FLOGVIT
.bible

HebreerneKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Også den første pakten hadde altså forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
Den første pakta hadde altså forskrifter for gudstenesta og ein jordisk heilagdom.
For det ble reist et telt, det forreste rommet, hvor lysestaken, bordet og skuebrødene var. Dette kalles Det hellige.
For det vart reist eit telt, det fremste rommet, der det stod ein lysestake, eit bord og skodebrøda. Dette vert kalla Det heilage.
Bak det andre forhenget var det et telt som kalles Det aller helligste.
Bak det andre forhenget var det eit teltrom som vert kalla Det aller heilagste.
Der var et gyllent røkelsesalter og paktens ark, som var kledd med gull på alle sider. I arken var det en gullkrukke med manna, Arons stav som hadde spirt, og paktens tavler.
Der var det eit gyllent røykjelsesaltar og paktskista, som var kledd med gull på alle sider. I kista var det ei gullkrukke med manna, Arons stav som hadde blømt, og tavlene med pakta.
Over arken var herlighetens kjeruber som skygget over nådestolen. Men vi kan ikke gå i detalj om dette nå.
Over kista var det herlegdomens kjerubar som kasta skugge over soningslokket. Men dette kan vi ikkje gå nærare inn på no.
Når dette var ordnet slik, gikk prestene til enhver tid inn i det forreste rommet for å utføre sin tjeneste.
Slik var dette ordna. I det fremste teltrommet går prestane alltid inn for å gjera teneste.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang i året, og aldri uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men i det andre rommet går berre øvstepresten inn, og det berre éin gong i året, og aldri utan blod, som han ber fram for seg sjølv og for dei syndene folket har gjort i vankunne.
Ved dette viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ennå ikke var åpenbart så lenge det forreste teltet fortsatt sto.
Med dette viser Den Heilage Ande at vegen inn i heilagdomen enno ikkje er openberra så lenge det fremste teltrommet framleis står.
Dette er et bilde på den nåværende tid. I samsvar med denne ordningen blir det båret fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som tilber, fullkommen i samvittigheten.
Dette er eit bilete på den noverande tida. Dei gåvene og offera som vert bore fram, kan ikkje gjera den som dyrkar Gud, fullkomen i samvitet.
De handler bare om mat og drikke og forskjellige renselser – ytre forskrifter som gjelder inntil tiden for den nye ordningen.
Det handlar berre om mat og drikke og ulike reinsingsritual – ytre forskrifter som gjeld fram til tida for den nye ordninga.
Men Kristus kom som yppersteprest for de goder som allerede er kommet. Han gikk gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er laget med hender, det vil si: som ikke tilhører denne skapningen.
Men Kristus er komen som øvsteprest for dei gode ting som har kome. Gjennom det større og meir fullkomne teltet, som ikkje er laga med hender, det vil seia som ikkje høyrer til denne skapinga,
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og vant en evig forløsning.
Ikkje med blod av bukkar og kalvar, men med sitt eige blod gjekk han inn i heilagdomen éin gong for alle og vann ei evig frikjøping.
For hvis blodet av bukker og okser, og asken av en kvige som stenkes på de urene, helliger dem til legemlig renhet,
For når blodet av bukkar og oksar og oska av ei kvige som vert skvetta på dei ureine, helgar dei så dei vert reine i det ytre,
hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, han som ved en evig Ånd bar seg selv fram som et lyteløst offer for Gud, så vi kan tjene den levende Gud!
kor mykje meir skal ikkje då Kristi blod – han som ved ein evig Ande bar seg sjølv fram som eit lytelaust offer for Gud – reinsa samvitet vårt frå døde gjerningar så vi kan tena den levande Gud!
Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som er lovet, siden en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakten.
Difor er han mellommann for ei ny pakt, så dei som er kalla, skal få den evige arven som er lova. Dette kunne skje fordi ein død har funne stad som frikjøper dei frå lovbrota under den første pakta.
For hvor det er et testamente, er det nødvendig at det bringes bevis for at den som opprettet det, er død.
For der det finst eit testamente, må det stadfestast at den som har oppretta det, er død.
Et testamente trer jo i kraft ved død, siden det aldri har gyldighet så lenge den som opprettet det, lever.
Eit testamente tek først til å gjelda når nokon er død. Det har inga kraft så lenge den som oppretta det, lever.
Derfor ble heller ikke den første pakten innviet uten blod.
Difor vart heller ikkje den første pakta innvia utan blod.
For da Moses hadde forkynt alle budene i loven for hele folket, tok han blodet av kalvene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket det på selve bokrullen og på hele folket.
For då Moses hadde lese opp kvart bod i lova for heile folket, tok han blodet av kalvane saman med vatn, skarlagenraud ull og isop, og skvetta det på sjølve bokrullen og på heile folket.
Han sa: «Dette er blodet til den pakten Gud har pålagt dere.»
Han sa: «Dette er pakta sitt blod, den pakta som Gud har pålagt dykk.»
På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som ble brukt i tjenesten.
På same måten skvetta han blod både på teltet og på alle dei kara som vart brukte i gudstenesta.
Etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utgytt, skjer det ingen tilgivelse.
Etter lova vert nesten alt reinsa med blod, og utan at blod vert utrent, finst det inga tilgjeving.
Det var altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting ble renset ved disse midlene, men de himmelske ting selv må renses ved bedre offer enn disse.
Såleis måtte avbileta av det som er i himmelen, reinsast med dette. Men dei himmelske tinga sjølve må reinsast med betre offer enn desse.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med hender, et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gjekk ikkje inn i ein heilagdom som er laga med hender og berre er eit bilete av den sanne. Han gjekk inn i sjølve himmelen for no å stå fram for Guds andlet for vår skuld.
Han gikk heller ikke inn for å bære fram seg selv mange ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget.
Han gjekk heller ikkje inn for å bera seg sjølv fram mange gonger, slik øvstepresten kvart år går inn i heilagdomen med blod som ikkje er hans eige.
Da måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.
I så fall måtte han ha lide mange gonger sidan verda vart grunnlagd. Men no, ved tidenes ende, har han openberra seg éin gong for alle for å ta bort synda ved offeret sitt.
Og slik det er bestemt for mennesker å dø én gang, og deretter kommer dommen,
Og slik det er fastsett for menneska at dei skal døy éin gong, og deretter kjem dommen,
slik ble også Kristus ofret én gang for å bære syndene til de mange. Han skal vise seg for andre gang, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
Og han skal syna seg andre gongen, utan synd, til frelse for dei som ventar på han.
←→