EfeserneKapittel 2

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Også dere var døde på grunn av deres overtredelser og synder.

Καὶ ὑμᾶς ὄντας νεκροὺς τοῖς παραπτώμασιν καὶ ταῖς ἁμαρτίαις ⸀ὑμῶν,

Dere levde i dem etter tidsånden i denne verden, og fulgte herskeren over luftens makter, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn.

ἐν αἷς ποτε περιεπατήσατε κατὰ τὸν αἰῶνα τοῦ κόσμου τούτου, κατὰ τὸν ἄρχοντα τῆς ἐξουσίας τοῦ ἀέρος, τοῦ πνεύματος τοῦ νῦν ἐνεργοῦντος ἐν τοῖς υἱοῖς τῆς ἀπειθείας·

Blant dem levde også vi alle en gang. Vi fulgte vårt kjøds lyster og gjorde det kjødet og tankene ville. Vi var av naturen vredens barn, akkurat som de andre.

ἐν οἷς καὶ ἡμεῖς πάντες ἀνεστράφημέν ποτε ἐν ταῖς ἐπιθυμίαις τῆς σαρκὸς ἡμῶν, ποιοῦντες τὰ θελήματα τῆς σαρκὸς καὶ τῶν διανοιῶν, καὶ ⸀ἤμεθα τέκνα φύσει ὀργῆς ὡς καὶ οἱ λοιποί·

Men Gud er rik på barmhjertighet, og på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med,

ὁ δὲ θεὸς πλούσιος ὢν ἐν ἐλέει, διὰ τὴν πολλὴν ἀγάπην αὐτοῦ ἣν ἠγάπησεν ἡμᾶς,

gjorde oss levende med Kristus, selv da vi var døde i våre overtredelser. Av nåde er dere frelst!

καὶ ὄντας ἡμᾶς νεκροὺς τοῖς παραπτώμασιν συνεζωοποίησεν τῷ Χριστῷ— χάριτί ἐστε σεσῳσμένοι—

Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.

καὶ συνήγειρεν καὶ συνεκάθισεν ἐν τοῖς ἐπουρανίοις ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ,

Dette gjorde han for å vise sin nådes overveldende rikdom i de kommende tidsaldre, gjennom sin godhet mot oss i Kristus Jesus.

ἵνα ἐνδείξηται ἐν τοῖς αἰῶσιν τοῖς ἐπερχομένοις ⸂τὸ ὑπερβάλλον πλοῦτος⸃ τῆς χάριτος αὐτοῦ ἐν χρηστότητι ἐφʼ ἡμᾶς ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

τῇ γὰρ χάριτί ἐστε σεσῳσμένοι ⸀διὰ πίστεως· καὶ τοῦτο οὐκ ἐξ ὑμῶν, θεοῦ τὸ δῶρον·

Det er ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.

οὐκ ἐξ ἔργων, ἵνα μή τις καυχήσηται.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

αὐτοῦ γάρ ἐσμεν ποίημα, κτισθέντες ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ ἐπὶ ἔργοις ἀγαθοῖς οἷς προητοίμασεν ὁ θεὸς ἵνα ἐν αὐτοῖς περιπατήσωμεν.

Husk derfor at dere som en gang var hedninger i kjødet, og som ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne – en omskjærelse gjort med hender i kjødet –

Διὸ μνημονεύετε ὅτι ⸂ποτὲ ὑμεῖς⸃ τὰ ἔθνη ἐν σαρκί, οἱ λεγόμενοι ἀκροβυστία ὑπὸ τῆς λεγομένης περιτομῆς ἐν σαρκὶ χειροποιήτου,

at dere på den tiden var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerskap og fremmede for løftets pakter. Dere var uten håp og uten Gud i verden.

ὅτι ⸀ἦτε τῷ καιρῷ ἐκείνῳ χωρὶς Χριστοῦ, ἀπηλλοτριωμένοι τῆς πολιτείας τοῦ Ἰσραὴλ καὶ ξένοι τῶν διαθηκῶν τῆς ἐπαγγελίας, ἐλπίδα μὴ ἔχοντες καὶ ἄθεοι ἐν τῷ κόσμῳ.

