FLOGVIT
.bible

1. KrønikebokKapittel 23

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då David var gammal og mett av dagar, sette han Salomo, son sin, til konge over Israel.
Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
Han samla alle leiarane i Israel, og prestane og levittane.
Han samlet alle Israels ledere, prestene og levittene.
Levittane vart talde, frå dei som var tretti år og eldre, og talet på dei, hovud for hovud, var trettiåtte tusen menn.
Levittene ble talt fra trettiårsalderen og oppover, og deres tall var trettiåtte tusen menn, hode for hode.
Av desse skulle tjuefire tusen ha tilsyn med arbeidet i Herrens hus, og seks tusen skulle vera tilsynsmenn og domarar.
Av disse skulle tjuefire tusen lede arbeidet ved Herrens hus, seks tusen være tilsynsmenn og dommere,
Fire tusen skulle vera portvaktarar, og fire tusen skulle lovprisa Herren med dei instrumenta som eg har laga til lovprisinga.
fire tusen være portvakter, og fire tusen skulle lovprise Herren med instrumentene som jeg har laget til lovsangen.
David delte dei inn i avdelingar etter Levi-sønene: Gersjon, Kehat og Merari.
David delte dem inn i avdelinger etter Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.
Av gersjonittane: Ladan og Sjimi.
Til gersjunittene hørte Ladan og Sjimi.
Sønene til Ladan var: Jehiel, den fremste, så Zetam og Joel, tre i alt.
Ladans sønner var Jehiel, overhodet, Zetam og Joel, tre i alt.
Sønene til Sjimi var: Sjelomit, Hasiel og Haran, tre i alt. Desse var overhovuda for Ladan-ættene.
Sjimis sønner var Sjelomit, Hasiel og Haran, tre i alt. Disse var overhodene for Ladans familier.
Sønene til Sjimi var: Jahat, Zina, Jeusj og Beria. Desse fire var sønene til Sjimi.
Sjimis sønner var Jahat, Sina, Jeusj og Beria. Dette var Sjimis sønner, fire i alt.
Jahat var den fremste, og Ziza den andre. Men Jeusj og Beria hadde ikkje mange søner, så dei vart rekna som éi ætt i tenesta.
Jahat var overhodet og Sisa den andre. Jeusj og Beria hadde ikke mange sønner, derfor ble de regnet som én familie i mønstringen.
Sønene til Kehat var: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.
Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.
Sønene til Amram var Aron og Moses. Aron vart utskild for å vigslast til det høgheilage, han og sønene hans for alltid, til å brenna røykjelse for Herrens åsyn, til å tena han og til å velsigna i hans namn til evig tid.
Amrams sønner var Aron og Moses. Aron ble utskilt for å helliges som høyhellig, han og hans sønner for alltid, til å brenne røkelse for Herrens ansikt, tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid.
Men sønene til Moses, gudsmannen, vart rekna til Levi-stammen.
Moses, Guds mann – hans sønner ble regnet til Levis stamme.
Sønene til Moses var Gersjom og Elieser.
Moses' sønner var Gersjom og Elieser.
Av sønene til Gersjom var Sjebuel den fremste.
Av Gersjoms sønner var Sjebuel overhodet.
Av sønene til Elieser var Rehabja den fremste. Elieser hadde ikkje andre søner, men sønene til Rehabja var svært mange.
Eliesers sønn var Rehabja, overhodet. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabjas sønner var svært tallrike.
Av sønene til Jishar var Sjelomit den fremste.
Av Jishars sønner var Sjelomit overhodet.
Sønene til Hebron var: Jeria, den fremste, Amarja, den andre, Jahasiel, den tredje, og Jekamam, den fjerde.
Hebrons sønner var Jerija, overhodet, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.
Sønene til Ussiel var: Mika, den fremste, og Jisjia, den andre.
Ussiels sønner var Mika, overhodet, og Jisjija den andre.
Sønene til Merari var Mahli og Musji. Sønene til Mahli var Eleasar og Kisj.
Meraris sønner var Mahli og Musji. Mahlis sønner var Elasar og Kisj.
Eleasar døydde utan å ha søner, berre døtrer. Sønene til Kisj, slektningane deira, tok dei til koner.
Elasar døde uten å ha sønner, bare døtre. Deres slektninger, Kisjs sønner, tok dem til hustruer.
Sønene til Musji var Mahli, Eder og Jeremot, tre i alt.
Musjis sønner var Mahli, Eder og Jeremot, tre i alt.
Dette var Levi-sønene etter ættene deira, overhovuda for ættene, slik dei vart mønstra etter talet på namn, hovud for hovud, dei som gjorde arbeidet i tenesta i Herrens hus, frå tjue år og oppover.
Dette var Levis etterkommere etter sine familier, overhodene som ble mønstret og talt ved navn, hode for hode – de som utførte arbeidet i tjenesten ved Herrens hus, fra tjueårsalderen og oppover.
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gjeve folket sitt kvile, og han bur i Jerusalem til evig tid.
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og har bosatt seg i Jerusalem for alltid.
Så no treng ikkje levittane lenger å bera tabernaklet og alt utstyret som høyrer til tenesta der.»
Derfor trenger ikke levittene lenger å bære tabernaklet og alle redskapene til tjenesten der.»
For etter dei siste orda til David vart Levi-sønene talde frå tjueårsalderen og oppover.
For etter Davids siste ord ble Levis etterkommere talt fra tjueårsalderen og oppover.
Oppgåva deira var å stå ved sida av Arons-sønene i tenesta i Herrens hus, med ansvar for føregardane og kammera, og for reinsinga av alt det heilage, og arbeidet med tenesta i Guds hus.
Deres oppgave var å stå ved siden av Arons sønner i tjenesten ved Herrens hus, med ansvar for forgårdene, rommene, renselsen av alt hellig, og arbeidet med tjenesten i Guds hus.
Dei hadde òg ansvar for skodebrøda, mjølet til grødeofferet, dei usyrte flatbrøda, det som vart steikt på panne og det som vart rørt saman, og for alle mål og vekter.
De hadde ansvar for skuebrødene, det fine melet til grødeofferet, de usyrede flatbrødene, det som stekes på plate og det som røres inn, og alle mål og vekter.
Kvar morgon skulle dei stå og takka og lovprisa Herren, og likeins om kvelden.
Hver morgen skulle de stå og takke og lovprise Herren, og likeså hver kveld.
Dei skulle òg hjelpa til med alle brennoffera til Herren på sabbatane, nymånedagane og høgtidene, i det fastsette talet, slik forskrifta var, alltid for Herrens andlet.
Og ved alle brennoffer til Herren på sabbatene, nymånedagene og høytidene skulle de alltid stå for Herrens ansikt i det fastsatte antall, slik det var foreskrevet for dem.
Slik skulle dei ta vare på tenesta i møteteltet og tenesta i heilagdomen, og hjelpa brørne sine, Arons-sønene, med tenesta i Herrens hus.
De skulle ivareta tjenesten ved møteteltet, tjenesten ved helligdommen og tjenesten for sine brødre, Arons sønner, i arbeidet ved Herrens hus.
←→