JeremiaKapittel 34

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær og alle kongerikene på jorden som var under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle byene som hørte til:

הַדָּבָ֛ר אֲשֶׁר־הָיָ֥ה אֶֽל־יִרְמְיָ֖הוּ מֵאֵ֣ת יְהוָ֑ה וּנְבוּכַדְרֶאצַּ֣ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֣ל ׀ וְכָל־חֵיל֡וֹ וְכָל־מַמְלְכ֣וֹת אֶרֶץ֩ מֶמְשֶׁ֨לֶת יָד֜וֹ וְכָל־הָעַמִּ֗ים נִלְחָמִ֧ים עַל־יְרוּשָׁלַ֛͏ִם וְעַל־כָּל־עָרֶ֖יהָ לֵאמֹֽר׃ ‬

Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, Judas konge, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den ned med ild.

כֹּֽה־אָמַ֤ר יְהוָה֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל הָלֹךְ֙ וְאָ֣מַרְתָּ֔ אֶל־צִדְקִיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה וְאָמַרְתָּ֣ אֵלָ֗יו כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה הִנְנִ֨י נֹתֵ֜ן אֶת־הָעִ֤יר הַזֹּאת֙ בְּיַ֣ד מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֔ל וּשְׂרָפָ֖הּ בָּאֵֽשׁ׃ ‬

Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen av Babels øyne, og du skal tale med ham ansikt til ansikt, og du skal komme til Babel.

וְאַתָּ֗ה לֹ֤א תִמָּלֵט֙ מִיָּד֔וֹ כִּ֚י תָּפֹ֣שׂ תִּתָּפֵ֔שׂ וּבְיָד֖וֹ תִּנָּתֵ֑ן וְֽ֠עֵינֶיךָ אֶת־עֵינֵ֨י מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֜ל תִּרְאֶ֗ינָה וּפִ֛יהוּ אֶת־פִּ֥יךָ יְדַבֵּ֖ר וּבָבֶ֥ל תָּבֽוֹא׃ ‬

Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.

אַ֚ךְ שְׁמַ֣ע דְּבַר־יְהוָ֔ה צִדְקִיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה כֹּֽה־אָמַ֤ר יְהוָה֙ עָלֶ֔יךָ לֹ֥א תָמ֖וּת בֶּחָֽרֶב׃ ‬

I fred skal du dø, og som de brente bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne bål for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: 'Å, herre!' For jeg har talt dette ordet, sier Herren.

בְּשָׁל֣וֹם תָּמ֗וּת וּֽכְמִשְׂרְפ֣וֹת אֲ֠בוֹתֶיךָ הַמְּלָכִ֨ים הָרִֽאשֹׁנִ֜ים אֲשֶׁר־הָי֣וּ לְפָנֶ֗יךָ כֵּ֚ן יִשְׂרְפוּ־לָ֔ךְ וְה֥וֹי אָד֖וֹן יִסְפְּדוּ־לָ֑ךְ כִּֽי־דָבָ֥ר אֲנִֽי־דִבַּ֖רְתִּי נְאֻם־יְהוָֽה׃ ס ‬

Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Judas konge, i Jerusalem.

וַיְדַבֵּר֙ יִרְמְיָ֣הוּ הַנָּבִ֔יא אֶל־צִדְקִיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה אֵ֛ת כָּל־הַדְּבָרִ֥ים הָאֵ֖לֶּה בִּירוּשָׁלָֽ͏ִם׃ ‬

På den tiden kjempet kongen av Babels hær mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda, mot Lakisj og Aseka. For disse var de eneste befestede byene som var igjen i Juda.

