FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren tala til Moses i Sinai-øydemarka i den første månaden i det andre året etter at dei hadde drege ut frå Egypt, og sa:
Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de dro ut av Egypt, i den første måneden, og sa:
«Israelittane skal halda påske til fastsett tid.
«Israels barn skal feire påske til fastsatt tid.
Den fjortande dagen i denne månaden, i skumringa, skal de halda han til fastsett tid. De skal halda han etter alle forskriftene og reglane som gjeld for han.»
På den fjortende dagen i denne måneden, i skumringen, skal dere feire den til fastsatt tid. Etter alle dens forskrifter og påbud skal dere feire den.»
Så sa Moses til israelittane at dei skulle halda påske.
Så talte Moses til Israels barn om å feire påske.
Og dei heldt påske i den første månaden, den fjortande dagen i månaden, i skumringa, i Sinai-øydemarka. Alt det Herren hadde pålagt Moses, det gjorde israelittane.
De feiret påske i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, i skumringen, i Sinai-ørkenen. Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn.
Men det var nokre menn som var ureine på grunn av eit daudt menneske, og difor ikkje kunne halda påske den dagen. Dei kom fram for Moses og Aron same dagen.
Men det var noen menn som var blitt urene ved et lik og ikke kunne feire påske den dagen. De trådte frem for Moses og Aron samme dag.
Dei sa til han: «Vi er ureine på grunn av eit daudt menneske. Kvifor skal vi vera hindra frå å bera fram Herrens offer til fastsett tid saman med dei andre israelittane?»
Disse mennene sa til ham: «Vi er urene på grunn av et lik. Hvorfor skal vi holdes tilbake fra å bære frem Herrens offer til fastsatt tid sammen med de andre israelittene?»
«Tal til israelittane og sei: Om nokon av dykk eller etterkomarane dykkar er urein på grunn av eit daudt menneske, eller er på ei lang reise, skal han likevel halda påske for Herren.
«Tal til Israels barn og si: Når noen av dere eller deres etterkommere er uren på grunn av et lik, eller er på en lang reise, skal han likevel feire påske for Herren.
I den andre månaden, den fjortande dagen, i skumringa, skal dei halda han. Dei skal eta det saman med usyrt brød og bitre urter.
I den andre måneden, på den fjortende dagen, i skumringen, skal de feire den. Med usyret brød og bitre urter skal de spise den.
Dei skal ikkje la noko av det bli att til morgonen, og dei skal ikkje bryta noko bein på det. Dei skal halda påsken etter alle forskriftene for han.
De skal ikke la noe bli igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noe ben på den. Etter alle påskens forskrifter skal de feire den.
Men den som er rein og ikkje er på reise, og likevel lèt vera å halda påske, skal rydjast ut frå folket sitt. For han bar ikkje fram Herrens offer til fastsett tid. Den mannen skal bera si synd.
Men den som er ren og ikke er på reise, og likevel unnlater å feire påske, han skal utryddes fra sitt folk. Fordi han ikke bar frem Herrens offer til fastsatt tid, skal han bære sin synd.
Og om ein framand bur hos dykk og vil halda påske for Herren, skal han halda han etter forskriftene og reglane for påsken. Same regelen skal gjelda for dykk, både for den framande og for den som er fødd i landet.»
Når en fremmed bor hos dere og vil feire påske for Herren, skal han feire den etter påskens forskrifter og påbud. Én og samme lov skal gjelde for dere, både for den fremmede og for den som er født i landet.»
Den dagen bustaden vart reist, dekte skya bustaden, teltet med vitnemålet. Om kvelden låg det over bustaden noko som såg ut som eld, heilt til morgonen.
Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden viste det seg over tabernaklet som ild å se til, helt til morgenen.
Slik var det heile tida: Skya dekte han, og om natta såg ho ut som eld.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var den som ild å se til.
Kvar gong skya lyfte seg frå teltet, braut israelittane opp. Og der skya slo seg ned, der slo israelittane leir.
Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp. Der skyen slo seg ned, der slo Israels barn leir.
Etter Herrens ord braut israelittane opp, og etter Herrens ord slo dei leir. Så lenge skya låg over bustaden, heldt dei seg i leiren.
På Herrens ord brøt Israels barn opp, og på Herrens ord slo de leir. Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble de liggende i leir.
Når skya vart verande over bustaden i lang tid, tok israelittane vare på tenesta for Herren og braut ikkje opp.
Når skyen ble værende over tabernaklet i mange dager, holdt Israels barn Herrens vakt og brøt ikke opp.
Stundom var skya berre nokre få dagar over bustaden. Då heldt dei seg i leiren etter Herrens ord, og etter Herrens ord braut dei opp.
Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens ord, og på Herrens ord brøt de opp.
Stundom var skya der berre frå kveld til morgon, og når skya lyfte seg om morgonen, braut dei opp. Anten det var dag eller natt skya lyfte seg, braut dei opp.
Noen ganger var skyen der bare fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Eller den var der en dag og en natt, og når skyen løftet seg, brøt de opp.
Anten skya vart verande over bustaden i to dagar, ein månad eller endå lenger, heldt israelittane seg i leiren og braut ikkje opp. Men når ho lyfte seg, braut dei opp.
Enten det var to dager, en måned eller lengre tid skyen ble over tabernaklet og hvilte over det, ble Israels barn liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.
Etter Herrens ord slo dei leir, og etter Herrens ord braut dei opp. Dei tok vare på tenesta for Herren, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
På Herrens ord slo de leir, og på Herrens ord brøt de opp. De holdt Herrens vakt etter Herrens ord gjennom Moses.
←→