FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da alle kongene på den andre siden av Jordan hørte dette – de som var i fjellene, i lavlandet og langs hele kysten av Storhavet, mot Libanon: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene –
slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel med samlet styrke.
Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
Da gikk de frem med list. De utstyrte seg med proviant og la slitte sekker på eslene sine, samt gamle vinslauker som var sprukne og bundet sammen.
De hadde utslitte og lappede sandaler på føttene og bar fillete klær. Alt brødet de hadde med som reisekost, var tørt og smuldret.
De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: «Vi kommer fra et land langt borte. Inngå nå en pakt med oss.»
Men Israels menn sa til hevittene: «Kanskje bor dere midt iblant oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Josva spurte dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
De svarte ham: «Dine tjenere kommer fra et land svært langt borte, på grunn av Herrens, din Guds navn. For vi har hørt ryktet om ham og alt det han gjorde i Egypt,
og alt det han gjorde mot de to amorittkongene på den andre siden av Jordan: Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, som holdt til i Asjterot.
Våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: «Ta med dere reisekost og gå dem i møte. Si til dem: 'Vi er deres tjenere. Inngå nå en pakt med oss.'»
Dette brødet vårt var varmt da vi tok det med hjemmefra den dagen vi dro av sted til dere. Men se, nå er det tørt og smuldret.
Og disse vinslaukene var nye da vi fylte dem, men se, nå er de sprukket. Og klærne og sandalene våre er blitt utslitt av den lange reisen.»
Mennene smakte på noe av reisematen deres, men spurte ikke Herren til råds.
Josva sluttet fred med dem og inngikk en pakt om å la dem leve, og menighetens ledere avla ed på det.
Tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, fikk de høre at de var naboer som bodde midt iblant dem.
Israelittene brøt opp og kom til byene deres på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Be'erot og Kirjat-Jearim.
Men israelittene slo dem ikke, for menighetens ledere hadde sverget ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten knurret mot lederne.
Da sa alle lederne til hele menigheten: «Vi har sverget ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for den edens skyld vi har sverget dem.»
Lederne sa til dem: «La dem leve.» Så ble de vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne hadde lovet dem.
Josva kalte dem til seg og sa til dem: «Hvorfor lurte dere oss og sa at dere kom langveis fra, når dere bor midt iblant oss?
Nå er dere forbannet! Dere skal for alltid være treller, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.»
De svarte Josva: «Dine tjenere fikk klar beskjed om at Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle landets innbyggere for dere. Vi fryktet for livet på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
Nå er vi i din hånd. Gjør med oss det du finner godt og rett.»
Og han gjorde slik med dem: Han berget dem fra israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
Den dagen gjorde Josva dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, helt til denne dag, på det stedet han skulle utvelge.
←→