EfeserneKapittel 4

Jeg formaner dere derfor, jeg som er en fange i Herren, at dere lever et liv verdig det kallet dere er kalt til,
Παρακαλῶ οὖν ὑμᾶς ἐγὼ ὁ δέσμιος ἐν κυρίῳ ἀξίως περιπατῆσαι τῆς κλήσεως ἧς ἐκλήθητε,
med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,
μετὰ πάσης ταπεινοφροσύνης καὶ πραΰτητος, μετὰ μακροθυμίας, ἀνεχόμενοι ἀλλήλων ἐν ἀγάπῃ,
og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd.
σπουδάζοντες τηρεῖν τὴν ἑνότητα τοῦ πνεύματος ἐν τῷ συνδέσμῳ τῆς εἰρήνης·
Det er ett legeme og én Ånd, slik dere også ble kalt til ett håp da dere ble kalt.
ἓν σῶμα καὶ ἓν πνεῦμα, καθὼς καὶ ἐκλήθητε ἐν μιᾷ ἐλπίδι τῆς κλήσεως ὑμῶν·
Det er én Herre, én tro, én dåp,
εἷς κύριος, μία πίστις, ἓν βάπτισμα·
én Gud og alles Far, han som er over alle, gjennom alle og i alle.
εἷς θεὸς καὶ πατὴρ πάντων, ὁ ἐπὶ πάντων καὶ διὰ πάντων καὶ ἐν ⸀πᾶσιν.
Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål Kristi gave har.
Ἑνὶ δὲ ἑκάστῳ ἡμῶν ἐδόθη ⸀ἡ χάρις κατὰ τὸ μέτρον τῆς δωρεᾶς τοῦ Χριστοῦ.
Derfor sier han: Han fór opp i det høye og tok fangenskapet til fange, han ga gaver til menneskene.
διὸ λέγει· Ἀναβὰς εἰς ὕψος ᾐχμαλώτευσεν αἰχμαλωσίαν, ⸀ἔδωκεν δόματα τοῖς ἀνθρώποις.
Men dette «han fór opp», hva betyr det annet enn at han også fór ned til jordens lavere områder?
τὸ δὲ Ἀνέβη τί ἐστιν εἰ μὴ ὅτι καὶ ⸀κατέβη εἰς τὰ κατώτερα μέρη τῆς γῆς;
Han som fór ned, er den samme som også fór opp høyt over alle himler, for å fylle alt.
ὁ καταβὰς αὐτός ἐστιν καὶ ὁ ἀναβὰς ὑπεράνω πάντων τῶν οὐρανῶν, ἵνα πληρώσῃ τὰ πάντα.
Og han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
καὶ αὐτὸς ἔδωκεν τοὺς μὲν ἀποστόλους, τοὺς δὲ προφήτας, τοὺς δὲ εὐαγγελιστάς, τοὺς δὲ ποιμένας καὶ διδασκάλους,
for å utruste de hellige til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
πρὸς τὸν καταρτισμὸν τῶν ἁγίων εἰς ἔργον διακονίας, εἰς οἰκοδομὴν τοῦ σώματος τοῦ Χριστοῦ,
inntil vi alle når fram til troens enhet og kunnskapen om Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av modenhet som svarer til Kristi fylde.
μέχρι καταντήσωμεν οἱ πάντες εἰς τὴν ἑνότητα τῆς πίστεως καὶ τῆς ἐπιγνώσεως τοῦ υἱοῦ τοῦ θεοῦ, εἰς ἄνδρα τέλειον, εἰς μέτρον ἡλικίας τοῦ πληρώματος τοῦ Χριστοῦ,
Da skal vi ikke lenger være som barn som kastes og drives omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers falske spill og listige, forførende knep.
ἵνα μηκέτι ὦμεν νήπιοι, κλυδωνιζόμενοι καὶ περιφερόμενοι παντὶ ἀνέμῳ τῆς διδασκαλίας ἐν τῇ κυβείᾳ τῶν ἀνθρώπων ἐν πανουργίᾳ πρὸς τὴν μεθοδείαν τῆς πλάνης,
Men ved å tale sannhet i kjærlighet, skal vi i alle ting vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
ἀληθεύοντες δὲ ἐν ἀγάπῃ αὐξήσωμεν εἰς αὐτὸν τὰ πάντα, ὅς ἐστιν ἡ κεφαλή, ⸀Χριστός,
Fra ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen ved hvert støttende bånd, etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og bygger seg selv opp i kjærlighet.
ἐξ οὗ πᾶν τὸ σῶμα συναρμολογούμενον καὶ συμβιβαζόμενον διὰ πάσης ἁφῆς τῆς ἐπιχορηγίας κατʼ ἐνέργειαν ἐν μέτρῳ ἑνὸς ἑκάστου μέρους τὴν αὔξησιν τοῦ σώματος ποιεῖται εἰς οἰκοδομὴν ἑαυτοῦ ἐν ἀγάπῃ.
