FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 11

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Kong Salomo elska mange framande kvinner i tillegg til dotter til farao: moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidonske og hetittiske kvinner.
Kong Salomo elsket mange fremmede kvinner, foruten faraos datter: moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske og hetittiske kvinner.
Dei var frå dei folkeslaga som Herren hadde sagt til israelittane: «De skal ikkje gifta dykk med dei, og dei skal ikkje gifta seg med dykk, for dei vil visseleg venda hjarta dykkar mot gudane sine.» Men Salomo heldt seg til dei i kjærleik.
De kom fra de folkeslagene som Herren hadde sagt til Israels barn: «Dere skal ikke gå inn til dem, og de skal ikke komme inn til dere, for de vil visselig vende hjertene deres mot sine guder.» Til disse holdt Salomo seg i kjærlighet.
Han hadde sju hundre koner av fyrstleg rang og tre hundre medhustruer, og konene hans vende hjarta hans bort.
Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og hans hustruer vendte hans hjerte bort.
Då Salomo vart gammal, vende konene hjarta hans mot andre gudar. Hjarta hans var ikkje heilt med Herren, hans Gud, slik hjarta til David, far hans, hadde vore.
Da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte mot andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært.
Salomo følgde Astarte, gudinna til sidonarane, og Milkom, den avskyelege avguden til ammonittane.
Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes avskyelige avgud.
Salomo gjorde det som var vondt i Herrens auge og følgde ikkje Herren heilhjarta, slik David, far hans, hadde gjort.
Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren fullt ut, slik hans far David hadde gjort.
Då bygde Salomo ein offerhøgd for Kemosj, den avskyelege avguden til Moab, på fjellet aust for Jerusalem, og for Molok, den avskyelege avguden til ammonittane.
Da bygde Salomo en offerhøyde for Kemosj, Moabs avskyelige gud, på fjellet øst for Jerusalem, og for Molok, ammonittenes avskyelige gud.
Det same gjorde han for alle dei framande konene sine, som brende røykjelse og ofra til gudane sine.
Det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.
Herren vart harm på Salomo fordi hjarta hans hadde vendt seg bort frå Herren, Israels Gud, som hadde synt seg for han to gonger.
Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.
Han hadde gjeve han påbod om denne saka, at han ikkje skulle følgja andre gudar. Men Salomo heldt ikkje det Herren hadde påbode.
Han hadde pålagt ham nettopp dette: at han ikke skulle følge andre guder. Men Salomo holdt ikke det Herren hadde befalt.
Då sa Herren til Salomo: «Sidan dette har skjedd med deg, og du ikkje har halde pakta mi og forskriftene eg gav deg påbod om, skal eg riva riket frå deg og gje det til tenaren din.
Herren sa til Salomo: «Fordi du har gjort dette og ikke holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.
Men for David, far din, skuld vil eg ikkje gjera det i di levetid. Eg skal riva det frå handa til son din.
Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
Likevel vil eg ikkje riva heile riket frå han. Éin stamme skal eg gje til son din for David, tenaren min, skuld og for Jerusalem skuld, byen eg har valt ut.»
Likevel vil jeg ikke rive fra ham hele riket. Én stamme vil jeg gi til din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.»
Herren reiste opp ein motstandar mot Salomo: Hadad, edomitten, av kongeætta i Edom.
Herren reiste opp en motstander mot Salomo: Hadad, edomitten. Han var av kongeætten i Edom.
Det hende då David hadde sigra over Edom, og Joab, hærføraren, drog opp for å gravleggja dei falne. Då slo han i hel alle menn i Edom.
Det skjedde den gang David var i Edom, og hærføreren Joab dro opp for å begrave de falne, at han slo i hjel alle menn i Edom.
I seks månader vart Joab og heile Israel verande der, til han hadde utsletta alle menn i Edom.
I seks måneder ble Joab der med hele Israel, helt til han hadde utryddet alle menn i Edom.
Men Hadad flykta, han og nokre edomittiske menn som hadde vore tenarar for far hans, og dei drog til Egypt. Hadad var då ein ung gut.
Men Hadad flyktet, han og noen edomittiske menn som hadde vært i hans fars tjeneste, for å komme til Egypt. Hadad var da en ung gutt.
Dei braut opp frå Midjan og kom til Paran. Der tok dei med seg nokre menn frå Paran og kom til Egypt, til farao, kongen i Egypt. Han gav Hadad eit hus, sørgde for mat til han og gav han jord.
De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der tok de med seg noen menn fra Paran og kom til Egypt, til farao, kongen av Egypt. Han ga ham et hus, sørget for hans underhold og ga ham jord.
Hadad fann stor velvilje hos farao, og han gav han syster til kona si til ekte, syster til dronning Takpenes.
Hadad vant stor gunst hos farao, og han ga ham til hustru søsteren til sin egen dronning, søsteren til Takpenes.
Syster til Takpenes fødde han sonen Genubat, og Takpenes vande han av i huset til farao. Genubat vart verande i huset til farao saman med sønene til farao.
Takpenes' søster fødte ham sønnen Genubat, og Takpenes avvendte ham i faraos hus. Genubat vokste opp i faraos hus blant faraos sønner.
Då Hadad fekk høyra i Egypt at David hadde lagt seg til kvile hos fedrane sine, og at Joab, hærføraren, var død, sa Hadad til farao: «Lat meg fara, så eg kan dra heim til landet mitt.»
Da Hadad fikk høre i Egypt at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa Hadad til farao: «La meg fare, så jeg kan dra til mitt eget land.»
Farao sa til han: «Kva manglar du her hos meg, sidan du ønskjer å dra heim til landet ditt?» Han svara: «Ingenting, men lat meg likevel få fara.»
Farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg siden du vil dra til ditt eget land?» Han svarte: «Ingenting, men la meg likevel få dra.»
Gud reiste også opp ein motstandar mot han: Reson, son til Eljada, som hadde flykta frå herren sin, Hadadeser, kongen i Soba.
Gud reiste også opp en motstander mot Salomo: Reson, sønn av Eljada, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen av Soba.
Han samla menn kring seg og vart leiar for ein røvarflokk då David drap folket deira. Dei drog til Damaskus, slo seg ned der og styrte i Damaskus.
Han samlet menn omkring seg og ble leder for en røverflokk etter at David hadde slått dem. De dro til Damaskus, slo seg ned der og hersket i Damaskus.
Han var ein motstandar for Israel så lenge Salomo levde, i tillegg til det vonde Hadad gjorde. Han avskydde Israel og vart konge over Aram.
Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, i tillegg til den ulykken Hadad voldte. Han avskydde Israel og ble konge over Aram.
Jeroboam, son til Nebat, ein efratitt frå Sereda, hadde ei mor som heitte Serua, ei enkje. Han var tenar hos Salomo, men lyfte handa mot kongen.
Også Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda – hans mor het Serua og var enke – var i tjeneste hos Salomo, men han løftet hånden mot kongen.
Dette var grunnen til at han lyfte handa mot kongen: Salomo bygde Millo og tetta att opninga i muren kring Davidsbyen, byen til far sin.
Dette var grunnen til at han løftet hånden mot kongen: Salomo bygde Millo og tettet åpningen i muren rundt sin far Davids by.
Jeroboam var ein dugande mann, og då Salomo såg at den unge mannen var arbeidsam, sette han han over alt pliktarbeidet til Josefs hus.
Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så at den unge mannen var arbeidssom, satte han ham over alt pliktarbeidet til Josefs hus.
På den tida hende det at Jeroboam gjekk ut frå Jerusalem. Profeten Akia frå Sjilo møtte han på vegen. Akia hadde på seg ei ny kappe, og dei to var åleine ute på marka.
På den tiden hendte det at Jeroboam gikk ut fra Jerusalem, og profeten Ahia fra Sjilo møtte ham på veien. Ahia hadde på seg en ny kappe, og de to var alene ute på marken.
Då greip Akia tak i den nye kappa han hadde på seg, og reiv ho i tolv stykke.
Da grep Ahia tak i den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykke til deg! For så seier Herren, Israels Gud: Sjå, eg riv riket ut av handa til Salomo og gjev deg ti stammar.
Han sa til Jeroboam: «Ta deg ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
Men éin stamme skal han få ha, for David, tenaren min, skuld og for Jerusalem skuld, byen eg har valt ut av alle Israels stammar.
Men én stamme skal han beholde, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
Dette er fordi dei har forlate meg og tilbede Astarte, gudinna til sidonarane, Kemosj, guden til Moab, og Milkom, guden til ammonittane. Dei har ikkje gått på vegane mine og gjort det som er rett i mine auge, og ikkje halde forskriftene og lovene mine, slik David, far hans, gjorde.
For han har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, Moabs gud, og Milkom, ammonittenes gud. Han har ikke vandret på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.
Men eg vil ikkje ta heile riket frå handa hans. Eg lèt han vera fyrste så lenge han lever, for David, tenaren min, skuld, han som eg valde ut, og som heldt boda og forskriftene mine.
Likevel tar jeg ikke hele riket fra ham, men lar ham være fyrste alle sine levedager, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, han som holdt mine bud og forskrifter.
Men eg vil ta kongedømet frå handa til son hans og gje det til deg, dei ti stammane.
Men jeg tar kongedømmet fra hans sønn og gir det til deg – de ti stammene.
Til son hans vil eg gje éin stamme, så David, tenaren min, alltid skal ha ei lampe for andletet mitt i Jerusalem, byen eg har valt ut til å setja namnet mitt der.
Til hans sønn gir jeg én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der.
Men deg vil eg ta, og du skal rå over alt det hjarta ditt ønskjer, og du skal vera konge over Israel.
Men deg tar jeg, og du skal herske over alt det din sjel begjærer, og du skal være konge over Israel.
Om du lyder alt det eg byd deg, går på vegane mine og gjer det som er rett i mine auge, og held forskriftene og boda mine, slik David, tenaren min, gjorde, då vil eg vera med deg og byggja deg eit hus som står fast, slik eg bygde for David. Og eg vil gje deg Israel.
Hvis du hører på alt det jeg befaler deg, vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, så du holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, slik jeg bygde for David. Og jeg vil gi deg Israel.
Eg vil tukta Davids ætt på grunn av dette, men ikkje for alle tider.»
Jeg vil ydmyke Davids ætt på grunn av dette, men ikke for alle tider.»
Salomo prøvde å drepa Jeroboam, men Jeroboam flykta til Egypt, til Sjisjak, kongen i Egypt. Der vart han verande til Salomo døydde.
Salomo søkte å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen av Egypt. Han ble i Egypt til Salomo døde.
Resten av soga om Salomo, alt det han gjorde og visdomen hans, er det ikkje skrive i boka om soga til Salomo?
Det som ellers er å fortelle om Salomo, alt det han gjorde og hans visdom, er det ikke skrevet i Salomos krønike?
Tida Salomo var konge i Jerusalem over heile Israel, var førti år.
Den tiden Salomo regjerte i Jerusalem over hele Israel, var førti år.
Så la Salomo seg til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd i Davidsbyen, byen til far sin. Rehabeam, son hans, vart konge etter han.
Så gikk Salomo til hvile hos fedrene sine og ble begravet i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.
←→