וְחֵ֣יל מֶֽלֶךְ־בָּבֶ֗ל נִלְחָמִים֙ עַל־יְר֣וּשָׁלִַ֔ם וְעַ֛ל כָּל־עָרֵ֥י יְהוּדָ֖ה הַנּֽוֹתָר֑וֹת אֶל־לָכִישׁ֙ וְאֶל־עֲזֵקָ֔ה כִּ֣י הֵ֗נָּה נִשְׁאֲר֛וּ בְּעָרֵ֥י יְהוּדָ֖ה עָרֵ֥י מִבְצָֽר׃ פ ‬

Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem,

הַדָּבָ֛ר אֲשֶׁר־הָיָ֥ה אֶֽל־יִרְמְיָ֖הוּ מֵאֵ֣ת יְהוָ֑ה אַחֲרֵ֡י כְּרֹת֩ הַמֶּ֨לֶךְ צִדְקִיָּ֜הוּ בְּרִ֗ית אֶת־כָּל־הָעָם֙ אֲשֶׁ֣ר בִּירֽוּשָׁלִַ֔ם לִקְרֹ֥א לָהֶ֖ם דְּרֽוֹר׃ ‬

slik at enhver skulle frigi sin hebraiske tjener og sin hebraiske tjenestekvinne, så ingen skulle holde sin jødiske bror som slave.

לְ֠שַׁלַּח אִ֣ישׁ אֶת־עַבְדּ֞וֹ וְאִ֧ישׁ אֶת־שִׁפְחָת֛וֹ הָעִבְרִ֥י וְהָעִבְרִיָּ֖ה חָפְשִׁ֑ים לְבִלְתִּ֧י עֲבָד־בָּ֛ם בִּיהוּדִ֥י אָחִ֖יהוּ אִֽישׁ׃ ‬

Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten, adlød og frigav hver sin tjener og sin tjenestekvinne, så de ikke lenger skulle være slaver. De adlød og lot dem gå.

וַיִּשְׁמְעוּ֩ כָל־הַשָּׂרִ֨ים וְכָל־הָעָ֜ם אֲשֶׁר־בָּ֣אוּ בַבְּרִ֗ית לְ֠שַׁלַּח אִ֣ישׁ אֶת־עַבְדּ֞וֹ וְאִ֤ישׁ אֶת־שִׁפְחָתוֹ֙ חָפְשִׁ֔ים לְבִלְתִּ֥י עֲבָד־בָּ֖ם ע֑וֹד וַֽיִּשְׁמְע֖וּ וַיְשַׁלֵּֽחוּ׃ ‬

Men etterpå snudde de om og tok tilbake tjenerne og tjenestepikene som de hadde frigitt, og tvang dem til å bli tjenere og tjenestepiker igjen.

וַיָּשׁ֙וּבוּ֙ אַחֲרֵי־כֵ֔ן וַיָּשִׁ֗בוּ אֶת־הָֽעֲבָדִים֙ וְאֶת־הַשְּׁפָח֔וֹת אֲשֶׁ֥ר שִׁלְּח֖וּ חָפְשִׁ֑ים *ויכבישום **וַֽיִּכְבְּשׁ֔וּם לַעֲבָדִ֖ים וְלִשְׁפָחֽוֹת׃ ס ‬

Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren:

וַיְהִ֤י דְבַר־יְהוָה֙ אֶֽל־יִרְמְיָ֔הוּ מֵאֵ֥ת יְהוָ֖ה לֵאמֹֽר׃ ‬

Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av trellehuset, og sa:

כֹּֽה־אָמַ֥ר יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֑ל אָנֹכִ֗י כָּרַ֤תִּֽי בְרִית֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּי֨וֹם הוֹצִאִ֤י אוֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִבֵּ֥ית עֲבָדִ֖ים לֵאמֹֽר׃ ‬

Ved slutten av syv år skal dere frigi hver sin hebraiske bror som er solgt til deg. Når han har tjent deg i seks år, skal du la ham gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.

מִקֵּ֣ץ שֶׁ֣בַע שָׁנִ֡ים תְּֽשַׁלְּח֡וּ אִישׁ֩ אֶת־אָחִ֨יו הָעִבְרִ֜י אֲשֶֽׁר־יִמָּכֵ֣ר לְךָ֗ וַעֲבָֽדְךָ֙ שֵׁ֣שׁ שָׁנִ֔ים וְשִׁלַּחְתּ֥וֹ חָפְשִׁ֖י מֵֽעִמָּ֑ךְ וְלֹֽא־שָׁמְע֤וּ אֲבֽוֹתֵיכֶם֙ אֵלַ֔י וְלֹ֥א הִטּ֖וּ אֶת־אָזְנָֽם׃ ‬

Dere vendte nylig om og gjorde det som er rett i mine øyne, da dere utropte frihet for hverandre. Dere inngikk en pakt for mitt ansikt i huset som bærer mitt navn.

