FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Sidan vi no er rettferdiggjorde ved tru, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
Siden vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
Gjennom han har vi òg ved trua fått tilgang til denne nåden vi står i, og vi rosar oss av vona om Guds herlegdom.
Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi nå står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
Ikkje berre det, men vi rosar oss òg av trengslene våre, for vi veit at trengsla verkar tolmod.
Ikke bare det, men vi roser oss også av lidelsene, for vi vet at lidelsen skaper utholdenhet,
Tolmod verkar prøvd karakter, og prøvd karakter verkar von.
utholdenheten skaper prøvet karakter, og den prøvede karakteren skaper håp.
Og vona gjer ikkje til skamme, for Guds kjærleik er aust ut i hjarta våre ved Den Heilage Ande som er gjeven oss.
Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som er gitt oss.
For medan vi endå var veike, døydde Kristus til rett tid for ugudelege.
For mens vi ennå var svake, døde Kristus til rett tid for ugudelige.
For knapt nok vil nokon døy for ein rettferdig, men for ein som er god, vågar kanskje nokon å døy.
Det er jo knapt noen som vil dø for en rettferdig – selv om noen kanskje våger å dø for en som er god.
Men Gud viser sin kjærleik til oss ved at Kristus døydde for oss medan vi endå var syndarar.
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Kor mykje meir skal vi då, no når vi er rettferdiggjorde ved blodet hans, bli frelste frå vreiden gjennom han.
Hvor mye mer skal vi da, når vi nå er rettferdiggjort ved hans blod, bli frelst fra vreden gjennom ham!
For om vi vart forsona med Gud ved døden til Son hans då vi var fiendar, kor mykje meir skal vi ikkje då bli frelste ved livet hans, no når vi er forsona.
For om vi ble forsonet med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, hvor mye mer skal vi da bli frelst ved hans liv, nå når vi er forsonet!
Ikkje berre det, men vi rosar oss òg i Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som vi no har fått forsoninga gjennom.
Og ikke bare det, men vi roser oss også av Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som vi nå har fått forsoningen ved.
Difor, liksom synda kom inn i verda gjennom eitt menneske, og døden gjennom synda, og døden såleis nådde alle menneske, ettersom alle synda –
Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, slik trengte også døden gjennom til alle mennesker, fordi alle syndet –
for synda var i verda før lova kom, men synd blir ikkje tilrekna når det ikkje finst nokon lov.
For synd var i verden allerede før loven, men synd blir ikke tilregnet når det ikke finnes noen lov.
Likevel rådde døden frå Adam til Moses, også over dei som ikkje hadde synda på same måten som Adam gjorde då han braut bodet. Adam er eit førebilete på han som skulle koma.
Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet på samme måte som Adam ved å bryte et bud. Han er et forbilde på ham som skulle komme.
Men med nådegåva er det ikkje som med fallet. For døydde dei mange på grunn av fallet til den eine, så har Guds nåde og gåva i nåden frå det eine mennesket Jesus Kristus, i endå større mål fløymt over til dei mange.
Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For om de mange døde på grunn av den enes fall, hvor mye mer har da Guds nåde og gaven ved det ene mennesket Jesu Kristi nåde strømmet over til de mange.
Og med gåva er det ikkje som då den eine synda. For dommen over den eine førte til fordøming, men nådegåva etter mange fall fører til frikjenning.
Og gaven er ikke som følgen av den enes synd. For dommen kom etter én synd og førte til fordømmelse, men nådegaven kom etter mange fall og førte til frikjennelse.
For om døden rådde på grunn av fallet til den eine, kor mykje meir skal ikkje dei som tek imot den rike nåden og rettferdsgåva, få råda i livet ved den eine, Jesus Kristus.
For om døden kom til å herske på grunn av den enes fall, hvor mye mer skal da de som tar imot den overstrømmende nåde og rettferdighetens gave, herske i livet ved den ene, Jesus Kristus.
Altså, liksom eitt fall førte til fordøming for alle menneske, så fører òg ei rettferdig gjerning til frikjenning og liv for alle menneske.
Altså: Likesom ett fall førte til fordømmelse for alle mennesker, slik fører også én rettferdig gjerning til livgivende frikjennelse for alle mennesker.
For liksom dei mange vart gjorde til syndarar på grunn av ulydnaden til det eine mennesket, så skal òg dei mange bli gjorde rettferdige på grunn av lydnaden til den eine.
For likesom de mange ble stilt som syndere ved det ene menneskets ulydighet, slik skal også de mange bli stilt som rettferdige ved den enes lydighet.
Lova kom til for at fallet skulle auka. Men der synda auka, vart nåden endå så mykje større.
Loven kom til for at fallet skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mye større,
For liksom synda rådde ved døden, så skal òg nåden råda ved rettferd og føra til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
for at slik synden hersket ved døden, skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
←→