SalmeneKapittel 56

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →Bidra

Til korlederen. Etter melodien «Den tause due blant de fjerne». En miktam av David, da filisterne grep ham i Gat.

Vær meg nådig, Gud, for mennesker vil sluke meg. Hele dagen trenger fienden seg inn på meg.

Mine fiender vil sluke meg hele dagen, for mange kjemper mot meg fra det høye.

Den dagen jeg frykter, setter jeg min lit til deg.

I Gud priser jeg hans ord. Til Gud har jeg satt min lit, jeg frykter ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?

Hele dagen fordreier de mine ord, alle deres tanker er rettet mot å skade meg.

De samler seg og lurer i skjul, de vokter mine skritt, som om de ventet på å ta mitt liv.

Skal de slippe unna med sin ondskap? I vrede, støt folkene ned, Gud!

Du har talt mine vandringer. Samle mine tårer i din lærflaske – står de ikke i din bok?

Da skal mine fiender vike tilbake den dagen jeg roper. Dette vet jeg: Gud er med meg.

I Gud priser jeg hans ord, i Herren priser jeg hans ord.

Til Gud har jeg satt min lit, jeg frykter ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?

På meg hviler mine løfter til deg, Gud. Jeg vil oppfylle dem med takkoffer til deg.

For du har fridd mitt liv fra døden, ja, mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds ansikt i livets lys.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 56

Hovedtema: En tillitssalme der David, omgitt av fiender, overvinner frykt gjennom tillit til Gud og Hans ord.

Innhold: Salmen er skrevet da filisterne grep David i Gat. David beskriver hvordan fiender forfølger og betrakter ham hele dagen, men midt i frykten velger han å stole på Gud. Han ber Gud legge merke til hans lidelse og samle hans tårer. Salmen kulminerer i lovprisning og løfte om å vandre for Guds ansikt i livets lys.

Nøkkelord/bilder:

«I Gud priser jeg hans ord» (v.5, 11): Gjentatt refreng som uttrykker at tillit til Guds ord overvinner frykten for mennesker.
Tårer i skinnsekken (v.9): Et bilde på at Gud ser og bevarer hver eneste tåre David gråter i sin nød.
«Livets lys» (v.14): Uttrykk for frelse og det å leve i Guds nærvær, i motsetning til dødens mørke.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 56

Historisk bakgrunn

Overskriften knytter denne salmen til en spesifikk hendelse i Davids liv: «da filisterne grep ham i Gat.» Dette refererer til episoden beskrevet i 1. Samuel 21,11-16, der David flyktet fra kong Saul og søkte tilflukt hos Akisj, kongen i Gat. Gat var en av de fem store filisterbyene og hjemstedet til kjempen Goliat, som David tidligere hadde drept. Da Davids identitet ble gjenkjent av Akisjs tjenere, fryktet David for sitt liv og lot som om han var gal for å unnslippe. Denne desperate situasjonen – fanget mellom Sauls forfølgelse og filistrenes fiendskap – danner den historiske rammen for salmens bønner om utfrielse fra fiender.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «jonat elem rechokim» (יוֹנַת אֵלֶם רְחֹקִים) i overskriften er gåtefullt. «Jonat» betyr «due», «elem» kan bety «stum» eller «stumhet», og «rechokim» betyr «fjerne». Dette gir oversettelser som «den stumme due i det fjerne.» Uttrykket var sannsynligvis en kjent melodiangivelse, muligens navnet på en folkevise som angav tonen salmen skulle synges til.

Ordet «miktam» (מִכְתָּם) i overskriften er en teknisk term som forekommer i seks salmer (16 og 56-60). Betydningen er usikker, men kan være knyttet til det akkadiske «katamu» (å dekke/skjule), noe som muligens antyder en bønn om beskyttelse.

I vers 9 finnes et ordspill mellom to lignende hebraiske ord: «nodi» (נֹדִי) fra roten «nod» (נֹד) som betyr vandring eller omflakking, og «beno'dekha» (בְנֹאדֶךָ) fra «no'd» (נֹאד) som betyr skinnsekk. David ber først Gud telle hans «nod» – hans omflakkende tilværelse som flyktning – og deretter legge hans tårer i Guds «no'd» – en lærsekk for oppbevaring av væske. Dette poetiske ordspillet binder sammen Davids lidelse som flyktning med bildet av at Gud samler og bevarer hans tårer. Parallelt nevnes «sifratekha» (din bok/fortegnelse), som antyder at Gud fører detaljert regnskap over sine tjeneres prøvelser.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord6

Tillit — En følelse av trygghet og tro på Gud, som viser at man tror han vil beskytte og lede sitt folk.
Fiender — Personer eller krefter som er imot en person, ofte brukt i Salmenes bok for å beskrive de som står imot Guds folk eller Guds vilje.
Befri — Å frigjøre noen fra fangenskap, undertrykkelse eller fare. I Salmenes bok 56 refererer det til Guds handling med å redde sitt folk fra deres fiender.
Tårer — Symbol på sorg, smerte eller lidelse. I Salmenes bok 56 representerer tårer den lidelsen og motgangen Guds folk opplever.
Løfter — Forpliktelser eller garantier gitt av Gud til sitt folk, ofte knyttet til beskyttelse, velsignelse og frelse.
Lovsang — Uttrykk for takknemlighet, ærbødighet og hengivenhet til Gud gjennom sang, musikk eller dikt.

Tidslinje

Temaer1

Profetier

Bibelhistorier

Alle bibelhistorier →

Parallelle tekster

Alle paralleller →

Tall