Amalek

Stamfar til amalekittene

PatriarkaneStamfarStammehøvdingca. 1900 f.Kr.

Amalek var sønn av Elifas og hans horittiske medhustru Timna, og dermed sønnesønn av Esau. Han ble regnet som stammehøvding i Edom og er kjent som opphavspersonen til amalekittene – et nomadisk ørkenfolk som gjennom bibelhistorien representerte en vedvarende og særlig alvorlig fiendtlig trussel mot Israel. Da amalekittene ved Refidim angrep israelittene bakfra blant de svakeste, kort etter utfrielsen fra Egypt, førte det til en enestående guddommelig erklæring om krig mot Amalek fra slekt til slekt og om at minnet om dem skulle utslettes. Gjennom dommertiden, Sauls og Davids kongedømme forble amalekittene en gjentatt trussel. Sauls ulydighet mot den guddommelige befalingen om å fullbyrde dommen over dem kostet ham kongeverdigheten, og David måtte selv bekjempe dem ved Siklag. Teologisk strekker linjen fra Amalek seg helt til Esters bok, der Haman agagitten – med røtter i amalekittenes kongeslekt – forsøker å utrydde jødefolket, men til slutt selv går til grunne. Amalek står slik i den bibelske fortellingen som en gjennomgående advarsel om fiendskap mot Guds folk og om Guds endelige dom over slik motstand.

Familie

Nøkkelhendingar

Amaleks fødsel og slektslinje

Amalek ble født som sønn av Elifas (Esaus sønn) og hans medhustru Timna. Han regnes blant Esaus etterkommere og ble stammehøvding i Edom.

12Timna var medkone til Elifas, son til Esau. Ho fødde Amalek til Elifas. Dette var etterkomarane til Ada, kona til Esau.
וְתִמְנַ֣ע ׀ הָיְתָ֣ה פִילֶ֗גֶשׁ לֶֽאֱלִיפַז֙ בֶּן־עֵשָׂ֔ו וַתֵּ֥לֶד לֶאֱלִיפַ֖ז אֶת־עֲמָלֵ֑ק אֵ֕לֶּה בְּנֵ֥י עָדָ֖ה אֵ֥שֶׁת עֵשָֽׂו׃ ‬
16Høvding Korah, høvding Gatam og høvding Amalek. Dette var høvdingane frå Elifas i Edom-landet. Dette var etterkomarane til Ada.
אַלּֽוּף־קֹ֛רַח אַלּ֥וּף גַּעְתָּ֖ם אַלּ֣וּף עֲמָלֵ֑ק אֵ֣לֶּה אַלּוּפֵ֤י אֱלִיפַז֙ בְּאֶ֣רֶץ אֱד֔וֹם אֵ֖לֶּה בְּנֵ֥י עָדָֽה׃ ‬

Amalekittenes angrep på Israel ved Refidim

Amalekittene, Amaleks etterkommere, angrep israelittene like etter utgangen fra Egypt ved Refidim. Moses holdt hendene oppe mens Josva kjempet og vant over dem.

8Då kom Amalek og gjekk til krig mot Israel i Refidim.
וַיָּבֹ֖א עֲמָלֵ֑ק וַיִּלָּ֥חֶם עִם־יִשְׂרָאֵ֖ל בִּרְפִידִֽם׃ ‬
9Moses sa til Josva: «Vel ut nokre menn åt oss og dra ut og strid mot Amalek. I morgon vil eg stå på toppen av haugen med Guds stav i handa.»
וַיֹּ֨אמֶר מֹשֶׁ֤ה אֶל־יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ בְּחַר־לָ֣נוּ אֲנָשִׁ֔ים וְצֵ֖א הִלָּחֵ֣ם בַּעֲמָלֵ֑ק מָחָ֗ר אָנֹכִ֤י נִצָּב֙ עַל־רֹ֣אשׁ הַגִּבְעָ֔ה וּמַטֵּ֥ה הָאֱלֹהִ֖ים בְּיָדִֽי׃ ‬
10Josva gjorde som Moses hadde sagt, og stridde mot Amalek. Moses, Aron og Hur gjekk opp på toppen av haugen.
וַיַּ֣עַשׂ יְהוֹשֻׁ֗עַ כַּאֲשֶׁ֤ר אָֽמַר־לוֹ֙ מֹשֶׁ֔ה לְהִלָּחֵ֖ם בַּעֲמָלֵ֑ק וּמֹשֶׁה֙ אַהֲרֹ֣ן וְח֔וּר עָל֖וּ רֹ֥אשׁ הַגִּבְעָֽה׃ ‬
11Kvar gong Moses lyfte handa si, vann Israel. Men når han let handa siga, vann Amalek.
וְהָיָ֗ה כַּאֲשֶׁ֨ר יָרִ֥ים מֹשֶׁ֛ה יָד֖וֹ וְגָבַ֣ר יִשְׂרָאֵ֑ל וְכַאֲשֶׁ֥ר יָנִ֛יחַ יָד֖וֹ וְגָבַ֥ר עֲמָלֵֽק׃ ‬
12Då hendene til Moses vart tunge, tok dei ein stein og la under han, og han sette seg på den. Aron og Hur støtta hendene hans, ein på kvar side. Slik heldt hendene hans seg støe til sola gjekk ned.
וִידֵ֤י מֹשֶׁה֙ כְּבֵדִ֔ים וַיִּקְחוּ־אֶ֛בֶן וַיָּשִׂ֥ימוּ תַחְתָּ֖יו וַיֵּ֣שֶׁב עָלֶ֑יהָ וְאַהֲרֹ֨ן וְח֜וּר תָּֽמְכ֣וּ בְיָדָ֗יו מִזֶּ֤ה אֶחָד֙ וּמִזֶּ֣ה אֶחָ֔ד וַיְהִ֥י יָדָ֛יו אֱמוּנָ֖ה עַד־בֹּ֥א הַשָּֽׁמֶשׁ׃ ‬
13Slik slo Josva Amalek og folket hans med sverd.
וַיַּחֲלֹ֧שׁ יְהוֹשֻׁ֛עַ אֶת־עֲמָלֵ֥ק וְאֶת־עַמּ֖וֹ לְפִי־חָֽרֶב׃ פ ‬

