gjer deg ikkje altfor vis. Kvifor skulle du øydeleggja deg sjølv?
Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke en dåre. Hvorfor skulle du dø før din tid?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre. Kvifor skulle du døy før tida di?
Det er godt at du holder fast ved det ene uten å slippe det andre. For den som frykter Gud, kommer godt fra alt dette.
Det er godt at du held fast ved det eine, men slepp heller ikkje det andre. For den som fryktar Gud, kjem vel frå begge delar.
Visdommen gir den vise mer styrke enn ti mektige menn som er i byen.
Visdomen gjer den vise sterkare enn ti styresmenn som er i byen.
For det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som alltid gjør godt og aldri synder.
For det finst ikkje eit rettferdig menneske på jorda som alltid gjer det gode og aldri syndar.
Legg heller ikke hjertet til alt folk sier, så du ikke hører din tjener forbanne deg.
Legg heller ikkje alle ord på hjartet, så slepp du å høyra tenaren din forbanna deg.
For ditt hjerte vet at også du mange ganger har forbannet andre.
For hjartet ditt veit at også du mange gonger har forbanna andre.
Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis.» Men visdommen var langt fra meg.
Alt dette har eg prøvd med visdom. Eg sa: «Eg vil verta vis,» men visdomen var langt borte frå meg.
Det som er, er fjernt og dypt, dypt. Hvem kan finne det?
Det som er, er langt borte og djupt, så djupt – kven kan finna det?
Jeg vendte meg, jeg og mitt hjerte, for å lære og utforske og søke visdom og mening, og for å kjenne ondskapen i dårskapen og galskapen i tåpeligheten.
Eg vende meg, eg og hjartet mitt, for å læra og granska og søkja visdom og meining, og for å kjenna at vondskap er dårskap og at vitløyse er galskap.
Og jeg finner mer bitter enn døden den kvinnen som er som snarer og garn, og hvis hender er som lenker. Den som behager Gud, skal slippe unna henne, men synderen blir fanget av henne.
Og eg fann noko som er bitrare enn døden: kvinna som er ei snare, med eit hjarte som er eit garn og hender som er lenkjer. Den som er god for Guds andlet, slepp unna henne, men syndaren vert fanga av henne.
Se, dette har jeg funnet, sier Forkynneren, ved å legge det ene til det andre for å finne en forklaring.
Sjå, dette har eg funne, seier Forkynnaren, ved å leggja det eine til det andre for å finna meining.
Det min sjel fortsatt søkte, men ikke fant, er dette: Én mann blant tusen har jeg funnet, men en kvinne blant alle disse har jeg ikke funnet.
Det som sjela mi enno søkjer, men ikkje har funne, er dette: Éin mann blant tusen har eg funne, men ei kvinne blant alle desse har eg ikkje funne.
Se, bare dette har jeg funnet: Gud skapte mennesket rett, men de har søkt mange påfunn.
Sjå, berre dette har eg funne: Gud skapte mennesket rett, men dei har søkt mange krokvegar.
←→