וַתָּשֻׁ֨בוּ אַתֶּ֜ם הַיּ֗וֹם וַתַּעֲשׂ֤וּ אֶת־הַיָּשָׁר֙ בְּעֵינַ֔י לִקְרֹ֥א דְר֖וֹר אִ֣ישׁ לְרֵעֵ֑הוּ וַתִּכְרְת֤וּ בְרִית֙ לְפָנַ֔י בַּבַּ֕יִת אֲשֶׁר־נִקְרָ֥א שְׁמִ֖י עָלָֽיו׃ ‬

Men så snudde dere og vanhelliget mitt navn. Dere tok tilbake hver sin tjener og tjenestepike som dere hadde frigitt til å gå fritt, og tvang dem til å bli deres tjenere og tjenestepiker igjen.

וַתָּשֻׁ֙בוּ֙ וַתְּחַלְּל֣וּ אֶת־שְׁמִ֔י וַתָּשִׁ֗בוּ אִ֤ישׁ אֶת־עַבְדּוֹ֙ וְאִ֣ישׁ אֶת־שִׁפְחָת֔וֹ אֲשֶׁר־שִׁלַּחְתֶּ֥ם חָפְשִׁ֖ים לְנַפְשָׁ֑ם וַתִּכְבְּשׁ֣וּ אֹתָ֔ם לִֽהְי֣וֹת לָכֶ֔ם לַעֲבָדִ֖ים וְלִשְׁפָחֽוֹת׃ ס ‬

Derfor sier Herren: Dere har ikke adlydt meg ved å utrope frihet for deres brødre og naboer. Se, jeg utroper frihet for dere, sier Herren – frihet til sverd, pest og hungersnød! Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle jordens kongeriker.

לָכֵן֮ כֹּה־אָמַ֣ר יְהוָה֒ אַתֶּם֙ לֹֽא־שְׁמַעְתֶּ֣ם אֵלַ֔י לִקְרֹ֣א דְר֔וֹר אִ֥ישׁ לְאָחִ֖יו וְאִ֣ישׁ לְרֵעֵ֑הוּ הִנְנִ֣י קֹרֵא֩ לָכֶ֨ם דְּר֜וֹר נְאֻם־יְהוָ֗ה אֶל־הַחֶ֙רֶב֙ אֶל־הַדֶּ֣בֶר וְאֶל־הָרָעָ֔ב וְנָתַתִּ֤י אֶתְכֶם֙ *לזועה **לְזַעֲוָ֔ה לְכֹ֖ל מַמְלְכ֥וֹת הָאָֽרֶץ׃ ‬

Jeg vil overgi de menn som har brutt min pakt og ikke holdt ordene i pakten de inngikk for mitt ansikt, da de skar kalven i to og gikk mellom stykkene –

וְנָתַתִּ֣י אֶת־הָאֲנָשִׁ֗ים הָעֹֽבְרִים֙ אֶת־בְּרִתִ֔י אֲשֶׁ֤ר לֹֽא־הֵקִ֙ימוּ֙ אֶת־דִּבְרֵ֣י הַבְּרִ֔ית אֲשֶׁ֥ר כָּרְת֖וּ לְפָנָ֑י הָעֵ֙גֶל֙ אֲשֶׁ֣ר כָּרְת֣וּ לִשְׁנַ֔יִם וַיַּעַבְר֖וּ בֵּ֥ין בְּתָרָֽיו׃ ‬

Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk som gikk mellom kalvens stykker –

שָׂרֵ֨י יְהוּדָ֜ה וְשָׂרֵ֣י יְרוּשָׁלִַ֗ם הַסָּֽרִסִים֙ וְהַכֹּ֣הֲנִ֔ים וְכֹ֖ל עַ֣ם הָאָ֑רֶץ הָעֹ֣בְרִ֔ים בֵּ֖ין בִּתְרֵ֥י הָעֵֽגֶל׃ ‬

jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr.

