2. MosebokKapittel 2

Ein mann frå Levi-ætta gjekk av stad og tok ei kvinne frå same ætta til kone.
En mann fra Levis stamme gikk og tok til ekte en kvinne fra Levis stamme.
Kvinna vart med barn og fødde ein son. Då ho såg kor fin han var, gøymde ho han i tre månader.
Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var fin, gjemte hun ham i tre måneder.
Men då ho ikkje kunne gøyma han lenger, tok ho ei korg av papyrus, tetta ho med jordbek og tjøre, la barnet i ho og sette ho i sivet ved elvebredda.
Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kurv av sivplante, smurte den med jordbek og tjære, la barnet i den og satte den i sivet ved bredden av Nilen.
Syster hans stod eit stykke unna for å sjå kva som ville henda med han.
Søsteren hans stilte seg opp i noen avstand for å se hva som ville skje med ham.
Då kom dotter til farao ned for å bada i elva, medan tenestejentene hennar gjekk langs elvebredda. Ho fekk auge på korga i sivet og sende tenestejenta si for å henta ho.
Da kom faraos datter ned for å bade i Nilen, mens tjenestepikene hennes gikk langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven midt i sivet og sendte tjenestepiken sin for å hente den.
Ho opna korga og såg barnet – sjå, ein gråtande gut! Ho fekk medkjensle med han og sa: «Dette er eitt av barna til hebrearane.»
Hun åpnet den og så barnet – se, en liten gutt som gråt! Hun fikk medynk med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Då sa syster hans til dotter til farao: «Skal eg gå og finna ei hebrearkvinna som kan amma barnet for deg?»
Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en amme for deg blant hebreerkvinnene, så hun kan amme barnet for deg?»
«Ja, gå!» sa dotter til farao. Og jenta gjekk og henta mor til barnet.
Faraos datter svarte: «Ja, gå!» Og den unge piken gikk og hentet barnets mor.
Dotter til farao sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amma det for meg, så skal eg gje deg løn for det.» Kvinna tok barnet og amma det.
Faraos datter sa til henne: «Ta dette barnet med deg og amme det for meg, så skal jeg gi deg lønn for det.» Og kvinnen tok barnet og ammet det.
Då guten vart stor, førte ho han til dotter til farao, og han vart son hennar. Ho kalla han Moses og sa: «For eg drog han opp av vatnet.»
Da gutten var blitt stor, brakte hun ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
På den tida, då Moses var blitt vaksen, gjekk han ut til brørne sine og såg tvangsarbeidet deira. Då såg han ein egyptar som slo ein hebrear, ein av brørne hans.
I de dager, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så deres tunge byrder. Da så han en egypter som slo en hebreer, en av hans egne brødre.
Han såg seg rundt til alle kantar, og då han såg at det ikkje var nokon der, slo han egyptaren i hel og gøymde han i sanden.
Han så seg omkring til alle kanter, og da han ikke så noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.
Dagen etter gjekk han ut att, og då såg han to hebrearar som slåst. Han sa til den skuldige: «Kvifor slår du landsmannen din?»
Dagen etter gikk han ut igjen, og da så han to hebreere som sloss. Han sa til den skyldige: «Hvorfor slår du din landsmann?»
Mannen svara: «Kven har sett deg til leiar og domar over oss? Har du tenkt å drepa meg, slik du drap egyptaren?» Då vart Moses redd og tenkte: «Så dette er blitt kjent!»
Mannen svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg, slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og tenkte: «Saken er visst blitt kjent.»
Då farao fekk høyra om dette, ville han ta livet av Moses. Men Moses rømde frå farao og slo seg ned i Midjan-landet. Der sette han seg ned ved ein brønn.
Da farao fikk høre om dette, ville han drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
Presten i Midjan hadde sju døtrer. Dei kom og auste opp vatn og fylte traua for å vatna sauene til far sin.
Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte trauene for å vanne farens småfe.
Men nokre gjetarar kom og jaga dei bort. Då reiste Moses seg og hjelpte dei og vatna sauene deira.
Da kom noen gjetere og jaget dem bort. Men Moses reiste seg, kom dem til hjelp og vannet småfeet deres.
Då dei kom heim til Reuel, far sin, spurde han: «Kvifor kjem de så tidleg heim i dag?»
Da de kom hjem til sin far Reuel, spurte han: «Hvorfor kommer dere så tidlig hjem i dag?»
Dei svara: «Ein egyptar berga oss frå gjetarane. Han auste jamvel opp vatn åt oss og vatna sauene.»
De svarte: «En egyptisk mann reddet oss fra gjeterne. Han øste også opp vann for oss og vannet småfeet.»
Han sa til døtrene sine: «Kvar er han? Kvifor lét de mannen vera att der? Be han koma og eta med oss!»
Han sa til døtrene: «Hvor er han da? Hvorfor forlot dere mannen? Be ham inn, så han kan få noe å spise!»
Moses samtykkte i å bu hos mannen, og han gav Moses dotter si Sippora til kone.
Moses samtykket i å bli boende hos mannen, og han ga Moses sin datter Sippora til hustru.
Ho fødde ein son, og han kalla han Gersjom, for han sa: «Eg har vore ein framand i eit framandt land.»
Hun fødte en sønn, og han ga ham navnet Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.»
Lang tid etter døydde kongen i Egypt. Israelittane sukka under tvangsarbeidet og ropa ut, og ropet deira steig opp til Gud frå tvangsarbeidet.
Lang tid gikk, og kongen av Egypt døde. Israels barn stønnet under slaveriet og skrek ut. Deres nødrop steg opp til Gud fra slaveriet.
Gud høyrde klageropet deira, og Gud kom i hug pakta si med Abraham, Isak og Jakob.
Gud hørte deres klagerop, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Gud såg til israelittane, og Gud visste.
Gud så til Israels barn, og Gud visste.