Men nå, i Kristus Jesus, er dere som en gang var langt borte, kommet nær ved Kristi blod.

νυνὶ δὲ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ ὑμεῖς οἵ ποτε ὄντες μακρὰν ⸂ἐγενήθητε ἐγγὺς⸃ ἐν τῷ αἵματι τοῦ Χριστοῦ.

For han er vår fred, han som har gjort de to til ett og revet ned skillemuren, fiendskapet, ved sitt kjød.

αὐτὸς γάρ ἐστιν ἡ εἰρήνη ἡμῶν, ὁ ποιήσας τὰ ἀμφότερα ἓν καὶ τὸ μεσότοιχον τοῦ φραγμοῦ λύσας, τὴν ἔχθραν ἐν τῇ σαρκὶ αὐτοῦ,

Han satte ut av kraft loven med dens bud og forskrifter, for å skape de to i seg selv til ett nytt menneske og slik stifte fred.

τὸν νόμον τῶν ἐντολῶν ἐν δόγμασιν καταργήσας, ἵνα τοὺς δύο κτίσῃ ἐν ⸀αὑτῷ εἰς ἕνα καινὸν ἄνθρωπον ποιῶν εἰρήνην,

Slik kunne han forsone dem begge med Gud i ett legeme ved korset, der han drepte fiendskapet.

καὶ ἀποκαταλλάξῃ τοὺς ἀμφοτέρους ἐν ἑνὶ σώματι τῷ θεῷ διὰ τοῦ σταυροῦ ἀποκτείνας τὴν ἔχθραν ἐν αὐτῷ·

Og han kom og forkynte fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær.

καὶ ἐλθὼν εὐηγγελίσατο εἰρήνην ὑμῖν τοῖς μακρὰν καὶ ⸀εἰρήνην τοῖς ἐγγύς·

For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.

ὅτι διʼ αὐτοῦ ἔχομεν τὴν προσαγωγὴν οἱ ἀμφότεροι ἐν ἑνὶ πνεύματι πρὸς τὸν πατέρα.

Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men medborgere med de hellige og medlemmer av Guds husfolk.

ἄρα οὖν οὐκέτι ἐστὲ ξένοι καὶ πάροικοι, ἀλλὰ ⸀ἐστὲ συμπολῖται τῶν ἁγίων καὶ οἰκεῖοι τοῦ θεοῦ,

Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.

ἐποικοδομηθέντες ἐπὶ τῷ θεμελίῳ τῶν ἀποστόλων καὶ προφητῶν, ὄντος ἀκρογωνιαίου αὐτοῦ ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃,

I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.

ἐν ᾧ ⸀πᾶσα οἰκοδομὴ συναρμολογουμένη αὔξει εἰς ναὸν ἅγιον ἐν κυρίῳ,

I ham blir også dere bygd opp sammen til en bolig for Gud i Ånden.

ἐν ᾧ καὶ ὑμεῖς συνοικοδομεῖσθε εἰς κατοικητήριον τοῦ θεοῦ ἐν πνεύματι.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 2

Hovedtema: Guds nåde frelser både jøder og hedninger og forener dem til ett folk i Kristus.

Innhold: Paulus beskriver hvordan mennesker var åndelig døde i synd, men Gud har i sin rike barmhjertighet gjort oss levende med Kristus. Frelsen er av nåde ved tro, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg. Kristus har brutt ned skilleveggen mellom jøder og hedninger og forsonet begge med Gud gjennom korset. De troende er nå medborgere med de hellige, bygget på apostlenes og profetenes grunnvoll med Kristus som hjørnestein.

