2. KrønikebokKapittel 3

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Salomo begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet, der Herren hadde vist seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på treskeplassen til jebusitten Ornan.

וַיָּ֣חֶל שְׁלֹמֹ֗ה לִבְנ֤וֹת אֶת־בֵּית־יְהוָה֙ בִּיר֣וּשָׁלִַ֔ם בְּהַר֙ הַמּ֣וֹרִיָּ֔ה אֲשֶׁ֥ר נִרְאָ֖ה לְדָוִ֣יד אָבִ֑יהוּ אֲשֶׁ֤ר הֵכִין֙ בִּמְק֣וֹם דָּוִ֔יד בְּגֹ֖רֶן אָרְנָ֥ן הַיְבוּסִֽי׃ ‬

Han begynte å bygge i den andre måneden, den andre dagen, i det fjerde året av sin regjeringstid.

וַ֠יָּחֶל לִבְנ֞וֹת בַּחֹ֤דֶשׁ הַשֵּׁנִי֙ בַּשֵּׁנִ֔י בִּשְׁנַ֥ת אַרְבַּ֖ע לְמַלְכוּתֽוֹ׃ ‬

Dette er grunnmålene Salomo la for byggingen av Guds hus: Lengden var seksti alen etter det gamle målet, og bredden var tjue alen.

וְאֵ֙לֶּה֙ הוּסַ֣ד שְׁלֹמֹ֔ה לִבְנ֖וֹת אֶת־בֵּ֣ית הָאֱלֹהִ֑ים הָאֹ֡רֶךְ אַמּ֞וֹת בַּמִּדָּ֤ה הָרִֽאשׁוֹנָה֙ אַמּ֣וֹת שִׁשִּׁ֔ים וְרֹ֖חַב אַמּ֥וֹת עֶשְׂרִֽים׃ ‬

Forhallen foran huset var tjue alen bred, tilsvarende husets bredde, og hundre og tjue alen høy. Innvendig kledde han den med rent gull.

וְהָאוּלָ֡ם אֲשֶׁר֩ עַל־פְּנֵ֨י הָאֹ֜רֶךְ עַל־פְּנֵ֤י רֹֽחַב־הַבַּ֙יִת֙ אַמּ֣וֹת עֶשְׂרִ֔ים וְהַגֹּ֖בַהּ מֵאָ֣ה וְעֶשְׂרִ֑ים וַיְצַפֵּ֥הוּ מִפְּנִ֖ימָה זָהָ֥ב טָהֽוֹר׃ ‬

Det store huset kledde han med sypresstre, og deretter dekket han det med fint gull og utsmykket det med palmer og kjeder.

וְאֵ֣ת ׀ הַבַּ֣יִת הַגָּד֗וֹל חִפָּה֙ עֵ֣ץ בְּרוֹשִׁ֔ים וַיְחַפֵּ֖הוּ זָהָ֣ב ט֑וֹב וַיַּ֧עַל עָלָ֛יו תִּמֹרִ֖ים וְשַׁרְשְׁרֽוֹת׃ ‬

Han kledde huset med kostbare steiner til prakt. Gullet var gull fra Parvajim.

וַיְצַ֧ף אֶת־הַבַּ֛יִת אֶ֥בֶן יְקָרָ֖ה לְתִפְאָ֑רֶת וְהַזָּהָ֖ב זְהַ֥ב פַּרְוָֽיִם׃ ‬

Han kledde huset med gull – bjelkene, tersklene, veggene og dørene – og skar ut kjeruber på veggene.

וַיְחַ֨ף אֶת־הַבַּ֜יִת הַקֹּר֧וֹת הַסִּפִּ֛ים וְקִֽירוֹתָ֥יו וְדַלְתוֹתָ֖יו זָהָ֑ב וּפִתַּ֥ח כְּרוּבִ֖ים עַל־הַקִּירֽוֹת׃ ס ‬

Han bygde også Det aller helligste. Lengden tilsvarte husets bredde, tjue alen, og bredden var tjue alen. Han kledde det med fint gull til en verdi av seks hundre talenter.

וַיַּ֙עַשׂ֙ אֶת־בֵּֽית־קֹ֣דֶשׁ הַקֳּדָשִׁ֔ים אָרְכּ֞וֹ עַל־פְּנֵ֤י רֹֽחַב־הַבַּ֙יִת֙ אַמּ֣וֹת עֶשְׂרִ֔ים וְרָחְבּ֖וֹ אַמּ֣וֹת עֶשְׂרִ֑ים וַיְחַפֵּ֙הוּ֙ זָהָ֣ב ט֔וֹב לְכִכָּרִ֖ים שֵׁ֥שׁ מֵאֽוֹת׃ ‬

Vekten av gullnaglene var femti sekel. Også rommene i overetasjen kledde han med gull.

וּמִשְׁקָ֛ל לְמִסְמְר֥וֹת לִשְׁקָלִ֖ים חֲמִשִּׁ֣ים זָהָ֑ב וְהָעֲלִיּ֖וֹת חִפָּ֥ה זָהָֽב׃ ‬

I Det aller helligste laget han to kjeruber av støpt arbeid, og de ble kledd med gull.

