JeremiaKapittel 43

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Da Jeremia hadde fullført å tale til hele folket alle Herren deres Guds ord, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem med – alle disse ordene –

וַיְהִי֩ כְּכַלּ֨וֹת יִרְמְיָ֜הוּ לְדַבֵּ֣ר אֶל־כָּל־הָעָ֗ם אֶת־כָּל־דִּבְרֵי֙ יְהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם אֲשֶׁ֧ר שְׁלָח֛וֹ יְהוָ֥ה אֱלֹהֵיהֶ֖ם אֲלֵיהֶ֑ם אֵ֥ת כָּל־הַדְּבָרִ֖ים הָאֵֽלֶּה׃ ס ‬

da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareach, og alle de hovmodige mennene til Jeremia: «Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dra ikke til Egypt for å bosette dere der.

וַיֹּ֨אמֶר עֲזַרְיָ֤ה בֶן־הוֹשַֽׁעְיָה֙ וְיוֹחָנָ֣ן בֶּן־קָרֵ֔חַ וְכָל־הָאֲנָשִׁ֖ים הַזֵּדִ֑ים אֹמְרִ֣ים אֶֽל־יִרְמְיָ֗הוּ שֶׁ֚קֶר אַתָּ֣ה מְדַבֵּ֔ר לֹ֣א שְׁלָחֲךָ֞ יְהוָ֤ה אֱלֹהֵ֙ינוּ֙ לֵאמֹ֔ר לֹֽא־תָבֹ֥אוּ מִצְרַ֖יִם לָג֥וּר שָֽׁם׃ ‬

Det er Baruk, sønn av Nerija, som egger deg opp mot oss, for å overgi oss i kaldeernes hender, så de kan drepe oss eller føre oss bort til Babel.»

כִּ֗י בָּרוּךְ֙ בֶּן־נֵ֣רִיָּ֔ה מַסִּ֥ית אֹתְךָ֖ בָּ֑נוּ לְמַעַן֩ תֵּ֨ת אֹתָ֤נוּ בְיַֽד־הַכַּשְׂדִּים֙ לְהָמִ֣ית אֹתָ֔נוּ וּלְהַגְל֥וֹת אֹתָ֖נוּ בָּבֶֽל׃ ‬

Johanan, sønn av Kareach, alle hærførerne og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bli i Juda land.

וְלֹֽא־שָׁמַע֩ יוֹחָנָ֨ן בֶּן־קָרֵ֜חַ וְכָל־שָׂרֵ֧י הַחֲיָלִ֛ים וְכָל־הָעָ֖ם בְּק֣וֹל יְהוָ֑ה לָשֶׁ֖בֶת בְּאֶ֥רֶץ יְהוּדָֽה׃ ‬

Johanan, sønn av Kareach, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda – de som hadde vendt tilbake fra alle folkeslagene de var spredt til, for å bo i Juda land:

וַיִּקַּ֞ח יוֹחָנָ֤ן בֶּן־קָרֵ֙חַ֙ וְכָל־שָׂרֵ֣י הַחֲיָלִ֔ים אֵ֖ת כָּל־שְׁאֵרִ֣ית יְהוּדָ֑ה אֲשֶׁר־שָׁ֗בוּ מִכָּל־הַגּוֹיִם֙ אֲשֶׁ֣ר נִדְּחוּ־שָׁ֔ם לָג֖וּר בְּאֶ֥רֶץ יְהוּדָֽה׃ ‬

mennene, kvinnene, barna, kongens døtre, og alle dem som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija.

אֶֽת־הַ֠גְּבָרִים וְאֶת־הַנָּשִׁ֣ים וְאֶת־הַטַּף֮ וְאֶת־בְּנ֣וֹת הַמֶּלֶךְ֒ וְאֵ֣ת כָּל־הַנֶּ֗פֶשׁ אֲשֶׁ֤ר הִנִּ֙יחַ֙ נְבוּזַרְאֲדָ֣ן רַב־טַבָּחִ֔ים אֶת־גְּדַלְיָ֖הוּ בֶּן־אֲחִיקָ֣ם בֶּן־שָׁפָ֑ן וְאֵת֙ יִרְמְיָ֣הוּ הַנָּבִ֔יא וְאֶת־בָּר֖וּךְ בֶּן־נֵרִיָּֽהוּ׃ ‬

De dro til Egypt, for de adlød ikke Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.

וַיָּבֹ֙אוּ֙ אֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם כִּ֛י לֹ֥א שָׁמְע֖וּ בְּק֣וֹל יְהוָ֑ה וַיָּבֹ֖אוּ עַד־תַּחְפַּנְחֵֽס׃ ס ‬

Herrens ord kom til Jeremia i Tahpanhes:

וַיְהִ֤י דְבַר־יְהוָה֙ אֶֽל־יִרְמְיָ֔הוּ בְּתַחְפַּנְחֵ֖ס לֵאמֹֽר׃ ‬

«Ta noen store steiner i hånden og grav dem ned i mørtelen i mursteinsplattformen ved inngangen til faraos hus i Tahpanhes, for øynene på de judeiske mennene.