Guds erklæring om evig krig mot Amalek

Etter seieren ved Refidim erklærte Herren at han ville føre krig mot Amalek fra slekt til slekt, og at minnet om Amalek skulle utslettes under himmelen.

14Då sa Herren til Moses: «Skriv dette ned i ei bok til minne, og prenta det inn for Josva: Eg skal sletta ut alt minne om Amalek under himmelen.»
וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֶל־מֹשֶׁ֗ה כְּתֹ֨ב זֹ֤את זִכָּרוֹן֙ בַּסֵּ֔פֶר וְשִׂ֖ים בְּאָזְנֵ֣י יְהוֹשֻׁ֑עַ כִּֽי־מָחֹ֤ה אֶמְחֶה֙ אֶת־זֵ֣כֶר עֲמָלֵ֔ק מִתַּ֖חַת הַשָּׁמָֽיִם׃ ‬
15Moses bygde eit altar og kalla det «Herren er mitt banner».
וַיִּ֥בֶן מֹשֶׁ֖ה מִזְבֵּ֑חַ וַיִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ יְהוָ֥ה ׀ נִסִּֽי׃ ‬
16Han sa: «Ei hand på Herrens trone! Herren skal føra krig mot Amalek frå slekt til slekt.»
וַיֹּ֗אמֶר כִּֽי־יָד֙ עַל־כֵּ֣ס יָ֔הּ מִלְחָמָ֥ה לַיהוָ֖ה בַּֽעֲמָלֵ֑ק מִדֹּ֖ר דֹּֽר׃ פ ‬

Befalingen om å huske Amaleks gjerninger

Moses minte folket om hvordan amalekittene feigt angrep de svakeste og mest utmattede bak i følget, og befalte Israel å utslette minnet om Amalek når de fikk ro i landet.

17Hugs kva Amalek gjorde mot deg på vegen då de drog ut frå Egypt,
זָכ֕וֹר אֵ֛ת אֲשֶׁר־עָשָׂ֥ה לְךָ֖ עֲמָלֵ֑ק בַּדֶּ֖רֶךְ בְּצֵאתְכֶ֥ם מִמִּצְרָֽיִם׃ ‬
18korleis han møtte deg på vegen og hogg ned alle dei utmatta som låg etter deg, då du var trøytt og sliten. Han hadde inga frykt for Gud.
אֲשֶׁ֨ר קָֽרְךָ֜ בַּדֶּ֗רֶךְ וַיְזַנֵּ֤ב בְּךָ֙ כָּל־הַנֶּחֱשָׁלִ֣ים אַֽחַרֶ֔יךָ וְאַתָּ֖ה עָיֵ֣ף וְיָגֵ֑עַ וְלֹ֥א יָרֵ֖א אֱלֹהִֽים׃ ‬
19Når Herren din Gud gjev deg fred frå alle fiendane dine rundt omkring i det landet som Herren din Gud gjev deg til odel og eige, då skal du sletta ut minnet om Amalek under himmelen. Gløym det ikkje!
וְהָיָ֡ה בְּהָנִ֣יחַ יְהוָ֣ה אֱלֹהֶ֣יךָ ׀ לְ֠ךָ מִכָּל־אֹ֨יְבֶ֜יךָ מִסָּבִ֗יב בָּאָ֙רֶץ֙ אֲשֶׁ֣ר יְהוָֽה־אֱ֠לֹהֶיךָ נֹתֵ֨ן לְךָ֤ נַחֲלָה֙ לְרִשְׁתָּ֔הּ תִּמְחֶה֙ אֶת־זֵ֣כֶר עֲמָלֵ֔ק מִתַּ֖חַת הַשָּׁמָ֑יִם לֹ֖א תִּשְׁכָּֽח׃ פ ‬