וַיַּ֜עַשׂ בְּבֵֽית־קֹ֤דֶשׁ הַקֳּדָשִׁים֙ כְּרוּבִ֣ים שְׁנַ֔יִם מַעֲשֵׂ֖ה צַעֲצֻעִ֑ים וַיְצַפּ֥וּ אֹתָ֖ם זָהָֽב׃ ‬

Kjerubenes vinger var til sammen tjue alen lange. Den ene kjerubens ene vinge var fem alen og nådde til husets vegg, og den andre vingen var fem alen og nådde til den andre kjerubens vinge.

וְכַנְפֵי֙ הַכְּרוּבִ֔ים אָרְכָּ֖ם אַמּ֣וֹת עֶשְׂרִ֑ים כְּנַ֨ף הָאֶחָ֜ד לְאַמּ֣וֹת חָמֵ֗שׁ מַגַּ֙עַת֙ לְקִ֣יר הַבַּ֔יִת וְהַכָּנָ֤ף הָאַחֶ֙רֶת֙ אַמּ֣וֹת חָמֵ֔שׁ מַגִּ֕יעַ לִכְנַ֖ף הַכְּר֥וּב הָאַחֵֽר׃ ‬

Den andre kjerubens ene vinge var fem alen og nådde til husets vegg, og den andre vingen var fem alen og møtte den første kjerubens vinge.

וּכְנַ֨ף הַכְּר֤וּב הָאֶחָד֙ אַמּ֣וֹת חָמֵ֔שׁ מַגִּ֖יעַ לְקִ֣יר הַבָּ֑יִת וְהַכָּנָ֤ף הָאַחֶ֙רֶת֙ אַמּ֣וֹת חָמֵ֔שׁ דְּבֵקָ֕ה לִכְנַ֖ף הַכְּר֥וּב הָאַחֵֽר׃ ‬

Disse kjerubenes vinger spente over tjue alen. De stod på føttene sine med ansiktene vendt mot huset.

כַּנְפֵי֙ הַכְּרוּבִ֣ים הָאֵ֔לֶּה פֹּֽרְשִׂ֖ים אַמּ֣וֹת עֶשְׂרִ֑ים וְהֵ֛ם עֹמְדִ֥ים עַל־רַגְלֵיהֶ֖ם וּפְנֵיהֶ֥ם לַבָּֽיִת׃ ס ‬

Han laget forhenget av blå og rød purpur, karmosinrødt garn og fint lin, og han broderte kjeruber på det.

וַיַּ֙עַשׂ֙ אֶת־הַפָּרֹ֔כֶת תְּכֵ֥לֶת וְאַרְגָּמָ֖ן וְכַרְמִ֣יל וּב֑וּץ וַיַּ֥עַל עָלָ֖יו כְּרוּבִֽים׃ ס ‬

Foran huset laget han to søyler som var trettiefem alen lange, og søylehodet på toppen av hver var fem alen.

וַיַּ֜עַשׂ לִפְנֵ֤י הַבַּ֙יִת֙ עַמּוּדִ֣ים שְׁנַ֔יִם אַמּ֕וֹת שְׁלֹשִׁ֥ים וְחָמֵ֖שׁ אֹ֑רֶךְ וְהַצֶּ֥פֶת אֲשֶׁר־עַל־רֹאשׁ֖וֹ אַמּ֥וֹת חָמֵֽשׁ׃ ס ‬

Han laget kjeder i det indre rommet og satte dem på toppen av søylene. Han laget også hundre granatepler og festet dem på kjedene.

וַיַּ֤עַשׂ שַׁרְשְׁרוֹת֙ בַּדְּבִ֔יר וַיִּתֵּ֖ן עַל־רֹ֣אשׁ הָעַמֻּדִ֑ים וַיַּ֤עַשׂ רִמּוֹנִים֙ מֵאָ֔ה וַיִּתֵּ֖ן בַּֽשַּׁרְשְׁרֽוֹת׃ ‬

Han reiste søylene foran tempelet, én på høyre side og én på venstre. Den høyre kalte han Jakin, og den venstre kalte han Boas.

וַיָּ֤קֶם אֶת־הָֽעַמּוּדִים֙ עַל־פְּנֵ֣י הַהֵיכָ֔ל אֶחָ֥ד מִיָּמִ֖ין וְאֶחָ֣ד מֵֽהַשְּׂמֹ֑אול וַיִּקְרָ֤א שֵׁם־*הימיני **הַיְמָנִי֙ יָכִ֔ין וְשֵׁ֥ם הַשְּׂמָאלִ֖י בֹּֽעַז׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 3

Hovedtema: Salomo bygger Herrens tempel i Jerusalem på Moria-fjellet.

