FLOGVIT
.bible

ForkynnerenKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Så vendte jeg meg og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Og se, de undertryktes tårer – og de hadde ingen som trøstet dem. Fra undertrykkernes hånd kom vold, og det var ingen som trøstet dem.
Så vende eg meg og såg all den undertrykkinga som går føre seg under sola. Sjå, tårene til dei undertrykte, og det var ingen som trøysta dei. Undertrykkjarane hadde makta, men dei undertrykte hadde ingen som trøysta dei.
Da priste jeg de døde som allerede har dødd, fremfor de levende som ennå lever.
Då prisa eg dei døde som alt var døde, meir enn dei levande som enno lever.
Men bedre stilt enn dem begge er den som ennå ikke har vært til, som ikke har sett de onde gjerningene som blir gjort under solen.
Men betre stilt enn dei begge er den som enno ikkje har vore til, som ikkje har sett dei vonde gjerningane som blir gjorde under sola.
Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeidet springer ut av at en mann misunner sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Eg såg at alt strev og all dugleik i arbeidet kjem av at den eine misunner den andre. Også dette er tomleik og jag etter vind.
Dåren legger hendene i fanget og fortærer seg selv.
Dåren legg armane i kross og tærer på sitt eige kjøt.
Bedre er én håndfull med ro enn to never fulle med strev og jag etter vind.
Betre er ei hand full med ro enn begge nevane fulle med strev og jag etter vind.
Igjen vendte jeg meg og så tomhet under solen.
Så vende eg meg igjen og såg tomleik under sola.
Det er en som er alene, uten noen annen – han har verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øyne blir aldri mette av rikdom. «For hvem strever jeg og nekter meg selv det som er godt?» Også dette er tomhet og et ondt besvær.
Det finst ein som er åleine, utan ein annan – han har korkje son eller bror. Likevel er det ingen ende på alt streevet hans, og auget hans blir aldri mett av rikdom. «For kven strevar eg og nektar meg sjølv det gode?» Også dette er tomleik og ei hard plage.
To er bedre enn én, for de har god lønn for sitt strev.
To har det betre enn éin, for dei får god løn for streevet sitt.
For om de faller, kan den ene reise opp sin venn. Men ve den som er alene når han faller, og ikke har noen andre til å reise ham opp!
For om dei fell, kan den eine reisa opp vennen sin. Men ve den som er åleine og fell, og som ikkje har nokon til å reisa seg opp!
Og om to ligger sammen, holder de varmen. Men hvordan kan én holde seg varm alene?
Og om to ligg saman, har dei det varmt. Men korleis kan éin halda varmen åleine?
Og om noen kan overmanne den ene, kan to stå imot ham. En tråd som er tredobbelt tvunnet, ryker ikke så lett.
Om nokon kan vinna over éin, kan to stå imot han. Og ein tredobbel tråd riv ikkje så lett av.
Bedre er en fattig, men vis ungdom enn en gammel og tåpelig konge som ikke lenger vet å ta imot råd.
Betre er ein fattig og vis ungdom enn ein gammal og dårleg konge som ikkje lenger veit å ta imot råd.
For fra fengselet kom han ut for å regjere, selv om han ble født fattig i sitt kongerike.
For frå fengselet kom han ut for å bli konge, endå han vart fødd fattig i sitt eige kongerike.
Jeg så alle de levende som vandrer under solen, at de var med den andre ungdommen som skulle tre i hans sted.
Eg såg alle dei levande som ferdast under sola, at dei var med den unge mannen, den andre, som skulle ta hans plass.
Det var ingen ende på alt folket, alle som han sto foran. Likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
Det var ingen ende på alt folket, alle dei som han stod framfor. Men dei som kjem etter, vil ikkje gleda seg over han. Også dette er tomleik og jag etter vind.
Vokt din fot når du går til Guds hus. Å komme nær for å høre er bedre enn når dårer bringer offer, for de vet ikke annet enn å gjøre ondt.
Vakta foten din når du går til Guds hus. Å koma nær for å lytta er betre enn når dårar ber fram offer, for dei veit ikkje anna enn å gjera vondt.
←→