FLOGVIT
.bible

HebreerneKapittel 11

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis troens helterEksempler på tro gjennom historien

Hebreerbrevet kapittel 11 kalles ofte "troens hall of fame" - en liste over mennesker som levde i tro på Guds løfter.

Abel

Bar frem et bedre offer enn Kain

v.4
Enok

Ble tatt opp uten å se døden

v.5
Noah

Bygde arken i lydighet

v.7
Abraham

Dro ut uten å vite hvor han kom

v.8, 9, 10, 17, 18, 19
Sara

Fikk kraft til å bli mor i høy alder

v.11
Isak

Velsignet Jakob og Esau om det som skulle komme

v.20
Jakob

Velsignet Josefs sønner og tilba støttet til staven

v.21
Josef

Talte om utferden og ga beskjed om sine bein

v.22
Moses

Forlot Egypt og holdt påske

v.23, 24, 25, 26, 27, 28
Rahab

Tok imot speiderne i fred

v.31
Gideon

Nevnt blant dem som seiret ved tro

v.32
Samson

Nevnt blant dem som seiret ved tro

v.32
David

Nevnt blant dem som seiret ved tro

v.32
Samuel

Nevnt blant profetene som levde i tro

v.32
Tru er grunnlaget for det vi vonar på, overtydinga om det vi ikkje ser.
Tro er grunnlaget for det vi håper på, og beviset for det vi ikke ser.
For ved denne trua fekk dei gamle godt vitnemål.
For det var ved den troen de gamle fikk godt vitnesbyrd.
Ved tru forstår vi at verda vart skapt ved Guds ord, så det synlege har vorte til av det usynlege.
Ved tro forstår vi at universet ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av noe synlig.
Ved tru bar Abel fram for Gud eit betre offer enn Kain. Ved trua fekk han vitnemål om at han var rettferdig, for Gud vitna om gåvene hans. Og ved trua talar han enno, sjølv om han er død.
Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved troen fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver. Og ved troen taler han fremdeles, selv om han er død.
Ved tru vart Enok teken bort så han ikkje skulle sjå døden, og han var ikkje å finna, for Gud hadde teke han bort. Før han vart teken bort, fekk han det vitnemålet at han hadde vore til hugnad for Gud.
Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til behag for Gud.
Utan tru er det umogeleg å vera til hugnad for Gud. For den som kjem til Gud, må tru at han er til, og at han løner dei som søkjer han.
Uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
Ved tru bygde Noah, då han var varsla om det som enno ikkje var synleg, i gudsfrykt ei ark til frelse for huslyden sin. Ved trua dømde han verda og vart arving til den rettferda som kjem av tru.
Ved tro bygde Noah, etter å ha blitt advart om det som ennå ikke var synlig, i gudsfrykt en ark for å frelse sin husstand. Ved den dømte han verden og ble arving til rettferdigheten som er av tro.
Ved tru lydde Abraham då han vart kalla, og drog ut til ein stad han skulle få i arv. Han drog av stad utan å vita kvar han skulle koma.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle.
Ved tru slo han seg ned i det lova landet som i eit framandt land, og budde i telt saman med Isak og Jakob, som var medarvingar til den same lovnaden.
Ved tro slo han seg ned som fremmed i løftets land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
For han venta på byen med dei faste grunnvollane, den som Gud har teikna og bygd.
For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud som arkitekt og byggherre.
Ved tru fekk også Sara kraft til å ta imot såkorn, endå ho var over den rette alderen, for ho heldt han trufast som hadde gjeve lovnaden.
Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange, enda hun var kommet over den alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet for trofast.
Difor kom det frå éin mann, ein som alt var utan livskraft, etterkomarar så mange som stjernene på himmelen og som sanden på havsens strand, som ikkje kan teljast.
Derfor ble det også fra én mann, en som var så godt som død, født etterkommere så tallrike som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ikke kan telles.
I tru døydde alle desse utan å ha fått det som var lova. Men dei såg det langt borte og helsa det, og dei vedkjende at dei var framande og gjester på jorda.
I tro døde alle disse uten å ha mottatt løftene. Men de så dem langt borte og hilste dem velkommen, og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
Dei som talar slik, viser tydeleg at dei søkjer eit fedreland.
For de som sier slikt, viser tydelig at de søker et fedreland.
Om dei hadde tenkt på det landet dei hadde drege ut frå, hadde dei hatt høve til å venda attende.
Hvis de hadde tenkt på det landet de dro fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
Men no lengtar dei etter eit betre land, det himmelske. Difor skjemmest ikkje Gud av å verta kalla deira Gud, for han har gjort ein by ferdig for dei.
Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har gjort en by klar for dem.
