Jakob (Jesu bror)

Jerusalems leder og rettferdighetens søyle

Den tidlege kyrkjaLederApostelMartyrca. 1-62 e.Kr.

Jakob var Jesu bror og ble en av de mest fremtredende lederne i urkirken i Jerusalem. Han var kjent for sin fromhet og rettferdighet, og forfattet Jakobs brev i Det nye testamentet. Han spilte en avgjørende rolle på apostelmøtet i Jerusalem og ble martyrdødet rundt år 62.

Familie

Nøkkelhendingar

Nevnt blant Jesu brødre

Jakob nevnes som en av Jesu brødre sammen med Joses, Simon og Judas. De trodde ikke på Jesus under hans offentlige virke.

55Er ikkje dette son til tømmermannen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
οὐχ οὗτός ἐστιν ὁ τοῦ τέκτονος υἱός; ⸀οὐχ ἡ μήτηρ αὐτοῦ λέγεται Μαριὰμ καὶ οἱ ἀδελφοὶ αὐτοῦ Ἰάκωβος καὶ ⸀Ἰωσὴφ καὶ Σίμων καὶ Ἰούδας;
56Og systrene hans, bur dei ikkje alle her hos oss? Kvar har han då alt dette frå?»
καὶ αἱ ἀδελφαὶ αὐτοῦ οὐχὶ πᾶσαι πρὸς ἡμᾶς εἰσιν; πόθεν οὖν τούτῳ ταῦτα πάντα;

Den oppstandne Jesus viser seg for Jakob

Paulus skriver at Jesus viste seg for Jakob etter oppstandelsen, noe som trolig førte til hans omvendelse og tro.

7Deretter synte han seg for Jakob, så for alle apostlane.
ἔπειτα ὤφθη Ἰακώβῳ, εἶτα τοῖς ἀποστόλοις πᾶσιν·

Anerkjent som søyle i menigheten

Paulus beskriver Jakob, sammen med Peter og Johannes, som søyler i menigheten i Jerusalem. De gav Paulus og Barnabas hånden til fellesskap.

9og då Jakob, Kefas og Johannes, dei som vart rekna som søyler, kjende den nåden som var gjeven meg, gav dei meg og Barnabas handa til fellesskap. Vi skulle gå til heidningane, og dei til dei omskorne.
καὶ γνόντες τὴν χάριν τὴν δοθεῖσάν μοι, Ἰάκωβος καὶ Κηφᾶς καὶ Ἰωάννης, οἱ δοκοῦντες στῦλοι εἶναι, δεξιὰς ἔδωκαν ἐμοὶ καὶ Βαρναβᾷ κοινωνίας, ἵνα ⸀ἡμεῖς εἰς τὰ ἔθνη, αὐτοὶ δὲ εἰς τὴν περιτομήν·
10Berre at vi skulle hugsa dei fattige, og det var nettopp det eg var ivrig etter å gjera.
μόνον τῶν πτωχῶν ἵνα μνημονεύωμεν, ὃ καὶ ἐσπούδασα αὐτὸ τοῦτο ποιῆσαι.
12For før det kom nokre frå Jakob, åt han saman med heidningane. Men då dei kom, trekte han seg tilbake og heldt seg unna, av redsle for dei omskorne.
πρὸ τοῦ γὰρ ἐλθεῖν τινας ἀπὸ Ἰακώβου μετὰ τῶν ἐθνῶν συνήσθιεν· ὅτε δὲ ⸀ἦλθον, ὑπέστελλεν καὶ ἀφώριζεν ἑαυτόν, φοβούμενος τοὺς ἐκ περιτομῆς.

Leder apostelmøtet i Jerusalem

Jakob spilte en avgjørende rolle på apostelmøtet hvor spørsmålet om hedningenes forhold til Moseloven ble avgjort. Han formulerte det endelige vedtaket.

