FLOGVIT
Tema
.bible

2. KorinterneKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Siden vi har disse løftene, mine kjære, la oss rense oss fra alt som gjør kropp og ånd urene, og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.
Gi oss plass i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt for noen, vi har ikke utnyttet noen.
Jeg sier ikke dette for å fordømme. For jeg har jo sagt før at dere er i våre hjerter, så vi kan dø sammen og leve sammen.
Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg er veldig stolt av dere. Jeg er fylt av trøst og flommer over av glede midt i all vår trengsel.
For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro. Vi var trengt fra alle kanter – utenfra var det kamper, innenfra var det frykt.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.
Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at min glede ble enda større.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg ikke – selv om jeg en stund angret, for jeg ser at det brevet faktisk bedrøvet dere, om enn bare for en kort tid.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi sorgen førte dere til omvendelse. For dere ble bedrøvet slik Gud ville, så dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
For den sorg som er etter Guds vilje, fører til omvendelse og en frelse som ingen angrer på. Men verdens sorg fører til død.
Se bare hva denne sorgen etter Guds vilje har virket i dere: Hvilket alvor, ja, hvilken iver etter å forsvare dere, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken vilje til å gjøre opp for uretten! På alle måter har dere vist at dere er uskyldige i denne saken.
Så når jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av den som gjorde urett, og heller ikke på grunn av den som ble utsatt for uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Derfor er vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår egen trøst, gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd hadde fått hvile gjennom dere alle.
For om jeg har rost dere overfor ham, er jeg ikke blitt gjort til skamme. Men slik alt vi har sagt til dere er sant, slik viste også vår ros overfor Titus seg å være sann.
Og hans hjerte er enda mer hengivent til dere når han husker hvordan dere alle var lydige, og hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Jeg gleder meg over at jeg kan ha full tillit til dere i alt.
←→