Ved tru ofra Abraham Isak då han vart sett på prøve. Han som hadde teke imot lovnadene, bar fram sin einborne son,
Ved tro bar Abraham fram Isak da han ble satt på prøve. Han som hadde tatt imot løftene, var i ferd med å ofre sin eneste sønn,
han som det var sagt om: Gjennom Isak skal ætta di nemnast.
han som det var blitt sagt til: «Gjennom Isak skal din ætt få navn.»
Han rekna med at Gud kunne vekkja opp frå dei døde, og derfrå fekk han han òg att, på ein måte som eit bilete.
Han regnet med at Gud kunne reise opp selv fra de døde. Og fra de døde fikk han ham også tilbake, billedlig talt.
Ved tru velsigna Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle koma.
Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
Ved tru velsigna Jakob, då han låg for døden, kvar av sønene til Josef, og han tilbad stødd mot toppen av staven sin.
Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, hver av Josefs sønner, og tilba lent mot toppen av sin stav.
Ved tru tala Josef, då han låg for døden, om utferda til Israels born, og gav påbod om kva dei skulle gjera med beina hans.
Ved tro talte Josef ved slutten av sitt liv om israelittenes utgang og ga påbud om sine ben.
Ved tru vart Moses gøymd i tre månader av foreldra sine etter at han var fødd, for dei såg at barnet var fagert, og dei var ikkje redde for påbodet frå kongen.
Ved tro ble Moses etter fødselen skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens påbud.
Ved tru nekta Moses, då han hadde vorte vaksen, å kallast son åt dotter åt farao.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
Han valde heller å lida vondt saman med Guds folk enn å ha ei kortvarig glede av synda.
Han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han rekna spotten for Kristus som større rikdom enn skattane i Egypt, for han hadde blikket fest på løna.
Han regnet Kristi vanære som større rikdom enn Egypts skatter, for han så fram til lønnen.
Ved tru forlét han Egypt utan å vera redd vreiden til kongen. Han heldt ut fordi han liksom såg den usynlege.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for han så ham som er usynlig.
Ved tru heldt han påske og strøyk blodet på, så ikkje øydeleggjaren skulle røra dei førstefødde deira.
Ved tro feiret han påsken og stenket blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.
Ved tru gjekk dei gjennom Raudehavet som over tørt land. Då egyptarane prøvde det same, drukna dei.
Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Da egypterne prøvde det samme, druknet de.
Ved tru fall murane i Jeriko etter at folket hadde gått rundt dei i sju dagar.
Ved tro falt Jerikos murer etter å ha vært omkranset i syv dager.
Ved tru gjekk ikkje Rahab, den utuktige kvinna, til grunne saman med dei ulydige, fordi ho hadde teke imot speidarane med fred.
Ved tro gikk ikke skjøgen Rahab til grunne sammen med de ulydige, fordi hun hadde tatt imot speiderne i fred.
Og kva meir skal eg seia? Tida vil ikkje strekkja til om eg skal fortelja om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetane.
Og hva mer skal jeg si? Tiden vil ikke strekke til om jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene.
Ved tru vann dei over kongerike, øvde rettferd, fekk lovnader oppfylte, stengde gapet på løver,
Ved tro beseiret de kongeriker, utøvde rettferdighet, oppnådde det som var lovet, lukket løvenes gap,
sløkte krafta i eld, slapp unna sverdsegg, fekk kraft i vanmakt, vart sterke i strid og dreiv framande hærar på flukt.
slukket ildens kraft, unnslapp sverds egg, ble sterke etter svakhet, ble mektige i krig og drev fremmede hærer på flukt.
Andre vart pinte til døden og ville ikkje ta imot frigjering, for å kunna oppnå ei betre oppstode.
Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble slått i hjel og tok ikke imot befrielsen, for å oppnå en bedre oppstandelse.
Andre igjen måtte tola spott og piskeslag, ja, til og med lenkjer og fengsel.
Andre igjen ble utsatt for hån og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
Dei vart steina, saga i sund, drepne med sverd. Dei gjekk omkring i saueskinn og geiteskinn, dei leid naud, vart plaga og mishandla.
De ble steinet, saget i stykker, de døde for sverd. De vandret omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, ble forfulgt og mishandlet.
Verda var dei ikkje verdig. Dei flakka omkring i øydemarkene og på fjella, i hòler og jordhòler.
Verden var dem ikke verdig. De streifet omkring i ødemarker og på fjell, i huler og jordhuler.
Alle desse fekk godt vitnemål for trua si, men dei fekk ikkje det som var lova.
Og alle disse, som hadde fått godt vitnesbyrd for sin tro, oppnådde ikke det som var lovet.
For Gud hadde sett føre noko betre for oss, så dei ikkje skulle nå fullendinga utan oss.
For Gud hadde noe bedre i tankene for oss, slik at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
←→