FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Korah, son til Jishar, son til Kehat, son til Levi, tok med seg Datan og Abiram, sønene til Eliab, og On, son til Pelet – alle frå Ruben-stammen.
Korah, sønn av Jitshar, sønn av Kehat, sønn av Levi, slo seg sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, av Rubens stamme.
Dei reiste seg mot Moses, saman med to hundre og femti menn frå Israels-folket, leiarar i forsamlinga, utvalde til rådsforsamlinga, menn med godt namn.
De reiste seg mot Moses sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere i menigheten, utvalgt til rådsforsamlingen, menn med navn og anseelse.
Dei samla seg mot Moses og Aron og sa til dei: «No går de for langt! Heile forsamlinga er heilag, alle som ein, og Herren er midt iblant dei. Kvifor opphøgjer de dykk over Herrens forsamling?»
De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?»
Så tala han til Korah og heile flokken hans og sa: «I morgon vil Herren gjera kjent kven som høyrer han til, og kven som er heilag, og han vil la den personen koma nær til seg. Den han vel ut, vil han la koma nær til seg.
Han talte til Korah og hele hans flokk og sa: «I morgen vil Herren gjøre kjent hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og han vil la ham komme nær til seg. Den han utvelger, vil han la komme nær til seg.
Legg eld i dei og ha røykjelse på dei framfor Herren i morgon. Den mannen som Herren vel ut, han er den heilage. No går de for langt, de Levi-søner!»
Legg ild i dem og ha røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren utvelger, han er den hellige. Nå får det være nok, dere Levis sønner!»
Er det ikkje nok for dykk at Israels Gud har skilt dykk ut frå Israels forsamling og late dykk koma nær til seg for å gjera teneste ved Herrens bustad og stå framfor forsamlinga og tena dei?
Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet og latt dere komme nær til seg for å gjøre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten og tjene dem?
Han har late deg og alle brørne dine, Levi-sønene, koma nær til seg, og no krev de prestetenesta òg!
Han har latt deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær til seg, og nå krever dere også prestedømmet!
Difor er det mot Herren du og heile flokken din har samla dykk. For kva er Aron at de klagar på han?»
Derfor er det mot Herren du og hele din flokk har samlet dere. For hvem er Aron, at dere knurrer mot ham?»
Moses sende bod etter Datan og Abiram, sønene til Eliab, men dei sa: «Vi kjem ikkje!
Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke opp!
Er det ikkje nok at du har ført oss opp frå eit land som fløymer av mjølk og honning, for å la oss døy i øydemarka? Må du òg gjera deg til herre over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning, for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til hersker over oss?
Du har ikkje ført oss til eit land som fløymer av mjølk og honning, og du har ikkje gjeve oss åkrar og vinmarker til arv. Trur du at du kan blinda desse mennene? Vi kjem ikkje!»
Du har sannelig ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss åkrer og vingårder i arv. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!»
Då vart Moses brennande harm og sa til Herren: «Ta ikkje imot offergåva deira! Ikkje ein einaste esel har eg teke frå dei, og eg har ikkje gjort nokon av dei urett.»
Da ble Moses brennende harm og sa til Herren: «Vend deg ikke til deres offer! Ikke et eneste esel har jeg tatt fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem urett.»
Moses sa til Korah: «Du og heile flokken din skal stilla fram for Herrens andlet i morgon – du og dei og Aron.
Moses sa til Korah: «Du og hele din flokk skal komme frem for Herrens ansikt i morgen, du og de og Aron.
Kvar av dykk skal ta glopanna si og leggja røykjelse på henne og bera henne fram for Herren – to hundre og femti glopanner – og du og Aron skal òg ha kvar si glopanne.»
Hver mann skal ta sin ildbeholder og legge røkelse på den, og dere skal bære dem frem for Herrens ansikt, to hundre og femti ildbeholdere. Du og Aron skal også ha hver sin ildbeholder.»
Så tok kvar mann glopanna si, la eld i henne og hadde røykjelse på. Dei stilte seg ved inngangen til møteteltet, saman med Moses og Aron.
Så tok hver mann sin ildbeholder, la ild i dem og hadde røkelse på. De stilte seg ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron.
Korah samla heile forsamlinga mot dei ved inngangen til møteteltet. Då synte Herrens herlegdom seg for heile forsamlinga.
Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
«Skil dykk frå denne forsamlinga, så skal eg gjera ende på dei i ein augneblink.»
«Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i ett øyeblikk!»
Då fall dei ned på andletet sitt og sa: «Å Gud, du Gud som rår over ånda i alt som lever! Vil du verta harm på heile forsamlinga fordi éin mann syndar?»
Da falt de på sitt ansikt og sa: «Å Gud, du som er Gud over ånden i alt levende – skal du vredes på hele menigheten fordi én mann synder?»
Då reiste Moses seg og gjekk til Datan og Abiram, og dei eldste i Israel følgde etter han.
Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte etter ham.
Han tala til forsamlinga og sa: «Gå bort frå telta til desse vonde mennene, og rør ikkje ved noko som høyrer dei til, så de ikkje vert rivne bort på grunn av alle syndene deira.»
Han talte til menigheten og sa: «Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke blir revet bort på grunn av alle deres synder.»
Så gjekk dei bort frå området rundt bustaden til Korah, Datan og Abiram. Men Datan og Abiram kom ut og stilte seg ved inngangen til telta sine, saman med konene, sønene og småborna sine.
De trakk seg bort fra Korahs, Datans og Abirams boliger på alle sider. Men Datan og Abiram kom ut og stilte seg ved inngangen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og småbarn.
Moses sa: «På dette skal de kjenna at Herren har sendt meg til å gjera alle desse gjerningane, og at eg ikkje handlar på eiga hand:
Moses sa: «På dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke kommer fra mitt eget hjerte:
Dersom desse mennene døyr slik alle menneske døyr, og same lagnad rammar dei som alle andre, då har ikkje Herren sendt meg.
Hvis disse mennene dør som alle andre mennesker og rammes av den skjebne som rammer alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg.
Men dersom Herren gjer noko heilt nytt, så jorda opnar munnen sin og sluker dei og alt som høyrer dei til, og dei fer levande ned til dødsriket, då skal de vita at desse mennene har vanvørda Herren.»
Men hvis Herren skaper noe helt nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, slik at de farer levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.»
Med det same han hadde sagt alt dette, rivna jorda under dei.
Straks han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem.
Jorda opna munnen sin og slukte dei og hushalda deira, og alle menneska som høyrde til Korah, og alt dei eigde.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres hus, og alle menneskene som tilhørte Korah, og alt de eide.
Dei for levande ned til dødsriket, dei og alt som høyrde dei til. Jorda lukka seg over dei, og dei vart utrydda frå forsamlinga.
De fór levende ned til dødsriket med alt som tilhørte dem. Jorden lukket seg over dem, og de ble utslettet fra forsamlingen.
Heile Israel som stod rundt dei, flykta då dei høyrde skrika deira, for dei sa: «Jorda kan sluka oss òg!»
Hele Israel som var rundt dem, flyktet da de hørte deres skrik, for de sa: «Bare ikke jorden sluker oss også!»
Og eld for ut frå Herren og fortærte dei to hundre og femti mennene som bar fram røykjelse.
Ild fór ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelsen.
←→