קַ֣ח בְּיָדְךָ֞ אֲבָנִ֣ים גְּדֹל֗וֹת וּטְמַנְתָּ֤ם בַּמֶּ֙לֶט֙ בַּמַּלְבֵּ֔ן אֲשֶׁ֛ר בְּפֶ֥תַח בֵּית־פַּרְעֹ֖ה בְּתַחְפַּנְחֵ֑ס לְעֵינֵ֖י אֲנָשִׁ֥ים יְהוּדִֽים׃ ‬

Si til dem: Så sier Herren Sebaot, Israels Gud: Se, jeg sender bud og henter Nebukadnesar, Babels konge, min tjener. Jeg skal sette hans trone over disse steinene jeg har gravd ned, og han skal spenne ut sitt prektige telt over dem.

וְאָמַרְתָּ֣ אֲלֵיהֶ֡ם כֹּֽה־אָמַר֩ יְהוָ֨ה צְבָא֜וֹת אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֗ל הִנְנִ֤י שֹׁלֵ֙חַ֙ וְ֠לָקַחְתִּי אֶת־נְבוּכַדְרֶאצַּ֤ר מֶֽלֶךְ־בָּבֶל֙ עַבְדִּ֔י וְשַׂמְתִּ֣י כִסְא֔וֹ מִמַּ֛עַל לָאֲבָנִ֥ים הָאֵ֖לֶּה אֲשֶׁ֣ר טָמָ֑נְתִּי וְנָטָ֥ה אֶת־*שפרורו **שַׁפְרִיר֖וֹ עֲלֵיהֶֽם׃ ‬

Han skal komme og slå Egypt – de som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til fangenskap, til fangenskap; de som er bestemt til sverdet, til sverdet.

*ובאה **וּבָ֕א וְהִכָּ֖ה אֶת־אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם אֲשֶׁ֧ר לַמָּ֣וֶת לַמָּ֗וֶת וַאֲשֶׁ֤ר לַשְּׁבִי֙ לַשֶּׁ֔בִי וַאֲשֶׁ֥ר לַחֶ֖רֶב לֶחָֽרֶב׃ ‬

Jeg skal tenne ild på templene til Egypts guder, og han skal brenne dem ned og føre dem bort. Han skal svøpe Egypt omkring seg som en gjeter svøper kappen sin om seg, og dra ut derfra i fred.

וְהִצַּ֣תִּי אֵ֗שׁ בְּבָתֵּי֙ אֱלֹהֵ֣י מִצְרַ֔יִם וּשְׂרָפָ֖ם וְשָׁבָ֑ם וְעָטָה֩ אֶת־אֶ֨רֶץ מִצְרַ֜יִם כַּאֲשֶׁר־יַעְטֶ֤ה הָֽרֹעֶה֙ אֶת־בִּגְד֔וֹ וְיָצָ֥א מִשָּׁ֖ם בְּשָׁלֽוֹם׃ ‬

Han skal knuse støttene i Heliopolis i Egypt, og templene til Egypts guder skal han brenne opp med ild.»

וְשִׁבַּ֗ר אֶֽת־מַצְּבוֹת֙ בֵּ֣ית שֶׁ֔מֶשׁ אֲשֶׁ֖ר בְּאֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם וְאֶת־בָּתֵּ֥י אֱלֹהֵֽי־מִצְרַ֖יִם יִשְׂרֹ֥ף בָּאֵֽשׁ׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 43

Hovedtema: Folkets ulydighet mot Guds ord og flukten til Egypt.

Innhold: Etter at Jeremia formidler Guds advarsler, avviser Asarja, Johanan og de hovmodige mennene budskapet og anklager profeten for å lyve, påstått oppegget av Baruk. De tar med seg hele Juda-resten, inkludert Jeremia og Baruk, til Egypt og kommer til Takpankes. Der befaler Gud Jeremia å gjemme store steiner ved inngangen til Faraos hus som et tegn på at Nebukadnesar skal komme og slå Egypt med død, fangenskap og sverd.

Nøkkelord/bilder:

Takpankes: Egyptisk grenseby der flyktningene slo seg ned og Jeremia utførte sin symbolhandling.
De skjulte steinene: Profetisk tegn på stedet der Nebukadnesar skulle reise sin trone over det erobrede Egypt.
«Herrens tjener» (Nebukadnesar): Gud bruker den hedenske kongen som sitt redskap for dom over Egypt.
Hovmod/ulydighet: Folkets avvisning av Guds ord til fordel for egen frykt og planer.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jeremia 43

Personer

Asarja, sønn av Hosjaja og Johanan, sønn av Kareah fremstår her som ledere for den gjenværende judiske befolkningen etter Gedaljas mord. Asarja (hebraisk עֲזַרְיָה, «Herren har hjulpet») kalles i kapittel 42:1 for «Jaasanja» (יַאֲזַנְיָה), noe som kan indikere at han hadde to navn eller at det dreier seg om en tekstuell variant. Disse mennene beskrives som «hovmodige» (הַזֵּדִים), et uttrykk som i hebraisk konnoterer arrogant opprør mot Gud. Johanan hadde tidligere spilt en positiv rolle ved å advare Gedalja mot Jisjmael (40:13-16), men her viser han ulydighet mot profetens ord.

