1. KongebokKapittel 5

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Salomo rådde over alle rika frå Eufrat til filistarlandet og heilt til grensa mot Egypt. Dei kom med gåver og tente Salomo alle hans levedagar.

Salomo trong til mat for ein dag: tretti kor fint mjøl og seksti kor vanleg mjøl,

ti gjødde oksar, tjue oksar frå beitet og hundre sauer, i tillegg til hjort, gasell, dådyr og gjødde fuglar.

For han rådde over heile området vest for Eufrat, frå Tifsah til Gaza, over alle kongane vest for elva. Og han hadde fred på alle kantar rundt seg.

Juda og Israel budde trygt, kvar mann under si vinranke og sitt fikentre, frå Dan til Beer-Sjeba, alle Salomos dagar.

Salomo hadde førti tusen stallplassar for hestane til vognene sine og tolv tusen ryttarar.

Desse forvaltrarane sytte for mat til kong Salomo og alle som åt ved kong Salomos bord, kvar sin månad. Dei lét det ikkje mangla på noko.

Bygg og halm til hestane og ridedyra førte dei til den staden der det trengdest, kvar etter si plikt.

Gud gav Salomo visdom og stor forstand, og eit vidt hjarte som sanden ved havsens strand.

Salomos visdom var større enn visdomen til alle i Austen og all visdomen i Egypt.

Han var visare enn alle menneske, visare enn esrahitten Etan, og Heman, Kalkol og Darda, sønene til Mahol. Namnet hans vart kjent mellom alle folkeslag rundt omkring.

Han tala tre tusen ordtak, og songane hans var eitt tusen og fem.

Han tala om trea, frå sederen på Libanon til isopen som veks ut av muren. Han tala om dyra, fuglane, krypdyra og fiskane.

Folk kom frå alle folkeslag for å høyra Salomos visdom, frå alle kongane på jorda som hadde høyrt om visdomen hans.

Hiram, kongen i Tyrus, sende tenarane sine til Salomo, for han hadde høyrt at dei hadde salva han til konge etter far hans. For Hiram hadde alltid vore ein ven av David.

Salomo sende bod til Hiram og sa:

Du veit at David, far min, ikkje kunne byggja eit hus for namnet til Herren, sin Gud, på grunn av krigane som rasa rundt han, til Herren la fiendane under føtene hans.

Men no har Herren, min Gud, gjeve meg ro på alle kantar. Det finst ingen motstandar og inga ulukke.

Difor tenkjer eg å byggja eit hus for namnet til Herren, min Gud, slik Herren sa til David, far min: 'Son din, som eg skal setja på trona di etter deg, han skal byggja huset for mitt namn.'

Gjev no påbod om at dei hogg sedertre til meg frå Libanon. Tenarane mine skal arbeida saman med dine tenarar, og eg skal gje deg den løna du krev for tenarane dine. For du veit at ingen av oss kan hogga tre som sidonarane.

Då Hiram høyrde orda frå Salomo, vart han svært glad og sa: «Lova vere Herren i dag, som har gjeve David ein vis son over dette store folket!»

Hiram sende bod til Salomo og sa: «Eg har høyrt det du sende bod om. Eg skal gjera alt du ønskjer med sedertre og syprestre.»

Tenarane mine skal føra dei ned frå Libanon til havet. Eg skal binda dei saman til flåtar på sjøen og føra dei til den staden du seier. Der skal eg løysa dei opp, og du kan henta dei. Du skal oppfylla ønsket mitt og gje mat til huslyden min.»

Så gav Hiram Salomo sedertre og syprestre, alt han ønskte.

Salomo gav Hiram tjue tusen kor kveite til mat for huslyden hans og tjue kor pressa olivenolje. Dette gav Salomo til Hiram år etter år.

Herren gav Salomo visdom, slik han hadde lova han. Det var fred mellom Hiram og Salomo, og dei gjorde ei pakt seg imellom.

Kong Salomo skreiv ut tvangsarbeidarar frå heile Israel, og dei var tretti tusen mann.