13Då dei hadde tala ferdig, tok Jakob ordet og sa: «Brør, høyr på meg!
μετὰ δὲ τὸ σιγῆσαι αὐτοὺς ἀπεκρίθη Ἰάκωβος λέγων· Ἄνδρες ἀδελφοί, ἀκούσατέ μου.
14Simeon har fortalt korleis Gud frå først av såg til å ta ut eit folk av heidningar for sitt namn.
Συμεὼν ἐξηγήσατο καθὼς πρῶτον ὁ θεὸς ἐπεσκέψατο λαβεῖν ἐξ ἐθνῶν ⸀λαὸν τῷ ὀνόματι αὐτοῦ.
15Og dette stemmer med profetorda, som det står skrive:
καὶ τούτῳ συμφωνοῦσιν οἱ λόγοι τῶν προφητῶν, καθὼς γέγραπται·
16'Deretter vil eg koma att og byggja opp att Davids falne hytte. Det som ligg i ruinar, vil eg byggja opp att og reisa det på nytt,
Μετὰ ταῦτα ἀναστρέψω καὶ ἀνοικοδομήσω τὴν σκηνὴν Δαυὶδ τὴν πεπτωκυῖαν καὶ τὰ ⸀κατεσκαμμένα αὐτῆς ἀνοικοδομήσω καὶ ἀνορθώσω αὐτήν,
17så resten av menneska skal søkja Herren, ja, alle folkeslaga som namnet mitt er nemnt over, seier Herren, han som gjer dette
ὅπως ἂν ἐκζητήσωσιν οἱ κατάλοιποι τῶν ἀνθρώπων τὸν κύριον, καὶ πάντα τὰ ἔθνη ἐφʼ οὓς ἐπικέκληται τὸ ὄνομά μου ἐπʼ αὐτούς, λέγει ⸀κύριος ποιῶν ⸀ταῦτα
18kjent frå æva av.'
γνωστὰ ἀπʼ ⸀αἰῶνος.
19Difor meiner eg at vi ikkje skal gjera det vanskeleg for dei av heidningane som vender om til Gud.
διὸ ἐγὼ κρίνω μὴ παρενοχλεῖν τοῖς ἀπὸ τῶν ἐθνῶν ἐπιστρέφουσιν ἐπὶ τὸν θεόν,
20Men vi skal skriva til dei at dei skal halda seg borte frå det som er ureina av avgudane, frå hor, frå det som er kvalt, og frå blod.
ἀλλὰ ἐπιστεῖλαι αὐτοῖς τοῦ ⸀ἀπέχεσθαι τῶν ἀλισγημάτων τῶν εἰδώλων καὶ τῆς πορνείας καὶ ⸀τοῦ πνικτοῦ καὶ τοῦ αἵματος·
21For Moses har frå eldgamle tider hatt dei som forkynner han i kvar by, sidan han vert lesen opp i synagogane kvar sabbat.»
Μωϋσῆς γὰρ ἐκ γενεῶν ἀρχαίων κατὰ πόλιν τοὺς κηρύσσοντας αὐτὸν ἔχει ἐν ταῖς συναγωγαῖς κατὰ πᾶν σάββατον ἀναγινωσκόμενος.

Møter Paulus i Jerusalem

Da Paulus kom til Jerusalem etter sine misjonsreiser, møtte han Jakob og de eldste for å rapportere om sitt arbeid blant hedningene.

17Då vi kom til Jerusalem, tok syskena imot oss med glede.
Γενομένων δὲ ἡμῶν εἰς Ἱεροσόλυμα ἀσμένως ⸀ἀπεδέξαντο ἡμᾶς οἱ ἀδελφοί.
18Dagen etter gjekk Paulus saman med oss til Jakob, og alle dei eldste var samla der.
τῇ δὲ ἐπιούσῃ εἰσῄει ὁ Παῦλος σὺν ἡμῖν πρὸς Ἰάκωβον, πάντες τε παρεγένοντο οἱ πρεσβύτεροι.
19Han helsa på dei og fortalde i detalj alt det Gud hadde gjort mellom heidningane gjennom tenesta hans.
καὶ ἀσπασάμενος αὐτοὺς ἐξηγεῖτο καθʼ ἓν ἕκαστον ὧν ἐποίησεν ὁ θεὸς ἐν τοῖς ἔθνεσιν διὰ τῆς διακονίας αὐτοῦ.
20Då dei høyrde det, lova dei Gud og sa til han: «Du ser, bror, kor mange titusen av jødane som har kome til tru, og alle er dei ivrige for lova.
οἱ δὲ ἀκούσαντες ἐδόξαζον τὸν ⸀θεόν, ⸂εἶπόν τε⸃ αὐτῷ· Θεωρεῖς, ἀδελφέ, πόσαι μυριάδες εἰσὶν ⸂ἐν τοῖς Ἰουδαίοις⸃ τῶν πεπιστευκότων, καὶ πάντες ζηλωταὶ τοῦ νόμου ὑπάρχουσιν·

Forfatter av Jakobs brev

Jakob skrev et brev til de tolv stammene i diasporaen, med praktisk undervisning om tro og gjerninger, tungens makt og visdom fra Gud.

1Jakob, tenar for Gud og Herren Jesus Kristus, helsar dei tolv stammane som lever spreidde rundt i verda.
Ἰάκωβος θεοῦ καὶ κυρίου Ἰησοῦ Χριστοῦ δοῦλος ταῖς δώδεκα φυλαῖς ταῖς ἐν τῇ διασπορᾷ χαίρειν.