FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← Forrige2. Kongebok →
I tre år var det fred, utan krig mellom Aram og Israel.
I tre år var det fred, uten krig mellom Aram og Israel.
I det tredje året drog Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels-kongen.
I det tredje året dro Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.
Israels-kongen sa til tenarane sine: «Veit de ikkje at Ramot i Gilead høyrer oss til? Og likevel sit vi stille og hentar det ikkje tilbake frå Aram-kongen.»
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Likevel sitter vi stille og gjør ingenting for å ta det tilbake fra Arams konge.»
Han sa til Josjafat: «Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead?» Josjafat svara Israels-kongen: «Eg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hestar er som dine hestar.»
Han sa til Josjafat: «Vil du dra med meg til krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester er som dine hester.»
Men Josjafat sa til Israels-kongen: «Spør først etter ordet frå Herren.»
Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk først råd hos Herren i dag.»
Då samla Israels-kongen profetane, om lag fire hundre mann, og spurde dei: «Skal eg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal eg la det vera?» Dei svara: «Dra opp! Herren skal gje byen i kongens hand.»
Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.»
Men Josjafat spurde: «Finst det ikkje ein profet for Herren her som vi kan spørja?»
Men Josjafat sa: «Er det ikke enda en Herrens profet her som vi kan rådspørre?»
Israels-kongen svara Josjafat: «Det er enno ein mann vi kan spørja Herren gjennom, men eg hatar han, for han profeterer aldri noko godt om meg, berre vondt. Det er Mikaja, son til Jimla.» Josjafat sa: «Kongen bør ikkje seia slikt.»
Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mikaja, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen bør ikke si slikt.»
Då kalla Israels-kongen på ein hoffmann og sa: «Hent Mikaja, son til Jimla, fort!»
Da tilkalte Israels konge en hoffmann og sa: «Hent raskt Mikaja, sønn av Jimla.»
Israels-kongen og Josjafat, Juda-kongen, sat kvar på sin trone, kledde i klede, på treskjeplassen ved inngangen til Samaria-porten, og alle profetane stod framfor dei og profeterte.
Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kongelige klær, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene sto foran dem og profeterte.
Sidkia, son til Kenaana, hadde laga seg horn av jarn og sa: «Så seier Herren: Med desse skal du stanga aramarane til dei er utsletta.»
Sidkia, sønn av Kena'ana, hadde laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til de er tilintetgjort.»
Alle profetane profeterte det same og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal ha framgang! Herren skal gje byen i kongens hand.»
Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.»
Bodbæraren som gjekk for å henta Mikaja, sa til han: «Høyr no, profetane talar samrøystes godt til kongen. Lat ordet ditt vera som ordet til ein av dei, og tal godt.»
Budbæreren som gikk for å hente Mikaja, sa til ham: «Hør nå, profetene taler samstemt godt til kongen. La ditt ord være som deres, og tal godt.»
Men Mikaja svara: «Så sant Herren lever, det Herren seier til meg, det skal eg tala.»
Men Mikaja svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
Då han kom til kongen, spurde kongen han: «Mikaja, skal vi dra til Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la det vera?» Han svara: «Dra opp, og du skal ha framgang! Herren skal gje byen i kongens hand.»
Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mikaja, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang! Herren vil gi det i kongens hånd.»
Men kongen sa til han: «Kor mange gonger må eg få deg til å sverja at du ikkje skal tala anna enn sanninga til meg i Herrens namn?»
Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg sverge på at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
Då sa Mikaja: «Eg såg heile Israel spreidd utover fjella som sauer utan gjetar. Og Herren sa: Desse har ingen herre. Lat dei venda heim i fred, kvar til sitt hus.»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende hjem i fred, hver til sitt hus.»
Israels-kongen sa til Josjafat: «Sa eg det ikkje til deg? Han profeterer aldri noko godt om meg, berre vondt.»
Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg det ikke? Han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.»