Nøkkelord/bilder:

Døde i synder (v.1,5): Menneskets tidligere tilstand uten Gud, ute av stand til å frelse seg selv.
Frelst av nåde ved tro (v.8-9): Frelsen er Guds gave, ikke resultat av menneskelige gjerninger.
Skilleveggen (v.14): Fiendskapet mellom jøder og hedninger som Kristus rev ned.
Hjørnesteinen (v.20): Kristus Jesus som grunnlaget hele menigheten bygges på.
Guds tempel (v.21-22): De troende som sammen vokser til en hellig bolig for Gud i Ånden.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Efeserne 2

Hendelser og skikker

Kapittelet omtaler skillet mellom omskårne og uomskårne (v. 11), som reflekterer en av de mest fundamentale sosiale og religiøse grensene i antikken. Jøder brukte begrepene ἀκροβυστία (forhud/uomskåret) og περιτομή (omskjærelse) som identitetsmarkører. For jøder var omskjærelsen et paktstegn som gikk tilbake til Abraham, mens hedninger ble betraktet som rituelle utenforstående. Denne terminologien kunne være nedsettende når den ble brukt om «de andre», noe Paulus antyder ved å skrive «de som kalles» – han markerer at dette er menneskelige betegnelser.

Uttrykket «Israels borgerrett» (πολιτεία, v. 12) henter språk fra den gresk-romerske bystatens samfunnsstruktur. Borgerskap ga rettigheter, beskyttelse og tilhørighet. For hedninger i Efesos, en by hvor borgerskap var høyt verdsatt, ville dette bildet vært umiddelbart forståelig. Å være «fremmed» (ξένος) og «utlending» (πάροικος) innebar å leve uten juridisk beskyttelse og sosial tilhørighet – en marginalisert tilværelse mange i menigheten kjente fra egen erfaring.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «ἄρχοντα τῆς ἐξουσίας τοῦ ἀέρος» (herskeren over luftens maktområde, v. 2) gjenspeiler en utbredt antikk forestilling om at onde åndsmakter holdt til i luftrommet mellom jorden og himmelen. Både jødisk apokalyptikk og gresk-romersk folketro plasserte demoner og onde ånder i denne sfæren. For leserne i Efesos, hvor magiske praksiser og åndedyrkelse var svært utbredt, ville denne referansen ha sterk resonans.

Det greske ordet μεσότοιχον (skillevegg, v. 14) har sannsynligvis en konkret referanse til barrieren i Jerusalems tempel som skilte hedningenes forgård fra de indre områdene. Denne muren bar innskrifter som advarte ikke-jøder om dødsstraff dersom de gikk forbi. Arkeologer har funnet to slike varselskilt, ett i 1871 og ett i 1935, med den greske teksten som forbyr hedninger å passere under trussel om døden. Paulus bruker dette som et bilde på den dypere åndelige separasjonen som Kristus har fjernet.

Begrepet ἀκρογωνιαῖος (hjørnestein, v. 20) refererer enten til grunnsteinen som hele byggverket ble orientert etter, eller til toppsteinen som fullførte konstruksjonen. I antikkens byggepraksis var hjørnesteinen avgjørende for bygningens stabilitet og struktur. Arkeologiske funn fra tempelet i Jerusalem og andre monumentale bygninger viser hvor massive og nøyaktig tilpassede slike steiner måtte være.

Kapittel-spesifikke funn

De nevnte varselskiltene fra tempelet i Jerusalem er særlig relevante for dette kapittelet. Den fullstendige innskriften på gresk lyder: «Ingen fremmed må komme innenfor gjerdet og barrieren rundt helligdommen. Den som blir grepet, vil selv være skyld i den død som følger.» Denne fysiske barrieren, som Paulus sannsynligvis selv hadde sett mange ganger, blir i Efeserne 2 et kraftfullt symbol på den fiendskap mellom jøder og hedninger som Kristus har brutt ned. Det er historisk bemerkelsesverdig at Paulus senere ble anklaget for å ha ført en hedning forbi nettopp denne barrieren (Apg 21:28–29).

Personer2

Gud1 Jesus2

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1