Baruk, sønn av Nerija anklages for å oppvigle Jeremia mot folket. Baruk var Jeremias sekretær og skriver (kap. 36). Anklagen mot ham reflekterer muligens at han hadde høyere sosial status og innflytelse enn en vanlig skriver – hans bror Seraja var hoffmann under kong Sidkia (51:59). Et seglinntrykk (bulla) med teksten «Tilhører Berekhyahu, sønn av Neriyahu, skriveren» er funnet arkeologisk og støtter hans historiske eksistens.

Steder

Tahpanhes (תַּחְפַּנְחֵס) var en egyptisk grenseby i det østlige Nildeltaet, på gresk kjent som Dafne (Δάφναι). Byen lå strategisk ved grensen mot Sinai-ørkenen og fungerte som militær garnison og handelsstasjon. For judiske flyktninger var dette et naturlig første stoppested når de entret Egypt. Byen hadde trolig en betydelig judisk koloni allerede på denne tiden.

Bet-Sjemesj (בֵּית שֶׁמֶשׁ, «solens hus») i vers 13 refererer ikke til den israelittiske byen, men til den egyptiske byen Heliopolis (On), det viktigste senteret for soldyrking i Egypt. Byen var kjent for sine massive obelisker og tempelkompleks dedikert til solguden Ra. Navnet er en hebraisk oversettelse av byens funksjon som soldyrkingssted.

Hendelser og skikker

Jeremias symbolhandling med å begrave store steiner i murverket ved faraos residens (vers 9) følger et mønster av profetiske tegnhandlinger. Begravelsen av steiner som fundament for Nebukadnesars fremtidige trone var en visuell profeti som de judiske flyktningene skulle bevitne. Denne typen handlinger gjorde det profetiske budskapet konkret og minneverdig. Det hebraiske ordet מַלְבֵּן kan bety enten «murstensterrasse» eller «mursteinsovn», og refererer sannsynligvis til en offentlig plass eller inngangsområde ved den egyptiske kongelige bygningen i Tahpanhes.

Nøkkelbegreper

Ordet שַׁפְרִיר (sjafrir) i vers 10, oversatt «tronteppe» eller «baldakin», er et sjeldent hebraisk ord som kun forekommer her i Det gamle testamente. Betydningen er usikker, men det refererer trolig til et kongelig telt eller prakt-baldakin som Nebukadnesar ville sette opp som tegn på sin seier og herredømme over Egypt. Bildet av hyrden som «svøper seg i» (יַעְטֶה) Egypt som en kappe (vers 12) er et kraftfullt uttrykk for total erobring – Nebukadnesar ville plyndre landet like enkelt som en hyrde tar på seg klærne sine.

Kapittel-spesifikke funn

Ved Tell Defenneh (det antikke Tahpanhes) utførte arkeologen Sir Flinders Petrie utgravninger i 1886 og fant restene av en stor mursteinsplattform foran en festningslignende bygning fra det 26. dynastiet (saittisk periode). Petrie identifiserte dette som stedet nevnt i Jeremia 43:9, kalt «faraos hus i Tahpanhes». Selv om identifikasjonen ikke er sikker, viser funnene at det eksisterte en betydelig egyptisk kongelig eller administrativ bygning på stedet på Jeremias tid, noe som stemmer med den bibelske beskrivelsen.

Personer12

Ahikam1 Asarja1 Baruk (Sakkais sønn, gjenoppbygger av Jerusalems mur (Nehemja 3))2 Gedalja1 Hosjaja1 Jeremia3 Johanan3 Kareah3 Nebukadnesar1 Nebusaradan1 Nerija2 Sjafan (skriver under Josia)1

Alle personer →

Viktige ord7

Nebukadnesar — Kongen av Babylon som erobret Jerusalem og tok mange jøder til fangenskap i Babylon.
Jeremia — En profet i Det gamle testamentet som mottok Guds ord og formidlet dem til Israels folk.
Egypt — Et land i Nord-Afrika hvor noen israelitter søkte tilflukt etter Jerusalems fall.
Baruk — Jeremias skriver og assistent, som skrev ned profetiene Jeremia mottok fra Gud.
Tahpanhes — En egyptisk by der jødene bosatte seg etter å ha flyktet fra Babylon.
Herrens ord — Uttrykk for Guds budskap eller instruksjoner gitt gjennom profeten Jeremia.
Straff — Konsekvensene av å ikke følge Guds vilje, ofte i form av lidelse eller ødeleggelse.