Mikaja sa: «Høyr då Herrens ord! Eg såg Herren sitja på trona si, og heile himmelhæren stod kring han, på høgre og venstre side.
Mikaja sa: «Så hør da Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
Herren spurde: 'Kven vil lokka Akab til å dra opp så han fell ved Ramot i Gilead?' Den eine sa eitt, den andre sa noko anna.
Herren sa: Hvem vil lokke Akab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa ett, den andre noe annet.
Då steig ei ånd fram og stilte seg framfor Herren og sa: 'Eg skal lokka han.' Herren spurde: 'Korleis?'
Da trådte en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren spurte: Hvordan?
Ånda svara: 'Eg vil gå ut og vera ei lygnånd i munnen på alle profetane hans.' Då sa Herren: 'Du skal lokka han, og du skal greia det. Gå ut og gjer det!'
Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Herren sa: Du skal lokke ham, og du vil lykkes. Gå ut og gjør det.
Sjå no, Herren har lagt ei lygnånd i munnen på alle desse profetane dine, men Herren har tala ulukke over deg.»
Så nå har Herren lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, for Herren har bestemt ulykke over deg.»
Då gjekk Sidkia, son til Kenaana, fram og slo Mikaja på kinnet og sa: «Korleis skulle Herrens Ande ha gått frå meg for å tala til deg?»
Da trådte Sidkia, sønn av Kena'ana, fram og slo Mikaja på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
Mikaja svara: «Det skal du få sjå den dagen du spring frå rom til rom for å gøyma deg.»
Mikaja svarte: «Det skal du få se den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.»
Då sa Israels-kongen: «Ta Mikaja og før han tilbake til Amon, bystyresmannen, og til Joasj, kongssonen.
Israels konge sa: «Ta Mikaja og før ham tilbake til Amon, byens øverste, og til Joasj, kongens sønn.
Sei: Så seier kongen: Set denne mannen i fengsel og gjev han berre naudkost av brød og vatn til eg kjem velberga heim.»
Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare brød og vann til nødtørft, til jeg kommer vel hjem.»
Mikaja sa: «Kjem du velberga heim, så har ikkje Herren tala gjennom meg.» Og han la til: «Høyr dette, alle folk!»
Mikaja sa: «Hvis du virkelig kommer vel hjem, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han la til: «Hør dette, alle folk!»
Så drog Israels-kongen og Josjafat, Juda-kongen, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Israels-kongen sa til Josjafat: «Eg vil forkle meg og gå inn i striden, men du kan ha på deg kleda dine.» Så forkledde Israels-kongen seg og gjekk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du kan ha dine egne klær på.» Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Aram-kongen hadde gjeve ordre til dei trettitvå vognhøvdingane sine: «De skal ikkje kjempa mot nokon, korkje liten eller stor, berre mot Israels-kongen.»
Arams konge hadde gitt ordre til sine trettito vognkommandanter: «Kjemp ikke mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.»
Då vognhøvdingane fekk auge på Josjafat, tenkte dei: «Dette må vera Israels-kongen.» Dei vende seg mot han for å angripa, og Josjafat ropa høgt.
Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge.» De vendte seg mot ham for å angripe, men Josjafat ropte høyt.
Men då vognhøvdingane såg at det ikkje var Israels-kongen, vende dei om og slutta å forfølgja han.
Da vognkommandantene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
Men ein mann spente bogen på slump og trefte Israels-kongen mellom brynjeskøytane og brynja. Då sa kongen til vognstyraren sin: «Snu og før meg ut or striden, for eg er såra.»
Men en mann spente buen og skjøt på lykke og fromme, og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og brynjen. Da sa kongen til vognstyreren: «Snu om og før meg ut av striden, for jeg er såret.»
Striden rasa heile dagen, og kongen vart halden oppe i vogna, vendt mot aramarane. Om kvelden døydde han, og blodet frå såret hans rann ned i vogna.
Kampen raste den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret rant ned i vognbunnen.
