FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg omkring ham.
De la merke til at noen av disiplene hans spiste brød med urene hender, det vil si uvaskede.
For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten først å ha vasket hendene omhyggelig, slik de holder fast ved de eldres overlevering.
Og når de kommer fra torget, spiser de ikke uten å ha renset seg. Det er også mye annet de har overtatt og holder fast ved: vasking av begre, kanner, kobberkjeler og senger.
Fariseerne og de skriftlærde spurte ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine de eldres overlevering, men spiser brød med urene hender?»
Han svarte dem: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: 'Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.
Forgjeves tilber de meg, for det de lærer, er menneskebud.'
Og han sa til dem: «Ja, dere er flinke til å sette Guds bud til side for å holde fast ved deres egen overlevering.
For Moses sa: 'Hedre din far og din mor,' og: 'Den som forbanner far eller mor, skal dø.'
Men dere sier: 'Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du kunne hatt til hjelp fra meg, er korban' – det vil si en gave til Gud –
da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller mor.
Slik setter dere Guds ord ut av kraft ved den overleveringen dere har gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»
Så kalte han folkemengden til seg igjen og sa til dem: «Hør på meg, alle sammen, og forstå!
Det finnes ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre det urent ved å komme inn i det. Det er det som kommer ut av mennesket, som gjør mennesket urent.»
Den som har ører å høre med, la ham høre!
Da han hadde forlatt folkemengden og kommet inn i huset, spurte disiplene ham om lignelsen.
Han sa til dem: «Er også dere så uforstandige? Skjønner dere ikke at ingenting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent?
For det går ikke inn i hjertet, men ned i magen og ut i kloakken.» Dermed erklærte han all mat for ren.
Og han sa: «Det er det som kommer ut av mennesket, som gjør mennesket urent.
For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: utukt, tyveri, mord,
ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, blasfemi, hovmod, uforstand.
Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
Han brøt opp derfra og dro til området ved Tyros. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle vite det, men han kunne ikke holde seg skjult.
En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom straks og kastet seg ned for føttene hans.
Kvinnen var gresk, av syrisk-fønikisk ætt, og hun ba ham drive demonen ut av datteren hennes.
Men han sa til henne: «La først barna bli mette. Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»
Hun svarte ham: «Herre, men de små hundene under bordet spiser jo av smulene til barna.»
Da sa han til henne: «For dette ordets skyld, gå hjem. Demonen har fart ut av datteren din.»
Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen hadde fart ut.
Så dro han bort fra området ved Tyros og tok veien gjennom Sidon til Galileasjøen, midt gjennom Dekapolis-området.
De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.
Han tok ham til side, bort fra folkemengden, stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Åpne deg!»
Straks ble ørene hans åpnet, båndet på tungen hans ble løst, og han talte tydelig.
Jesus forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer forkynte de det.
Og de var overvettes forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får de døve til å høre og de stumme til å tale.»
←→