וְנָתַתִּ֤י אוֹתָם֙ בְּיַ֣ד אֹֽיְבֵיהֶ֔ם וּבְיַ֖ד מְבַקְשֵׁ֣י נַפְשָׁ֑ם וְהָיְתָ֤ה נִבְלָתָם֙ לְמַֽאֲכָ֔ל לְע֥וֹף הַשָּׁמַ֖יִם וּלְבֶהֱמַ֥ת הָאָֽרֶץ׃ ‬

Sidkia, Judas konge, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på kongen av Babels hær som har dratt opp fra dere.

וְאֶת־צִדְקִיָּ֨הוּ מֶֽלֶךְ־יְהוּדָ֜ה וְאֶת־שָׂרָ֗יו אֶתֵּן֙ בְּיַ֣ד אֹֽיְבֵיהֶ֔ם וּבְיַ֖ד מְבַקְשֵׁ֣י נַפְשָׁ֑ם וּבְיַ֗ד

Se, jeg befaler, sier Herren, og fører dem tilbake mot denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den ned med ild. Judas byer vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.

הִנְנִ֨י מְצַוֶּ֜ה נְאֻם־יְהוָ֗ה וַהֲשִׁ֨בֹתִ֜ים אֶל־הָעִ֤יר הַזֹּאת֙ וְנִלְחֲמ֣וּ עָלֶ֔יהָ וּלְכָד֖וּהָ וּשְׂרָפֻ֣הָ בָאֵ֑שׁ וְאֶת־עָרֵ֧י יְהוּדָ֛ה אֶתֵּ֥ן שְׁמָמָ֖ה מֵאֵ֥ין יֹשֵֽׁב׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 34

Hovedtema: Gud dømmer Juda for paktsbrudd etter at folket tok tilbake slavene de hadde frigjort.

Innhold: Profeten Jeremia formidler Guds budskap til kong Sidkia under Babylons beleiring: Jerusalem vil falle, men Sidkia selv vil dø i fred. Folket hadde inngått pakt om å frigjøre sine hebreiske slaver, men tok dem tilbake igjen. Gud fordømmer dette som vanhelligelse av hans navn og erklærer dom: sverd, pest og hungersnød skal ramme dem som brøt pakten.

Nøkkelord/bilder:

Dror (frihet): Frigjøring av slaver som loven påbød etter seks års tjeneste – folket brøt denne forpliktelsen.
Paktsritualet med kalven: De som brøt pakten hadde gått mellom stykkene av en delt kalv – et ritual som betegnet forpliktelse under trussel om død.
Lakish og Aseka: De siste befestede byene i Juda som ennå sto imot babylonerne, et tegn på hvor desperat situasjonen var.
Vanhelligelse av Guds navn: Folkets løftebrudd vanæret Gud, siden pakten var inngått i tempelet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jeremia 34

Personer

Sidkia (צִדְקִיָּהוּ) var Judas siste konge (597–586 f.Kr.), innsatt av Nebukadnesar etter at Jojakin ble bortført. Hans opprinnelige navn var Mattanja, og han var sønn av Josjia og dermed onkel til Jojakin. Kapittelet skildrer ham i en desperat situasjon under beleiringen. Slavefrigivelsen kan ha vært motivert både av religiøse hensyn og praktiske grunner – frigivne slaver kunne verves til byens forsvar. Profetien bekrefter at han skulle «se» Babels konge ansikt til ansikt og dø i Babel, noe som senere ble oppfylt da han ble fanget og ført bort etter at øynene hans ble stukket ut (2. Kong 25:7).

Nebukadnesar (נְבוּכַדְרֶאצַּר) omtales her som leder for en koalisjon av «alle kongeriker under hans herredømme». Dette gjenspeiler det nybabylonske imperiets struktur med vasallstater som måtte bidra med tropper til militære kampanjer.