Saul og Guds dom over amalekittene

Gud befalte kong Saul gjennom profeten Samuel å fullstendig ødelegge amalekittene som straff for det de hadde gjort mot Israel. Saul seiret, men sparte kong Agag og det beste av buskapen, noe som førte til at Gud forkastet ham som konge.

1Samuel sa til Saul: «Det var meg Herren sende for å salva deg til konge over folket sitt, over Israel. Så høyr no på det Herren har å seia.
וַיֹּ֤אמֶר שְׁמוּאֵל֙ אֶל־שָׁא֔וּל אֹתִ֨י שָׁלַ֤ח יְהוָה֙ לִמְשָׁחֳךָ֣ לְמֶ֔לֶךְ עַל־עַמּ֖וֹ עַל־יִשְׂרָאֵ֑ל וְעַתָּ֣ה שְׁמַ֔ע לְק֖וֹל דִּבְרֵ֥י יְהוָֽה׃ ס ‬
2Så seier Herren over hærskarane: Eg vil straffa Amalek for det han gjorde mot Israel då han stilte seg i vegen for dei då dei drog opp frå Egypt.
כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת פָּקַ֕דְתִּי אֵ֛ת אֲשֶׁר־עָשָׂ֥ה עֲמָלֵ֖ק לְיִשְׂרָאֵ֑ל אֲשֶׁר־שָׂ֥ם לוֹ֙ בַּדֶּ֔רֶךְ בַּעֲלֹת֖וֹ מִמִּצְרָֽיִם׃ ‬
3Gå no og slå Amalek, og vigsla alt dei eig til undergang. Du skal ikkje spara dei, men drepa både mann og kvinne, barn og spedbarn, okse og sau, kamel og esel.»
עַתָּה֩ לֵ֨ךְ וְהִכִּֽיתָ֜ה אֶת־עֲמָלֵ֗ק וְהַֽחֲרַמְתֶּם֙ אֶת־כָּל־אֲשֶׁר־ל֔וֹ וְלֹ֥א תַחְמֹ֖ל עָלָ֑יו וְהֵמַתָּ֞ה מֵאִ֣ישׁ עַד־אִשָּׁ֗ה מֵֽעֹלֵל֙ וְעַד־יוֹנֵ֔ק מִשּׁ֣וֹר וְעַד־שֶׂ֔ה מִגָּמָ֖ל וְעַד־חֲמֽוֹר׃ ס ‬
7Saul slo amalekittane frå Havila til bortimot Sjur, som ligg aust for Egypt.
וַיַּ֥ךְ שָׁא֖וּל אֶת־עֲמָלֵ֑ק מֵֽחֲוִילָה֙ בּוֹאֲךָ֣ שׁ֔וּר אֲשֶׁ֖ר עַל־פְּנֵ֥י מִצְרָֽיִם׃ ‬
8Han tok Agag, kongen over Amalek, levande til fange, men alt folket vigde han til undergang med sverd.
וַיִּתְפֹּ֛שׂ אֶת־אֲגַ֥ג מֶֽלֶךְ־עֲמָלֵ֖ק חָ֑י וְאֶת־כָּל־הָעָ֖ם הֶחֱרִ֥ים לְפִי־חָֽרֶב׃ ‬
9Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene og storfeet, dei næstbeste dyra og lamma, og alt som var verdfullt. Dei ville ikkje vigsla det til undergang. Men alt som var verdlaust og ringt, det vigde dei til undergang.
וַיַּחְמֹל֩ שָׁא֨וּל וְהָעָ֜ם עַל־אֲגָ֗ג וְעַל־מֵיטַ֣ב הַצֹּאן֩ וְהַבָּקָ֨ר וְהַמִּשְׁנִ֤ים וְעַל־הַכָּרִים֙ וְעַל־כָּל־הַטּ֔וֹב וְלֹ֥א אָב֖וּ הַחֲרִימָ֑ם וְכָל־הַמְּלָאכָ֛ה נְמִבְזָ֥ה וְנָמֵ֖ס אֹתָ֥הּ הֶחֱרִֽימוּ׃ פ ‬
10Då kom Herrens ord til Samuel:
וַֽיְהִי֙ דְּבַר־יְהוָ֔ה אֶל־שְׁמוּאֵ֖ל לֵאמֹֽר׃ ‬
11«Eg angrar at eg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort frå meg og ikkje gjort det eg sa.» Samuel vart harm og ropa til Herren heile natta.
נִחַ֗מְתִּי כִּֽי־הִמְלַ֤כְתִּי אֶת־שָׁאוּל֙ לְמֶ֔לֶךְ כִּֽי־שָׁב֙ מֵאַֽחֲרַ֔י וְאֶת־דְּבָרַ֖י לֹ֣א הֵקִ֑ים וַיִּ֙חַר֙ לִשְׁמוּאֵ֔ל וַיִּזְעַ֥ק אֶל־יְהוָ֖ה כָּל־הַלָּֽיְלָה׃ ‬

