2. MosebokKapittel 7

Vis de ti plagerGuds dom over Egypt

Gud sendte ti plager over Egypt for å befri Israel fra slaveriet. Hver plage rammet egyptiske guder og viste Herrens makt.

1

Vann til blod

Nilen og alt vann i Egypt ble til blod. Fiskene døde og vannet stinket.

v.17, 18, 19, 20, 21
2

Frosk

Frosker kom opp fra Nilen og fylte hele landet - til og med sengene og ovnene.

v.
3

Mygg

Alt støvet i landet ble til mygg som plaget mennesker og dyr.

v.
4

Fluer

Store mengder fluer fylte Egypt, men ikke Gosen der israelittene bodde.

v.
5

Kvegpest

All egyptisk buskap døde, men ikke ett av israelittenes dyr.

v.
6

Byller

Byller brøt ut på mennesker og dyr i hele Egypt.

v.
7

Hagl

Kraftig hagl med ild slo ned alt som var ute på marken.

v.
8

Gresshopper

Gresshopper dekket hele landet og åt opp alt som haglet hadde spart.

v.
9

Mørke

Tykt mørke i tre dager - så tett at det kunne føles. Men israelittene hadde lys.

v.
10

De førstefødte

Alle førstefødte i Egypt døde, fra faraos sønn til fangens sønn. Påskelammet beskyttet Israel.

v.
Herren sa til Moses: «Sjå, eg har sett deg til å vera som Gud for farao, og Aron, bror din, skal vera profeten din.
Herren sa til Moses: «Se, jeg har satt deg til å være som Gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.
Du skal tala alt det eg byd deg, og Aron, bror din, skal tala til farao, så han lèt Israels born fara ut or landet sitt.
Du skal tale alt det jeg befaler deg, og din bror Aron skal tale til farao, så han lar Israels barn dra ut av sitt land.
Men eg vil gjera hjarta til farao hardt, og eg vil gjera mange teikn og under i Egypt.
Men jeg vil forherde faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i Egypt.
Farao kjem ikkje til å høyra på dykk. Då skal eg leggja handa mi på Egypt og føra ut hærane mine, folket mitt, Israels born, frå Egypt med store dommar.
Farao vil ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt ved store straffedommer.
Egyptarane skal kjenna at eg er Herren, når eg retter ut handa mi mot Egypt og fører Israels born ut frå dei.»
Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra dem.»
Moses var åtti år gamal og Aron var åttitre år gamal då dei tala til farao.
Moses var åtti år gammel og Aron åttitre år da de talte til farao.
«Når farao seier til dykk: 'Vis eit under!'
«Når farao sier til dere: 'Gjør et under!' – da skal du si til Aron: 'Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.'»
Moses og Aron gjekk til farao og gjorde som Herren hadde bode. Aron kasta staven sin framfor farao og tenarane hans, og han vart til ein drage.
Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange.
Då kalla farao på vismennene og trollmennene, og dei egyptiske spåmennene gjorde det same med trolldomskunstene sine.
Da kalte også farao til seg vismennene og trollmennene, og de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
Kvar av dei kasta staven sin, og dei vart til dragar. Men staven til Aron slukte stavane deira.
Hver av dem kastet sin stav, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.
Likevel vart hjarta til farao hardt, og han høyrde ikkje på dei, slik Herren hadde sagt.
Likevel ble faraos hjerte forherdet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Herren sa til Moses: «Hjarta til farao er tungt. Han nektar å la folket fara.
Herren sa til Moses: «Faraos hjerte er forherdet. Han nekter å la folket dra.
Gå til farao om morgonen når han går ut til vatnet. Still deg ved elvebredda for å møta han, og ta med deg i handa staven som vart til ein slange.
Gå til farao om morgenen når han går ut til vannet. Still deg ved elvebredden for å møte ham, og ta i hånden staven som ble forvandlet til en slange.
Sei til han: Herren, hebrearane sin Gud, har sendt meg til deg med dette bodet: Lat folket mitt fara, så dei kan tena meg i øydemarka! Men til no har du ikkje høyrt.
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen! Men du har ikke villet høre til nå.'
Så seier Herren: På dette skal du kjenna at eg er Herren: Sjå, no slår eg med staven som eg har i handa, på vatnet i elva, og det skal verta til blod.
Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nå slår jeg med staven i min hånd på vannet i Nilen, og det skal forvandles til blod.
Fisken i elva skal døy, og elva skal stinka. Egyptarane skal ikkje kunna drikka vatnet frå elva.»
Fisken i Nilen skal dø, og elven skal stinke. Egypterne vil ikke kunne drikke vann fra Nilen.»
Herren sa til Moses: «Sei til Aron: Ta staven din og rett ut handa di over vatna i Egypt – over elvane, kanalane, dammane og alle vassmagasina – så dei vert til blod. Det skal vera blod i heile Egypt, både i trekar og steinkar.»
Herren sa til Moses: «Si til Aron: 'Ta staven din og rekk hånden ut over vannene i Egypt – over elvene, kanalene, dammene og alle vannsamlingene – så de blir til blod.' Det skal være blod i hele Egypt, også i trekar og steinkar.»
Moses og Aron gjorde som Herren hadde bode. Han lyfte staven og slo vatnet i elva framfor auga på farao og tenarane hans, og alt vatnet i elva vart til blod.
Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet i Nilen for øynene på farao og hans tjenere. Da ble alt vannet i Nilen forvandlet til blod.
Fisken i elva døydde, og elva stinka så egyptarane ikkje kunne drikka vatn frå elva. Det var blod i heile Egypt.
Fisken i Nilen døde, og elven stanket så egypterne ikke kunne drikke vann fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
Men dei egyptiske spåmennene gjorde det same med trolldomskunstene sine. Hjarta til farao vart hardt, og han høyrde ikkje på dei, slik Herren hadde sagt.
Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Alle egyptarane grov rundt elva etter drikkevatn, for dei kunne ikkje drikka vatnet frå elva.
Alle egypterne gravde rundt Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke vannet fra elven.
Det gjekk sju dagar etter at Herren hadde slege elva.
Det gikk syv dager etter at Herren hadde slått Nilen.
Herren sa til Moses: «Gå til farao og sei til han: Så seier Herren: Lat folket mitt fara, så dei kan tena meg!
Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg!
Men om du nektar å la dei fara, sjå, då slår eg heile riket ditt med frosk.
Hvis du nekter å la dem dra, se, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.
Elva skal vrimla av frosk. Dei skal koma opp og gå inn i huset ditt, i soverommet ditt og opp i senga di, i husa til tenarane dine og mellom folket ditt, i omnane dine og i bakstetroga dine.
Nilen skal vrimle av frosker. De skal krype opp og trenge inn i ditt hus, i ditt soverom og opp i din seng, i husene til dine tjenere og blant ditt folk, i dine bakerovner og i dine deigtrau.
På deg og på folket ditt og på alle tenarane dine skal froskane krypa opp.»
Over deg og ditt folk og alle dine tjenere skal froskene krype.»