FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josafat, son hans, vart konge etter han og styrkte seg mot Israel.
Hans sønn Josjafat ble konge etter ham, og han styrket sin stilling mot Israel.
Han la troppar i alle dei befesta byane i Juda og sette ut styresmenn i Juda-landet og i byane i Efraim som Asa, far hans, hadde teke.
Han la styrker i alle de befestede byene i Juda og satte inn stattholdere i Juda-landet og i byene i Efraim som hans far Asa hadde inntatt.
Herren var med Josafat, for han gjekk på dei tidlege vegane til David, far sin, og søkte ikkje til Ba'al-gudane.
Herren var med Josjafat, for han vandret på sin far Davids tidlige veier og søkte ikke til Ba'al-gudene.
For han søkte Gud, sin fars Gud, og følgde boda hans, og ikkje slik Israel gjorde.
For det var sin fars Gud han søkte, og han vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
Herren grunnfesta riket i hans hand, og heile Juda gav gåver til Josafat, så han fekk stor rikdom og ære.
Herren grunnfestet kongedømmet i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Josjafat, så han fikk rikdom og ære i overflod.
Hjartet hans vart modig på Herrens vegar, og han fjerna òg offerhaugane og Asjera-stolpane frå Juda.
Hans hjerte ble modig på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
I det tredje styringsåret sitt sende han hovdingane sine – Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja – for å undervisa i byane i Juda.
I sitt tredje regjeringsår sendte han sine stormenn – Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja – for å undervise i byene i Juda.
Saman med dei var levittane Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonia, Tobia og Tob-Adonia, og med dei prestane Elisjama og Joram.
Sammen med dem var levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonija, Tobia og Tob-Adonija, og med dem var prestene Elisjama og Joram.
Dei underviste i Juda og hadde med seg boka med Herrens lov. Dei drog rundt til alle byane i Juda og lærte folket.
De underviste i Juda og hadde med seg Herrens lovbok. De dro rundt til alle byene i Juda og underviste folket.
Frykt for Herren kom over alle rika i landa rundt Juda, så dei ikkje gjekk til krig mot Josafat.
Frykt for Herren kom over alle rikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
Filistrane kom med gåver og sølv som skatt til Josafat. Arabarane kom òg til han med sju tusen og sju hundre vêrar og sju tusen og sju hundre bukkar.
Filisterne brakte gaver til Josjafat og sølv som tributt. Også araberne kom til ham med småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
Josafat vart stadig mektigare og større. Han bygde festningar og lagerbyar i Juda.
Josjafat ble stadig mektigere og større. Han bygde festninger og forrådsbyer i Juda.
Han hadde store verksemder i byane i Juda, og i Jerusalem hadde han krigarar, tappre stridsmenn.
Han hadde mye virksomhet i byene i Juda, og i Jerusalem hadde han krigsmenn, tapre stridsmenn.
Dette er mønstringa deira etter ættene: Frå Juda var det tusenhovdingar: Adna var hovding, og med han var det tre hundre tusen tappre stridsmenn.
Dette er deres mønstring etter fedrehus: Fra Juda var tusenmannsførerne: Adna, hærføreren, og med ham tre hundre tusen tapre stridsmenn.
Ved sida av han var Johanan hovding, og med han var det to hundre og åtti tusen.
Ved hans side var hærføreren Johanan, og med ham to hundre og åtti tusen mann.
Ved sida av han var Amasja, son til Sikri, som frivillig hadde vigsla seg til Herren, og med han var det to hundre tusen tappre stridsmenn.
Ved hans side var Amasja, sønn av Sikri, som frivillig hadde viet seg til Herren, og med ham to hundre tusen tapre stridsmenn.
Frå Benjamin var det Eljada, ein tapper stridsmann, og med han var det to hundre tusen væpna med bogar og skjold.
Fra Benjamin var den tapre stridsmannen Eljada, og med ham to hundre tusen mann væpnet med bue og skjold.
Ved sida av han var Josabad, og med han var det hundre og åtti tusen væpna krigarar.
Ved hans side var Josabad, og med ham hundre og åtti tusen mann rustet til strid.
Desse var dei som tente kongen, i tillegg til dei som kongen hadde sett i dei befesta byane i heile Juda.
Disse var de som tjente kongen, i tillegg til dem kongen hadde plassert i festningsbyene i hele Juda.
←→