Davids kamp mot amalekittene ved Siklag

Amalekittene plyndret og brente Siklag og tok Davids familier og hans menns familier til fange. David forfulgte dem, slo dem og reddet alle tilbake.

1Då David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittane gjort åtak mot Negev og mot Siklag. Dei hadde slege Siklag og brent byen med eld.
וַיְהִ֞י בְּבֹ֨א דָוִ֧ד וַאֲנָשָׁ֛יו צִֽקְלַ֖ג בַּיּ֣וֹם הַשְּׁלִישִׁ֑י וַעֲמָלֵקִ֣י פָֽשְׁט֗וּ אֶל־נֶ֙גֶב֙ וְאֶל־צִ֣קְלַ֔ג וַיַּכּוּ֙ אֶת־צִ֣קְלַ֔ג וַיִּשְׂרְפ֥וּ אֹתָ֖הּ בָּאֵֽשׁ׃ ‬
2Dei hadde teke til fange kvinnene og alle som var der, både små og store. Dei drap ingen, men dreiv dei med seg og drog sin veg.
וַיִּשְׁבּ֨וּ אֶת־הַנָּשִׁ֤ים אֲשֶׁר־בָּהּ֙ מִקָּטֹ֣ן וְעַד־גָּד֔וֹל לֹ֥א הֵמִ֖יתוּ אִ֑ישׁ וַיִּֽנְהֲג֔וּ וַיֵּלְכ֖וּ לְדַרְכָּֽם׃ ‬
3Då David og mennene hans kom til byen, såg dei at han var nedbrent, og at konene, sønene og døtrene deira var førte bort som fangar.
וַיָּבֹ֨א דָוִ֤ד וַֽאֲנָשָׁיו֙ אֶל־הָעִ֔יר וְהִנֵּ֥ה שְׂרוּפָ֖ה בָּאֵ֑שׁ וּנְשֵׁיהֶ֛ם וּבְנֵיהֶ֥ם וּבְנֹתֵיהֶ֖ם נִשְׁבּֽוּ׃ ‬
17David slo dei frå morgongryet til kvelden dagen etter. Ingen av dei slapp unna, bortsett frå fire hundre unge menn som reid på kamelar og flykta.
וַיַּכֵּ֥ם דָּוִ֛ד מֵהַנֶּ֥שֶׁף וְעַד־הָעֶ֖רֶב לְמָֽחֳרָתָ֑ם וְלֹֽא־נִמְלַ֤ט מֵהֶם֙ אִ֔ישׁ כִּי֩ אִם־אַרְבַּ֨ע מֵא֧וֹת אִֽישׁ־נַ֛עַר אֲשֶׁר־רָכְב֥וּ עַל־הַגְּמַלִּ֖ים וַיָּנֻֽסוּ׃ ‬
18David berga alt det amalekittane hadde teke. David berga òg dei to konene sine.
וַיַּצֵּ֣ל דָּוִ֔ד אֵ֛ת כָּל־אֲשֶׁ֥ר לָקְח֖וּ עֲמָלֵ֑ק וְאֶת־שְׁתֵּ֥י נָשָׁ֖יו הִצִּ֥יל דָּוִֽד׃ ‬
19Ingenting mangla, verken smått eller stort, verken søner eller døtrer, verken bytte eller noko av det dei hadde teke. David førte alt tilbake.
וְלֹ֣א נֶעְדַּר־לָ֠הֶם מִן־הַקָּטֹ֨ן וְעַד־הַגָּד֜וֹל וְעַד־בָּנִ֤ים וּבָנוֹת֙ וּמִשָּׁלָ֔ל וְעַ֛ד כָּל־אֲשֶׁ֥ר לָקְח֖וּ לָהֶ֑ם הַכֹּ֖ל הֵשִׁ֥יב דָּוִֽד׃ ‬

Nemnd i Bibelen (13)