Innhold: Salomo påbegynte tempelbyggingen i den andre måneden av sitt fjerde regjeringsår, på stedet der Herren hadde vist seg for David ved jebusitten Ornans treskeplass. Tempelet ble rikt utsmykket med sypress-tre, gull fra Parvajim, og kostbare steiner. Det aller helligste rommet inneholdt to forgylte kjeruber med vingespenn på tjue alen. Foran tempelet sto to søyler kalt Jakin og Boas.

Nøkkelord/bilder:

Moria-fjellet: Stedet David hadde forberedt for tempelet, der Herren hadde vist seg for ham.
Det aller helligste: Det innerste rommet, 20x20 alen, dekket med 600 talenter gull.
Kjerubene: To forgylte figurer med samlet vingespenn på 20 alen, vendt mot tempelhallen.
Jakin og Boas: De to søylene foran tempelet, 35 alen høye, prydet med kjeder og granatepler.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Krønikebok 3

Steder

Morija-fjellet (הַמּוֹרִיָּה) nevnes eksplisitt som stedet der tempelet bygges. Dette er den eneste andre referansen til Morija i Det gamle testamentet utenom 1. Mosebok 22, hvor Abraham skulle ofre Isak. Krønikebokens forfatter knytter bevisst tempelplassen til denne patriarkiske tradisjonen, noe som understreker stedets hellige kontinuitet. Identifikasjonen med «Ornans (Araunas) treskeplass» viser også sammenhengen med Davids alter etter folketellingen (1. Krøn 21).

Parvaim (פַּרְוָיִם) i vers 6 er et sted kjent for sitt gull. Lokaliseringen er usikker – noen forskere knytter det til Arabia, andre til Øst-Afrika eller India. Navnet forekommer bare her i Bibelen.

Nøkkelbegreper

«Den første måleenhet» (הַמִּדָּה הָרִאשׁוֹנָה) i vers 3 refererer sannsynligvis til den eldre, «kongelige» alen som var lengre enn den vanlige alen – omtrent 52 cm mot ca. 44-45 cm. Dette var standarden brukt i store byggeprosjekter.

Kjerubene (כְּרוּבִים) i Det aller helligste var massive skulpturer med vingespenn på totalt 20 alen (ca. 10 meter). I motsetning til paktskistens kjeruber, som var del av lokket, var disse frittstående statuer som dekket hele rommet med sine vinger.

Jakin og Boas – de to søylene foran tempelet – hadde symbolske navn: Jakin (יָכִין) betyr «han skal grunnfeste» og Boas (בֹּעַז) betyr «i ham er styrke». Frittstående søyler ved tempelinnganger var vanlige i fønikisk og kanaaneisk arkitektur, kjent fra utgravninger i Hazor og Tell Tayinat.

Hendelser og skikker

Byggingen startet «i den andre måneden» (Ziv/Ijjar, april-mai), samme måned som Salomos tempelbygging nevnes i 1. Kongebok 6:1. Dette var etter vårregnet og før sommerheten – ideelt for byggearbeid. Datoen i Salomos fjerde regjeringsår plasserer dette rundt 966 f.Kr. ifølge tradisjonell kronologi.

Forhenget (פָּרֹכֶת) av blå, purpur, karmosinrød ull og fint lin med kjerub-motiver skilte Det hellige fra Det aller helligste. De samme fargene og materialene ble brukt i tabernaklet (2. Mos 26:31), noe som viser kontinuitet i israelsk kultisk tradisjon.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske funn av templer fra samme periode i Ain Dara (Syria) og Tell Tayinat viser påfallende likheter med Salomos tempel: et tredelt plan (forhall, hovedhall, indre rom), frittstående søyler ved inngangen, og rikt dekorerte vegger. Dette bekrefter at tempelet fulgte etablerte nordvestsemittiske arkitektoniske konvensjoner.

Personer3

Aravna1 David1 Salomo2

Alle personer →

Viktige ord7

Salomo — Kong Salomo, sønn av kong David, som bygde det første tempelet i Jerusalem for å huse Paktens ark og ære Gud.
Tempelet — Et hellig sted i Jerusalem der israelittene tilbad Gud og utførte religiøse seremonier; bygget av kong Salomo som et hus for Guds nærvær.
Libanon — Et land i Midtøsten, kjent for sine sedertre; Salomo fikk sedertre fra Libanon til å bruke i byggingen av tempelet.
Gull — Et edelmetall som symboliserer rikdom og guddommelighet; brukt i overflod i byggingen av tempelet for å vise respekt og ærbødighet for Gud.
Paktens ark — En gullbelagt kiste som inneholdt de to steintavlene med De ti bud, en symbolsk representasjon av Guds pakt med Israels folk.
Kerub — Overnaturlige vesener, ofte beskrevet som bevingede skapninger, som fungerte som beskyttere og tjenere for Gud; to store keruber ble laget av gull og plassert i Det aller helligste rommet i tempelet.
Det aller helligste — Det innerste og mest hellige rommet i tempelet, der Paktens ark ble oppbevart og hvor ypperstepresten gikk inn én gang i året på Den store forsoningsdagen for å be om tilgivelse for nasjonens synder.