Ved solnedgang gjekk ropet gjennom leiren: «Kvar mann heim til byen sin, kvar mann heim til landet sitt!»
Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: «Hver mann til sin by! Hver mann til sitt land!»
Slik døydde kongen og vart førd til Samaria, og dei gravla kongen i Samaria.
Slik døde kongen. Han ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.
Dei skylde vogna ved dammen i Samaria, og hundane sleika blodet hans medan skjøkjene bada der, slik som Herrens ord hadde sagt.
Da de skylte vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene blodet hans, og skjøgene badet seg der, slik som Herren hadde sagt.
Det som elles er å fortelja om Akab, alt han gjorde, elfenbeinspalasset han bygde og alle byane han bygde, det er skrive i krønikeboka til Israels-kongane.
Det som ellers er å fortelle om Akab, alt han gjorde, elfenbenspalasset han bygde og alle byene han bygde, er skrevet i krønikeboken for Israels konger.
Akab la seg til kvile hos fedrane sine, og Akasja, son hans, vart konge etter han.
Akab la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja ble konge etter ham.
Josjafat, son til Asa, vart konge over Juda i det fjerde året Akab var konge over Israel.
Josjafat, sønn av Asa, ble konge over Juda i det fjerde året av Akabs regjeringstid som Israels konge.
Josjafat var trettifem år då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i tjuefem år. Mor hans heitte Azuba, dotter til Sjilki.
Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilki.
Han følgde heilt i spora til far sin Asa og veik ikkje frå dei. Han gjorde det som var rett i Herrens auge.
Han vandret helt og fullt på sin far Asas vei og vek ikke fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
Men offerhaugane vart ikkje fjerna. Folket heldt fram med å ofra og brenna røykjelse på haugane.
Men offerhaugene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Josjafat heldt fred med Israels-kongen.
Josjafat holdt fred med Israels konge.
Det som elles er å fortelja om Josjafat, om dei stordådar han gjorde og krigane han førte, det er skrive i krønikeboka til Juda-kongane.
Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans storverk og krigene han førte, er skrevet i krønikeboken for Judas konger.
Resten av dei tempelprostituerande som hadde vore att frå tida til far hans Asa, jaga han ut or landet.
Han ryddet ut fra landet resten av de mannlige tempelprostituerte som var igjen fra hans far Asas tid.
Det var ingen konge i Edom; ein visekonge styrte.
Det var ingen konge i Edom; en stattholder styrte.
Josjafat bygde Tarsis-skip som skulle fara til Ofir etter gull, men dei kom aldri av stad, for skipa forliste ved Esjon-Geber.
Josjafat bygde Tarsis-skip for å hente gull fra Ofir, men de kom aldri dit, for skipene forliste ved Esjon-Geber.
Då sa Akasja, son til Akab, til Josjafat: «Lat tenarane mine fara saman med tenarane dine på skipa.» Men Josjafat ville ikkje.
Da sa Akasja, sønn av Akab, til Josjafat: «La mine menn dra sammen med dine menn på skipene.» Men Josjafat ville ikke.
Josjafat la seg til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd hos dei i Davidsbyen. Joram, son hans, vart konge etter han.
Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i sin far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
Akasja, son til Akab, vart konge over Israel i Samaria i det syttande året Josjafat var konge over Juda. Han styrte Israel i to år.
Akasja, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året av Josjafats, Judas konges, regjeringstid. Han regjerte over Israel i to år.
Han gjorde det som var vondt i Herrens auge og følgde i spora til far sin og mor si og til Jeroboam, son til Nebat, han som fekk Israel til å synda.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vandret på sin fars og sin mors vei, og på veien til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde.
Han tente Ba'al og tilbad han, og han gjorde Herren, Israels Gud, harm, slik far hans hadde gjort.
Han tjente Ba'al og tilba ham, og vakte Herrens, Israels Guds, harme, slik hans far hadde gjort.
←→