Steder

Lakish og Aseka (v. 7) nevnes som de eneste gjenværende befestede byene i Juda foruten Jerusalem. Begge var strategisk viktige festningsbyer som beskyttet tilgangen til Jerusalem fra sørvest. Lakish lå ca. 45 km sørvest for Jerusalem og kontrollerte veien til Egypt, mens Aseka lå i Sjefela-regionen.

Kapittel-spesifikke funn

Lakish-brevene er en samling av 21 ostraka (potteskår med blekkskrift) funnet i 1935 og 1938 ved Tell ed-Duweir (det antikke Lakish). De dateres til nettopp denne perioden (588–586 f.Kr.) og inneholder militær korrespondanse. Særlig relevant er ostrakon nr. 4, som sier: «Vi vokter etter signalene fra Lakish ... for vi ser ikke Aseka.» Dette har blitt tolket som at Aseka allerede var falt, noe som stemmer nøyaktig med Jeremia 34:7 som nevner disse to byene som de siste som sto imot. Funnet gir en bemerkelsesverdig utenombibelsk bekreftelse på den historiske situasjonen beskrevet i kapittelet.

Hendelser og skikker

Slavefrigivelse (דְּרוֹר - deror) refererer til den mosaiske loven i 2. Mosebok 21:2, 5. Mosebok 15:12, og jubelårsbestemmelsen i 3. Mosebok 25:10, som påbød frigivelse av hebraiske slaver etter seks års tjeneste. Ordet deror er beslektet med akkadisk andurārum, som betegnet gjeldsettergivelse og slavefrigivelse proklamert av mesopotamiske konger ved tronskifter. Bruken av dette ordet knytter skikken til en bredere kulturell praksis i Det gamle Midtøsten, samtidig som det i Israel var forankret i pakten med Gud.

Paktsinngåelse ved å gå mellom dyredeler (v. 18–19) var et gammelt rituelt element ved paktsinngåelse i Det gamle Midtøsten. Ved å gå mellom de delte stykkene av et offerdyr påkalte partene symbolsk samme skjebne over seg selv dersom de brøt pakten. Denne skikken er også kjent fra 1. Mosebok 15, der Gud slutter pakt med Abraham. Det hebraiske uttrykket «å skjære en pakt» (כָּרַת בְּרִית) gjenspeiler nettopp dette ritualet med å skjære dyr i stykker.

Nøkkelbegreper

«Hoi, herre!» (הוֹי אָדוֹן) i vers 5 refererer til klagesangen som skulle synges ved kongers begravelse. Verset nevner også «forbrenninger» (מִשְׂרְפוֹת) – sannsynligvis røkelse eller seremonielle bål til ære for den avdøde – som var del av kongelige begravelsesseremonier. Løftet om at Sidkia skulle få en slik seremoni innebar en fredelig, ærefull død, i motsetning til å dø ved sverdet.

«Å vanhellige mitt navn» (וַתְּחַלְּלוּ אֶת־שְׁמִי) i vers 16 uttrykker at folkets løftebrudd ikke bare var et brudd mot medmennesker, men en krenkelse av Guds hellighet. Siden pakten var inngått i tempelet «der mitt navn er uttalt over» (v. 15), ble bruddet en direkte fornærmelse mot Gud selv.

Personer3

Jeremia4 Nebukadnesar1 Sidkia (sønn av Kena'ana, profet under Akab)2

Alle personer →

Viktige ord10

Jeremia — En profet i Det gamle testamente som formidlet Guds budskap til Israels folk.
Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Babylon — Et gammelt rike i Mesopotamia, kjent for sin hovedstad Babylon og kong Nebukadnesar II.
Nebukadnesar — Konge av Babylon som erobret Jerusalem og førte mange israelitter i eksil.
Jerusalem — Hovedstaden i Israel og en hellig by for jøder, kristne og muslimer.
Eksil — Når personer eller grupper blir tvunget til å forlate sitt hjemland og leve i et fremmed land.
Pakt — En avtale eller løfte mellom to parter, ofte mellom Gud og mennesker i Bibelen.
Trelldom — En tilstand der en person er underlagt en annens kontroll og makt, ofte som slave.
+ 2 til