FLOGVIT
.bible

2. MosebokKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis hendelseneIsrael går gjennom havet

2. Mosebok 14 beskriver det store underet der Gud delte Sivsjøen (Rødehavet) og førte Israel tørrskodd gjennom, mens den egyptiske hæren druknet. Det er det definerende øyeblikket i Israels historie - beviset på Guds makt til å frelse.

1

Fanget ved havet

Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved havet – alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær – ved Pi-Hakirot, foran Baal-Sefon. Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket og så at egypterne kom etter dem. De ble grepet av stor frykt og ropte til Herren.

v.9, 10
2

Folket klager

De sa til Moses: «Fantes det ingen graver i Egypt, siden du tok oss med for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt? Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»

v.11, 12
3

«Frykt ikke - stå fast!»

Moses sa til folket: «Frykt ikke! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.

v.13
4

«Herren skal stride for dere»

Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

v.14
5

«Si til israelittene at de skal dra videre»

Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal bryte opp. Løft staven din, rekk hånden ut over havet og kløv det, så Israels barn kan gå tørrskodd midt gjennom havet.

v.15, 16
6

Skystøtten flytter seg

Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skysøylen flyttet seg fra forsiden og stilte seg bak dem. Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen brakte mørke over den ene siden, men lyste opp natten for den andre. Så kom de ikke nær hverandre hele natten.

v.19, 20
7

Havet deler seg

Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.

v.21
8

Israel går gjennom

Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.

v.22
9

Egypterne følger etter

Egypterne forfulgte dem og dro etter dem midt ut i havet – alle faraos hester, vogner og ryttere.

v.23
10

Herren forvirrer fienden

Ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skysøylen og skapte forvirring i egypternes leir. Han lot hjulene falle av vognene deres, så de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren strider for dem mot egypterne!»

v.24, 25
11

Vannet vender tilbake

Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og rytterne deres.» Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sitt vanlige leie. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren kastet egypterne midt ut i havet. Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne – hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke én eneste av dem ble spart.

v.26, 27, 28
12

Folket tror

Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd. Israel så egypterne ligge døde på havets strand. Israel så den mektige hånd Herren hadde lagt på egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

