FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I mellomtiden hadde det samlet seg en folkemengde på mange tusen, så de tråkket på hverandre. Da begynte han å tale til disiplene sine, først og fremst: «Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
For ingenting er tildekket som ikke skal bli avslørt, og ingenting er skjult som ikke skal bli kjent.
Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i det innerste rom, skal bli ropt ut fra hustakene.
Til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som dreper kroppen, og som deretter ikke kan gjøre mer.
Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som har makt til å kaste i helvete etter å ha drept. Ja, jeg sier dere: Ham skal dere frykte.
Selges ikke fem spurver for to småmynter? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
Ja, til og med hårene på hodet deres er alle talt. Frykt ikke! Dere er mer verdt enn mange spurver.
Jeg sier dere: Hver den som bekjenner seg til meg for mennesker, ham skal også Menneskesønnen bekjenne seg til for Guds engler.
Men den som fornekter meg for mennesker, skal bli fornektet for Guds engler.
Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse.
Når de fører dere frem for synagoger, myndigheter og øvrigheter, så vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare til forsvar, eller hva dere skal si.
For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva dere skal si.»
En i folkemengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.»
Men han svarte ham: «Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifteforvalter over dere?»
Så sa han til dem: «Se til at dere vokter dere for all grådighet! For et menneskes liv består ikke i overflod av det han eier.»
Og han fortalte dem en lignelse: «En rik mann hadde jord som bar godt.
Han tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingen min.'
Så sa han: 'Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der samler jeg alt kornet mitt og alt mitt gods.
Og jeg vil si til min sjel: 'Sjel, du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!'
Men Gud sa til ham: 'Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha det du har samlet?'
Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik i Gud.»
Han sa til disiplene sine: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
For livet er mer enn maten, og kroppen mer enn klærne.
Legg merke til ravnene: De verken sår eller høster, de har verken forrådskammer eller låve, og likevel gir Gud dem føde. Hvor mye mer er ikke dere verdt enn fuglene!
Hvem av dere kan med all sin bekymring legge én alen til sin livslengde?
Når dere ikke engang makter det minste, hvorfor bekymrer dere dere da for resten?
Legg merke til liljene, hvordan de vokser: De arbeider ikke og spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som én av dem.
Når Gud kler gresset på marken slik, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere, dere lite troende!
Så skal heller ikke dere søke etter hva dere skal spise og hva dere skal drikke, og la dere ikke bekymre.
For alt dette er det folkeslagene i verden søker etter, men deres Far vet at dere trenger dette.
Søk heller hans rike, så skal dette bli gitt dere i tillegg.
Frykt ikke, du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket.
Selg det dere eier og gi almisse. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær og intet møll ødelegger.
For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
Ha beltet spent om livet og lampene brennende.
Vær som mennesker som venter på sin herre når han bryter opp fra bryllupsfesten, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp om seg, la dem sette seg til bords og selv komme og tjene dem.
Om han kommer i den andre eller tredje nattevakt og finner dem slik, salige er de!
Men dette skal dere vite: Hvis husets herre visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke latt huset sitt bli brutt inn i.
Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.»
Peter sa: «Herre, er det til oss du sier denne lignelsen, eller gjelder den alle?»
Herren svarte: «Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren som herren setter over sine tjenestefolk for å gi dem deres matrasjon i rett tid?
Salig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer.
Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme,' og så begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og spise og drikke og fylle seg,
da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner. Han skal hugge ham i stykker og gi ham hans plass blant de vantro.
Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men ikke gjorde i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
Men den som ikke kjente den og gjorde det som fortjener slag, skal få færre slag. Den som har fått mye, av ham skal det kreves mye. Og den som mye er betrodd, av ham skal det fordres enda mer.
Ild er jeg kommet for å kaste på jorden! Og hva annet ønsker jeg enn at den allerede var tent!
Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor trengt jeg har det inntil den er fullført!
Tror dere jeg er kommet for å bringe fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men splittelse.
For fra nå av skal fem i ett hus være splittet, tre mot to og to mot tre.
De skal være splittet: far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»
Han sa også til folkemengden: «Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: 'Det kommer regn.' Og det skjer.
Og når sønnavinden blåser, sier dere: 'Det blir varmt.' Og det skjer.
Hyklere! Jordens og himmelens utseende vet dere å tyde, men hvorfor vet dere ikke å tyde denne tiden?
Hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
For når du går med motparten din til øvrigheten, så gjør ditt beste underveis for å komme til enighet med ham, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overgir deg til fangevokteren, og fangevokteren kaster deg i fengsel.
Jeg sier deg: Du skal ikke komme ut derfra før du har betalt tilbake den aller siste øre.
←→