4. MosebokKapittel 30

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Moses sa til Israels barn alt det Herren hadde befalt Moses.

Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt:

Når en mann avlegger et løfte til Herren eller sverger en ed og binder seg med en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord. Alt som går ut av hans munn, skal han holde.

Når en kvinne avlegger et løfte til Herren og binder seg med en forpliktelse mens hun er ung og bor i sin fars hus,

og hennes far hører om løftet og forpliktelsen hun har pålagt seg, og tier til det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og enhver forpliktelse hun har pålagt seg, skal gjelde.

Men dersom hennes far forbyr henne det den dagen han hører om det, skal ingen av hennes løfter eller forpliktelser som hun har pålagt seg, stå ved makt. Herren vil tilgi henne, fordi hennes far forbød henne det.

Dersom hun gifter seg mens løfter hviler på henne, eller et ubesindig ord fra hennes lepper som hun har forpliktet seg med,

og hennes mann hører om det og tier den dagen han får vite det, da skal hennes løfter stå ved makt, og forpliktelsene hun har pålagt seg, skal gjelde.

Men dersom hennes mann forbyr henne det den dagen han hører om det og opphever løftet som hviler på henne, og det ubesindige ordet hun har forpliktet seg med, da vil Herren tilgi henne.

Men løftet til en enke eller en fraskilt kvinne – alt hun har forpliktet seg til – skal stå ved makt for henne.

Dersom hun har avlagt et løfte eller bundet seg med en forpliktelse ved ed mens hun bor i sin manns hus,

og hennes mann hører om det og tier og ikke forbyr henne det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og enhver forpliktelse hun har pålagt seg, skal gjelde.

Men dersom hennes mann opphever dem den dagen han hører om det, skal ingenting som har gått over hennes lepper av løfter eller forpliktelser, stå ved makt. Hennes mann har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.

Ethvert løfte og enhver ed om forpliktelse til å ydmyke seg – hennes mann kan stadfeste det, og hennes mann kan oppheve det.

Men dersom hennes mann tier stille fra dag til dag, stadfester han alle hennes løfter og alle forpliktelser som hviler på henne. Han har stadfestet dem fordi han tidde den dagen han hørte om det.

Men dersom han opphever dem en tid etter at han har hørt om det, skal han bære hennes skyld.

Dette er forskriftene som Herren ga Moses om forholdet mellom en mann og hans hustru, og mellom en far og hans datter mens hun er ung og bor i sin fars hus.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 30

Hovedtema: Regler for løfter (נֶדֶר) og eder, med særlig fokus på kvinners løfter under mannlig autoritet.

Innhold: En mann som avlegger et løfte til Herren, må holde det uten unntak. For ugifte kvinner i farens hus og gifte kvinner gjelder at løftet står ved lag hvis far eller ektemann tier den dagen han hører om det, men kan oppheves hvis han protesterer samme dag. Enker og fraskilte kvinner er fullt ansvarlige for sine egne løfter. Hvis en ektemann opphever løftet etter å ha ventet, bærer han selv hennes skyld.

Nøkkelord/bilder:

Løfte (נֶדֶר): En bindende forpliktelse overfor Gud som må oppfylles.
Å tie (הֶחֱרִישׁ): Stilltiende samtykke som bekrefter løftets gyldighet.
Å oppheve (הֵפֵר): Mannlig autoritets rett til å annullere en kvinnes løfte.
Samme dag: Tidsfristen for når innsigelse må skje for å være gyldig.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 4. Mosebok 30

Hendelser og skikker

Kapittelet omhandler løfter (נֶדֶר, neder) og bindende forpliktelser (אִסָּר, issar), som var sentrale elementer i det israelittiske samfunnet. Et løfte til Gud var en frivillig, men ekstremt alvorlig forpliktelse – å bryte et slikt løfte ble ansett som synd mot Herren selv. Løftene kunne innebære å gi gaver til helligdommen, avholde seg fra visse matvarer eller drikke, eller forplikte seg til spesielle handlinger.

Den patriarkalske familiestrukturen som beskrives her – der far har myndighet over ugift datter og mann over hustru – reflekterer den bredere sosiale virkeligheten i den gamle Midtøsten. Kapittelet gir kvinner en viss grad av religiøs handlefrihet som var uvanlig for samtiden, ved at deres løfter faktisk var gyldige med mindre de eksplisitt ble opphevet samme dag som mannen eller faren hørte om dem.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske verbet הֵנִיא (heni) i vers 6, 9 og 12 betyr «å hindre» eller «å annullere» og brukes spesifikt om å oppheve et løfte. Uttrykket מִבְטָא שְׂפָתֶיהָ (mivta sefateha, «det hennes lepper uttaler») i vers 7 og 9 understreker den muntlige karakteren av løfter – i en kultur uten skriftlige kontrakter for vanlige folk var det talte ord juridisk bindende.

Begrepet לְעַנֹּת נָפֶשׁ (le'annot nafesh, «å ydmyke seg selv») i vers 14 refererer til selvpålagte avholdenhetsløfter, sannsynligvis faste eller andre former for askese. Dette er det samme uttrykket som brukes om Forsoningsdagen (3. Mos 16:29), og viser at løftene ofte handlet om personlig fromhet og selvdisiplin.

Personer2

Jakob1 Moses1

Alle personer →

Viktige ord7

Løfte — En bindende forpliktelse eller et løfte som en person gir til Gud, ofte knyttet til religiøse handlinger og tjenester.
Myndighet — Retten og makten til å bestemme, kontrollere og styre over noe eller noen, i dette tilfellet refererer det til familiens overhode og hans innflytelse på løftene gitt av familiemedlemmer.
Kvinne — En voksen hunnperson, omtalt i kapittelet i sammenheng med løfter og deres gyldighet basert på hennes sivilstatus og myndighetspersonen i hennes liv.
Far — Mannlig forelder eller overhode av en familie, som i denne sammenhengen har myndighet til å godkjenne eller annullere datterens løfter.
Ektemann — Mannlig partner i et ekteskap, som har myndighet til å godkjenne eller annullere sin kones løfter i henhold til 4. Mosebok 30.
Annullere — Å erklære noe ugyldig eller uten virkning, i dette tilfellet refererer det til prosessen der en far eller ektemann kan oppheve et løfte gitt av en kvinne.
Godkjenne — Å akseptere eller tillate noe, i dette tilfellet refererer det til en far eller ektemanns rett til å samtykke i et løfte gitt av en kvinne.