Han sende dei til Libanon, ti tusen kvar månad i skift. Ein månad var dei på Libanon og to månader heime. Adoniram hadde tilsyn med tvangsarbeidet.

Salomo hadde sytti tusen berarar og åtti tusen steinhoggjarar i fjellet,

i tillegg til tre tusen tre hundre arbeidsleiarar som Salomo hadde sett over arbeidet, og som hadde tilsyn med folket som utførte arbeidet.

Kongen gav påbod, og dei braut ut store, kostbare steinar for å leggja grunnvollen til huset med tilhogne steinar.

Salomos byggmeistrar og Hirams byggmeistrar og gebalarane hogg til og gjorde i stand tømmeret og steinane til å byggja huset.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 5

Hovedtema: Salomos visdom, velstand og forberedelser til tempelbyggingen gjennom allianse med kong Hiram av Tyros.

Innhold: Gud ga Salomo enestående visdom og forstand, og han hersket over et mektig rike i fred – fra Eufrat til Egypt. Juda og Israel bodde trygt under hans styre. Siden Herren nå hadde gitt ham ro fra fiender, kunne Salomo oppfylle løftet om å bygge et tempel, noe hans far David ikke kunne på grunn av kriger. Han inngikk avtale med kong Hiram av Tyros om levering av sedertre og cypresstrær i bytte mot hvete og olje, og organiserte en arbeidsstyrke på 30 000 mann i tvangsarbeid.

Nøkkelord/bilder:

Visdom (חָכְמָה): Gud ga Salomo visdom større enn alle østens vismenn og Egypt, og hans ry nådde alle folkeslag.
Fred (שָׁלוֹם): Freden i riket var forutsetningen for tempelbyggingen – ingen fiender eller ulykke truet.
Sedertre fra Libanon: Symboliserer det kostbare materialet til Guds hus, levert gjennom internasjonal allianse.
Tvangsarbeid (מַס): 30 000 israelitter ble organisert i skift for å arbeide med tempelprosjektet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Kongebok 5

Personer

Kong Hiram av Tyrus er en sentral skikkelse i dette kapittelet. Han var hersker over den fønikiske bystaten Tyrus og hadde allerede hatt et vennskapsforhold med David (v. 15). Hiram regjerte i en periode da Tyrus var på høyden av sin makt som handelsnasjon. Fønikiske konger med navnet Hiram er kjent fra bibelske kilder og senere oldtidskilder, og tidsmessig passer dette med Salomos regjeringstid på 900-tallet f.Kr. Hirams rolle som leverandør av byggematerialer og håndverkere reflekterer Tyrus' posisjon som ledende innen handel og håndverk i regionen.

Adoniram nevnes som ansvarlig for tvangsarbeidet (v. 28). Han hadde trolig samme stilling under David (2 Sam 20:24, der han kalles Adoram) og fortsatte under Rehabeam, hvor han ble steinet til døde under opprøret mot kongemakten (1 Kong 12:18). Hans lange karriere vitner om kontinuitet i den kongelige administrasjonen.

Vismennene som Salomo sammenlignes med – Etan esrahitten, Heman, Kalkol og Darda, «Mahols sønner» (v. 11) – representerer en kjent visdomstradisjon. Etan og Heman er også knyttet til salmer (Sal 88–89), og betegnelsen «Mahols sønner» kan bety «sangernes sønner», noe som antyder en forbindelse mellom visdom og musikk.

Steder

Libanon var kilden til de berømte sedertreærne som var ettertraktet i hele Midtøsten. Sedertreet fra Libanon var det fineste bygningsmaterialet tilgjengelig og ble brukt i templer og palasser over hele den antikke verden. Libanon-fjellene lå utenfor israelsk kontroll, noe som nødvendiggjorde alliansen med Tyrus.

Tifsa til Gaza (v. 4) markerer den nordlige og sørlige grensen for Salomos herredømme. Tifsa lå ved Eufrat-elven, mens Gaza lå ved grensen mot Egypt. Dette beskriver et rike som strekker seg fra Eufrat til den egyptiske grensen – den maksimale utstrekningen av israelittisk makt i historien.

