FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 36

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeEsra →
Folket i landet tok Joakas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i sin fars sted i Jerusalem.
Folket i landet tok Joakas, son til Josjia, og gjorde han til konge i staden for far hans i Jerusalem.
Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem.
Joakas var tjuetre år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i tre månader.
Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og påla landet en bot på hundre talenter sølv og én talent gull.
Kongen av Egypt avsette han i Jerusalem og la ei bot på landet på hundre talentar sølv og ein talent gull.
Kongen av Egypt satte hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jojakim. Men hans bror Joakas tok Neko med seg og førte ham til Egypt.
Kongen av Egypt gjorde Eljakim, bror hans, til konge over Juda og Jerusalem, og endra namnet hans til Jojakim. Men Neko tok med seg Joakas, bror hans, og førte han til Egypt.
Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne.
Jojakim var tjuefem år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var vondt i auga til HERREN, sin Gud.
Nebukadnesar, kongen av Babel, dro opp mot ham og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel.
Nebukadnesar, kongen av Babel, drog opp mot han og batt han med bronselekkjer for å føra han til Babel.
Nebukadnesar førte også noen av karene fra Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.
Nebukadnesar tok òg med seg noko av gjenstandane frå HERRENS hus til Babel og sette dei i tempelet sitt i Babel.
Resten av Jojakims historie, de avskyelige ting han gjorde, og det som ellers ble funnet hos ham, er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
Resten av Jojakims historie, dei avskyelege tinga han gjorde, og det som elles vart funne mot han, det er skrive i boka om kongane i Israel og Juda. Og Jojakin, son hans, vart konge etter han.
Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
Jojakin var åtte år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i tre månader og ti dagar. Han gjorde det som var vondt i HERRENS auge.
Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham føre til Babel sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han satte hans slektning Sidkia til konge over Juda og Jerusalem.
Ved årsskiftet sende kong Nebukadnesar bod og henta han til Babel, saman med dei kostbare gjenstandane frå HERRENS hus. Og han gjorde Sidkia, ein slektning av han, til konge over Juda og Jerusalem.
Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem.
Sidkia var tjueein år gammal då han vart konge, og han styrte i Jerusalem i elleve år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte ord fra Herrens munn.
Han gjorde det som var vondt i auga til HERREN, sin Gud. Han audmjuka seg ikkje for profeten Jeremia, som tala HERRENS ord.
Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han var stivnakket og forherdet sitt hjerte så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
Han gjorde òg opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått han til å sverja ved Gud. Han var stivnakka og forherra hjartet sitt, så han ikkje vende om til HERREN, Israels Gud.
Også alle lederne blant prestene og folket var svært troløse og fulgte alle hedningfolkenes avskyeligheter. De gjorde Herrens hus urent, det han hadde helliget i Jerusalem.
Også alle leiarane blant prestane og folket var svært trulause og følgde alle dei avskyelege skikkane til folkeslaga. Dei ureinka HERRENS hus, som han hadde helga i Jerusalem.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gang på gang gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
HERREN, deira fedrars Gud, sende bod til dei gong på gong gjennom bodbærarane sine, for han hadde medkjensle med folket sitt og bustaden sin.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, og det fantes ingen legedom.
Men dei spotta Guds sendebod, forakta orda hans og håna profetane hans, heilt til HERRENS vreide steig mot folket hans, og det fanst inga lækjedom.
Da lot han kaldeernes konge dra opp mot dem. Han drepte deres unge menn med sverd i helligdommens hus og sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alle ble gitt i hans hånd.
Då førte han kaldearkongen opp mot dei. Han drap dei unge mennene deira med sverd i det heilage huset deira og sparte korkje ung mann eller ung kvinne, gammal eller gråhærd. Gud gav dei alle i hans hand.
Alle kar i Guds hus, store og små, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og hans stormenn – alt førte han til Babel.
Alle gjenstandane i Guds hus, både store og små, skattane i HERRENS hus og skattane til kongen og hovdingane hans – alt førte han til Babel.
De brente ned Guds hus, rev ned Jerusalems mur og satte fyr på alle borgene. Alle kostbare gjenstander ble ødelagt.
Dei brende Guds hus, reiv ned muren rundt Jerusalem, sette eld på alle palassa der og øydela alle dei kostbare tinga.
Dem som slapp unna sverdet, førte han i eksil til Babel. Der ble de slaver for ham og hans sønner til perserriket fikk makten.
Dei som hadde sloppe unna sverdet, førte han i eksil til Babel. Der vart dei tenarar for han og sønene hans til persarriket tok makta.
Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt: Landet skulle få hvile og holde sine sabbater. Alle dager det lå øde, hadde det hvile – til sytti år var gått.
Slik vart HERRENS ord gjennom Jeremia oppfylt: Landet fekk kvila og nyta sabbatane sine. Alle dagane det låg øyde, heldt det sabbat – til sytti år var fullførte.
I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren perserkongen Kyros' ånd for at Herrens ord gjennom Jeremia skulle bli oppfylt. Han lot det kunngjøre i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:
I det første året Kyros var konge i Persia, vekte HERREN opp ånda til Kyros, kongen av Persia, for at HERRENS ord gjennom Jeremia skulle verta oppfylt. Han sende ut eit bodskap i heile riket sitt, både munnleg og skriftleg:
«Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Den blant dere som tilhører hans folk – måtte Herren hans Gud være med ham – la ham dra opp!»
Så seier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gjeve meg alle rika på jorda. Han har pålagt meg å byggja eit hus for han i Jerusalem i Juda. Kven av dykk høyrer til hans folk? Må HERREN hans Gud vera med han, og lat han dra opp!
←→