v.30, 31
«Sei til israelittane at dei skal snu og slå leir framfor Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet. Rett framfor Baal-Sefon skal de slå leir, ved havet.
«Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet. Rett overfor Baal-Sefon skal dere slå leir ved havet.
Farao vil tenkje om israelittane: Dei har gått seg vill i landet, øydemarka har stengt dei inne.
Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.
Eg vil gjera farao hardhjarta, så han set etter dei. Då vil eg vinna ære gjennom farao og heile hæren hans, og egyptarane skal kjenna at eg er Herren.» Og dei gjorde så.
Jeg vil forherde faraos hjerte, og han skal forfølge dem. Jeg vil herliggjøres gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren.» Og de gjorde slik.
Då kongen i Egypt fekk melding om at folket hadde rømt, skifta farao og tenarane hans sinn mot folket. Dei sa: «Kva er det vi har gjort? Vi har late Israel fara så vi misser dei som slavar!»
Da kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet, snudde faraos og hans tjeneres sinn mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel dra fra vår tjeneste!»
Så spente han for vogna si og tok folket sitt med seg.
Han spente for vognene sine og tok folket sitt med seg.
Han tok seks hundre utvalde stridsvogner og alle dei andre vognene i Egypt, med offiserar på kvar einaste vogn.
Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner og alle de andre vognene i Egypt, med offiserer på hver eneste av dem.
Herren gjorde farao, kongen i Egypt, hardhjarta, så han sette etter israelittane. Men israelittane drog ut med lyft hand.
Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd.
Egyptarane sette etter dei og nådde att dei der dei låg i leir ved havet – alle hestane og vognene til farao, ryttarane og hæren hans – ved Pi-Hakirot, framfor Baal-Sefon.
Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved havet – alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær – ved Pi-Hakirot, foran Baal-Sefon.
Då farao nærma seg, såg israelittane opp og fekk auge på egyptarane som kom etter dei. Då vart dei svært redde og ropa til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket og så at egypterne kom etter dem. De ble grepet av stor frykt og ropte til Herren.
Dei sa til Moses: «Fanst det ikkje graver i Egypt sidan du tok oss med hit for å døy i øydemarka? Kva er det du har gjort mot oss då du førte oss ut frå Egypt?
De sa til Moses: «Fantes det ingen graver i Egypt, siden du tok oss med for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
Var det ikkje dette vi sa til deg i Egypt: Lat oss vera i fred, så vi kan tena egyptarane! Det er betre for oss å tena egyptarane enn å døy i øydemarka.»
Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
Moses svara folket: «Ver ikkje redde! Stå fast og sjå korleis Herren frelser dykk i dag! For slik de ser egyptarane i dag, skal de aldri meir sjå dei att.
Moses sa til folket: «Frykt ikke! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen.
Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare!
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal bryte opp.
Lyft staven din og rett handa ut over havet og kløyv det, så israelittane kan gå gjennom havet på tørr grunn.
Løft staven din, rekk hånden ut over havet og kløv det, så Israels barn kan gå tørrskodd midt gjennom havet.
Og eg vil gjera egyptarane hardhjarta, så dei følgjer etter dei. Då vil eg vinna ære gjennom farao og heile hæren hans, vognene og ryttarane hans.
Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de følger etter dem. Jeg vil herliggjøres gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og hans ryttere.
Egyptarane skal kjenna at eg er Herren, når eg vinn ære gjennom farao, vognene og ryttarane hans.»
Egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg herliggjøres gjennom farao, hans vogner og hans ryttere.»
Guds engel, som hadde gått framfor Israels-leiren, flytta seg og gjekk bak dei. Skysøyla flytta seg frå plassen framfor dei og stilte seg bak dei.
Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skysøylen flyttet seg fra forsiden og stilte seg bak dem.
Ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til Israel. Skya førte med seg mørker, men lyste samstundes opp natta. Så kom dei ikkje nær kvarandre heile natta.
Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen brakte mørke over den ene siden, men lyste opp natten for den andre. Så kom de ikke nær hverandre hele natten.
Moses rette handa ut over havet, og Herren dreiv havet attende med ein sterk austavind heile natta og gjorde havet til tørr grunn. Vatnet vart kløyvd.
Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.
Israelittane gjekk gjennom havet på tørr grunn, medan vatnet stod som ein mur på høgre og venstre sida.
Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Egyptarane sette etter dei, og alle hestane til farao, vognene og ryttarane hans følgde dei ut i havet.
Egypterne forfulgte dem og dro etter dem midt ut i havet – alle faraos hester, vogner og ryttere.
I morgonvakta såg Herren ned på den egyptiske leiren frå eld- og skysøyla, og han skapte forvirring i leiren.
Ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skysøylen og skapte forvirring i egypternes leir.
Han tok av hjula på vognene deira så dei hadde vanskar med å koma seg fram. Då sa egyptarane: «Lat oss flykte frå Israel! For Herren kjempar for dei mot egyptarane.»
Han lot hjulene falle av vognene deres, så de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren strider for dem mot egypterne!»
Herren sa til Moses: «Rett handa ut over havet, så vatnet strøymer attende over egyptarane, over vognene og ryttarane deira.»
Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og rytterne deres.»
Moses rette handa ut over havet, og ved morgongry vende havet attende til si vanlege lægje. Egyptarane flykta rett mot det, og Herren skylte dei ned i havet.
Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sitt vanlige leie. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren kastet egypterne midt ut i havet.
Vatnet vende attende og dekte vognene og ryttarane – heile hæren til farao som hadde følgt etter dei ut i havet. Ikkje ein einaste vart att.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne – hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke én eneste av dem ble spart.
Men israelittane gjekk på tørr grunn gjennom havet, medan vatnet stod som ein mur på høgre og venstre sida.
Men Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Den dagen frelste Herren Israel frå egyptarane. Israel såg egyptarane liggja døde på stranda.
Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd. Israel så egypterne ligge døde på havets strand.
Då Israel såg den mektige handa Herren hadde lagt på egyptarane, frykta folket Herren. Dei trudde på Herren og på Moses, tenaren hans.
Israel så den mektige hånd Herren hadde lagt på egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
←→