«Fra Dan til Beer-Sjeba» (v. 5) er den tradisjonelle beskrivelsen av Israels kjerneområde fra nord til sør, og representerer hele folkets bosetningsområde.

Hendelser og skikker

Traktat mellom Salomo og Hiram følger mønsteret for internasjonale handelsavtaler i oldtiden. Avtalen innebar at Tyrus leverte sedertre og sypress, samt fagkunnskap, mens Israel betalte med jordbruksprodukter – hvete og olivenolje (v. 25). Slike årlige leveranser av mat til bystater som var avhengige av import, var vanlig i det østlige Middelhavsområdet.

Tvangsarbeid (מַס, mas) var en utbredt praksis i oldtidens monarkier. Salomos system med roterende arbeidslag – én måned i Libanon og to måneder hjemme (v. 28) – viser en organisert administrasjon. Denne praksisen skapte senere misnøye og bidro til rikets deling etter Salomos død.

Transport av tømmer via havet (v. 23) beskriver en velkjent fønikisk praksis. Tømmeret ble bundet sammen til flåter (דֹּבְרוֹת, doverot) og fraktet langs kysten til en havn nærmere Jerusalem, trolig Jaffa.

Nøkkelbegreper

«Seder fra Libanon til isop på muren» (v. 13) uttrykker totaliteten av Salomos naturkunnskap – fra det største og mest majestetiske treet til den minste planten. Isop var en liten plante brukt i renselsesritualer. Dette viser at Salomos visdom omfattet det vi i dag ville kalle botanikk og zoologi.

«Rochav lev» (רֹחַב לֵב) – «hjertets vidde» (v. 9) – beskriver Salomos intellektuelle kapasitet. I hebraisk tenkning var hjertet setet for forstand og vilje, ikke bare følelser. Uttrykket betegner en omfattende forståelsesevne.

«Kor» (כֹּר) var et stort volummål, anslagsvis 220–230 liter (tilsvarende en homer). De enorme mengdene mat som nevnes i v. 2–3 og v. 25 skulle demonstrere rikets rikdom og kapasitet.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske utgravninger ved flere steder har avdekket steinbrudd med hugne steinblokker fra jernalderen som kan knyttes til storstilte byggeprosjekter. Ved Jerusalem har man funnet rester av steinbrudd med teknikker som samsvarer med beskrivelsen i v. 31 av «store, kostbare steiner, tilhugne steiner».

Fønikisk innflytelse på israelittisk arkitektur er godt dokumentert. Utgravninger ved flere templer i regionen viser arkitektoniske trekk som stemmer med beskrivelsen av samarbeidet mellom israelittiske og fønikiske håndverkere. Betegnelsen «giblittene» (הַגִּבְלִים, v. 32) refererer til innbyggerne i Gebal (Byblos), en annen fønikisk bystat kjent for sin ekspertise i steinarbeid.

Personer11

Dan (Stedsnavnet Dan nevnt i 1. Mosebok 14:14, ikke en person)1 Darda1 David4 Etan1 Hadoram1 Heman1 Jakob1 Juda1 Kalkol1 Mahol1 Salomo17

Alle personer →

Viktige ord7

Salomo — Den tredje kongen av Israel, kjent for sin visdom og byggingen av tempelet i Jerusalem.
Hiram — Konge av Tyr, som hjalp Salomo med å skaffe materialer og håndverkere til byggingen av tempelet.
Sedertrær — Store, verdifulle trær fra Libanon, brukt i byggingen av tempelet og andre byggverk i Israel.
Byggearbeid — Prosessen med å konstruere eller sette sammen et byggverk, i dette tilfellet tempelet.
Tempelet — Et hellig sted for tilbedelse og ofringer, bygget av Salomo i Jerusalem som et hus for Guds navn.
Arbeidskraft — Mennesker som jobber med en bestemt oppgave, her refererer det til de som arbeidet på tempelet.
Stenbrudd — Et sted der stein blir utvunnet fra jorden, brukt som byggemateriale for tempelet.