Dette sier jeg da og vitner i Herren: Dere må ikke lenger leve slik hedningene lever, i deres sinns tomhet.
Τοῦτο οὖν λέγω καὶ μαρτύρομαι ἐν κυρίῳ, μηκέτι ὑμᾶς περιπατεῖν καθὼς καὶ ⸀τὰ ἔθνη περιπατεῖ ἐν ματαιότητι τοῦ νοὸς αὐτῶν,
De er formørket i sin forstand, fremmedgjort fra Guds liv på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av deres hjertes forherdelse.
⸀ἐσκοτωμένοι τῇ διανοίᾳ ὄντες, ἀπηλλοτριωμένοι τῆς ζωῆς τοῦ θεοῦ, διὰ τὴν ἄγνοιαν τὴν οὖσαν ἐν αὐτοῖς, διὰ τὴν πώρωσιν τῆς καρδίας αὐτῶν,
De har blitt avstumpet og har overgitt seg til utsvevelser, så de lever i all slags urenhet og grådighet.
οἵτινες ἀπηλγηκότες ἑαυτοὺς παρέδωκαν τῇ ἀσελγείᾳ εἰς ἐργασίαν ἀκαθαρσίας πάσης ἐν πλεονεξίᾳ.
Men slik har ikke dere lært Kristus å kjenne,
ὑμεῖς δὲ οὐχ οὕτως ἐμάθετε τὸν Χριστόν,
så sant dere har hørt ham og blitt opplært i ham, slik sannheten er i Jesus:
εἴ γε αὐτὸν ἠκούσατε καὶ ἐν αὐτῷ ἐδιδάχθητε, καθώς ἐστιν ἀλήθεια ἐν τῷ Ἰησοῦ,
at dere skal legge av det gamle menneske som hører til deres tidligere livsferd, det som ødelegges av de forførende lystene,
ἀποθέσθαι ὑμᾶς κατὰ τὴν προτέραν ἀναστροφὴν τὸν παλαιὸν ἄνθρωπον τὸν φθειρόμενον κατὰ τὰς ἐπιθυμίας τῆς ἀπάτης,
og fornyes i deres sinns ånd,
ἀνανεοῦσθαι δὲ τῷ πνεύματι τοῦ νοὸς ὑμῶν,
og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i rettferdighet og hellighet som kommer av sannheten.
καὶ ἐνδύσασθαι τὸν καινὸν ἄνθρωπον τὸν κατὰ θεὸν κτισθέντα ἐν δικαιοσύνῃ καὶ ὁσιότητι τῆς ἀληθείας.
Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste, for vi er hverandres lemmer.
Διὸ ἀποθέμενοι τὸ ψεῦδος λαλεῖτε ἀλήθειαν ἕκαστος μετὰ τοῦ πλησίον αὐτοῦ, ὅτι ἐσμὲν ἀλλήλων μέλη.
Vær sinte, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.
ὀργίζεσθε καὶ μὴ ἁμαρτάνετε· ὁ ἥλιος μὴ ἐπιδυέτω ⸀ἐπὶ παροργισμῷ ὑμῶν,
og gi ikke djevelen rom.
μηδὲ δίδοτε τόπον τῷ διαβόλῳ.
Den som stjeler, skal ikke lenger stjele, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.
ὁ κλέπτων μηκέτι κλεπτέτω, μᾶλλον δὲ κοπιάτω ἐργαζόμενος ⸂ταῖς ἰδίαις χερσὶν τὸ ἀγαθόν⸃, ἵνα ἔχῃ μεταδιδόναι τῷ χρείαν ἔχοντι.
La ikke noe råttent ord komme ut av deres munn, men bare det som er godt til oppbyggelse der det trengs, så det kan gi nåde til dem som hører.
πᾶς λόγος σαπρὸς ἐκ τοῦ στόματος ὑμῶν μὴ ἐκπορευέσθω, ἀλλὰ εἴ τις ἀγαθὸς πρὸς οἰκοδομὴν τῆς χρείας, ἵνα δῷ χάριν τοῖς ἀκούουσιν.
Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere er beseglet med til forløsningens dag.
καὶ μὴ λυπεῖτε τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον τοῦ θεοῦ, ἐν ᾧ ἐσφραγίσθητε εἰς ἡμέραν ἀπολυτρώσεως.
La all bitterhet, hissighet, sinne, skriking og spottende tale legges bort fra dere, sammen med all ondskap.
πᾶσα πικρία καὶ θυμὸς καὶ ὀργὴ καὶ κραυγὴ καὶ βλασφημία ἀρθήτω ἀφʼ ὑμῶν σὺν πάσῃ κακίᾳ.
Vær gode mot hverandre, barmhjertige, så dere tilgir hverandre, slik Gud i Kristus har tilgitt dere.
⸀γίνεσθε εἰς ἀλλήλους χρηστοί, εὔσπλαγχνοι, χαριζόμενοι ἑαυτοῖς καθὼς καὶ ὁ θεὸς ἐν Χριστῷ ἐχαρίσατο ⸀ὑμῖν.