JosvaKapittel 9

Då alle kongane på den andre sida av Jordan høyrde dette – dei i fjellområda, i låglandet og langs heile kysten av Middelhavet bort mot Libanon: hetittane, amorittane, kanaanearane, perisittane, hevittane og jebusittane –
slo dei seg saman for å kjempa mot Josva og Israel med samla styrke.
Men innbyggjarane i Gibeon høyrde kva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
Då gjekk dei fram med list. Dei la i veg og utstyrte seg med gamle sekkar på esla sine og utslitne vinsekkar som var rivna og lappa.
Dei tok på seg utslitne og lappa sandalar og gamle klede. Alt brødet dei hadde med som reisekost, var tørt og smuldra.
Så gjekk dei til Josva i leiren ved Gilgal og sa til han og Israels-mennene: «Vi kjem frå eit land langt borte. Gjer no ei pakt med oss!»
Dei svara: «Tenarane dine kjem frå eit land langt, langt borte, på grunn av namnet til Herren din Gud. For vi har høyrt ryktet om han og alt han gjorde i Egypt,
og alt han gjorde med dei to amorittiske kongane på den andre sida av Jordan: Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som budde i Asjtarot.
Dei eldste og alle innbyggjarane i landet vårt sa til oss: 'Ta med dykk reisekost og gå dei i møte. Sei til dei: Vi vil vera tenarane dykkar. Gjer no ei pakt med oss!'
Sjå på brødet vårt! Det var varmt då vi tok det med heimanfrå den dagen vi drog av stad for å koma til dykk. Men no er det tørt og smuldra.
Og vinsekkane vi fylte, var nye. No er dei rivna. Og kleda og sandalane våre har vorte utslitne av den lange reisa.
Men tre dagar etter at dei hadde gjort pakt med dei, fekk dei høyra at dette folket var naboar og budde midt iblant dei.
Israelittane braut opp og kom til byane deira den tredje dagen. Byane deira var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
Men israelittane slo dei ikkje, for leiarane i forsamlinga hadde svore ein eid til dei ved Herren, Israels Gud. Heile forsamlinga murra mot leiarane.
Då sa alle leiarane til heile forsamlinga: «Vi har svore ein eid til dei ved Herren, Israels Gud. No kan vi ikkje røra dei.
Dette skal vi gjera med dei: Vi lèt dei leva, så det ikkje skal koma vreide over oss på grunn av eden vi svor til dei.»
Leiarane sa til dei: «Lat dei leva!» Så vart dei vedhoggarar og vassberarar for heile forsamlinga, slik leiarane hadde sagt til dei.
Josva kalla dei til seg og sa: «Kvifor lura de oss og sa at de bur langt borte frå oss, når de faktisk bur midt iblant oss?
Dei svara Josva: «Det vart fortalt tenarane dine at Herren din Gud hadde befalt tenaren sin Moses å gje dykk heile landet og utrydda alle som budde der. Då vart vi svært redde for liva våre på grunn av dykk, og difor gjorde vi dette.
Den dagen sette Josva dei til å vera vedhoggarar og vassberarar for forsamlinga og for Herrens altar, på den staden han ville velja ut. Slik er det den dag i dag.