FLOGVIT
.bible

2. SamuelKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Kongen skalv av sorg og gjekk opp i rommet over porten og gret. Medan han gjekk, sa han: «Son min, Absalom! Son min, son min, Absalom! Å, om eg hadde fått døy i staden for deg, Absalom, son min, son min!»
Kongen skalv av sorg. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg kunne dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!»
Det vart meldt til Joab: «Sjå, kongen græt og sørgjer over Absalom.»
Joab fikk beskjed: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
Sigeren den dagen vart til sorg for heile folket, for dei høyrde at kongen sørgde over sonen sin.
Slik ble seieren den dagen til sorg for hele folket, for de hørte at kongen var nedbrutt av sorg over sin sønn.
Folket snøk seg inn i byen den dagen, slik folk sniker seg bort når dei skjemmest over å ha flykta frå krigen.
Folket listet seg inn i byen den dagen, slik soldater lister seg når de skammer seg over å ha flyktet fra kamp.
Kongen hadde dekt til andletet sitt og ropa høgt: «Son min, Absalom! Absalom, son min, son min!»
Kongen hadde dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
Då gjekk Joab inn til kongen i huset og sa: «I dag har du vanæra alle tenarane dine, dei som berga livet ditt i dag, og livet til sønene og døtrene dine, konene dine og medkonene dine.
Da gikk Joab inn til kongen i huset og sa: «I dag har du vanæret alle dine tjenere, de som reddet livet ditt i dag, og livet til dine sønner og døtre, dine koner og medhustruer.
Du elskar dei som hatar deg, og hatar dei som elskar deg! For i dag har du vist at leiarane og tenarane dine ikkje betyr noko for deg. Eg forstår no at om Absalom hadde levd og vi alle var døde i dag, då hadde det vore rett i dine auge.
Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! I dag har du vist at hærførere og tjenere betyr ingenting for deg. Ja, i dag forstår jeg at om Absalom var i live og vi alle var døde, da hadde det vært rett i dine øyne.
Så reis deg no, gå ut og tal oppmuntrande til tenarane dine! For eg sver ved Herren: Går du ikkje ut, blir det ikkje éin mann att hos deg i natt. Og det vil vera verre for deg enn alt det vonde som har råka deg frå ungdomen din til no.»
Reis deg nå, gå ut og tal oppmuntrende til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir ikke én mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn all den ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
Då reiste kongen seg og sette seg i porten. Det vart fortalt til heile folket: «Sjå, kongen sit i porten.» Så kom heile folket fram for kongen. Men israelittane hadde flykta, kvar til sitt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk beskjed: «Kongen sitter i porten!» Så kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt hjem.
I alle stammane i Israel var folket i ordstrid og sa: «Kongen berga oss frå fiendane våre og fria oss frå filistarane. Men no har han flykta frå landet på grunn av Absalom.
I alle Israels stammer var folket i strid med hverandre og sa: «Kongen fridde oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes grep. Men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
Og Absalom, som vi salva til konge over oss, er fallen i krigen. Kvifor gjer de ikkje noko for å henta kongen tilbake?»
Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er falt i krigen. Hvorfor tier dere nå om å føre kongen tilbake?»
Kong David sende bod til prestane Sadok og Abjatar og sa: «Tal til dei eldste i Juda og sei: Kvifor skal de vera dei siste til å henta kongen heim att? For det som heile Israel seier, har nådd kongen der han bur.
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Ebjatar og sa: «Tal til Judas eldste og si: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel har nådd kongen i hans hjem.»
De er brørne mine, mitt eige kjøt og blod. Kvifor skal de då vera dei siste til å henta kongen tilbake?
«Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake?
Og til Amasa skal de seia: Er du ikkje kjøt og blod av meg? Måtte Gud straffa meg hardt om du ikkje skal vera hærførar for meg for alltid i staden for Joab!»
Og til Amasa skal dere si: 'Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud straffe meg hardt om du ikke skal være hærfører for meg alle dine dager, i stedet for Joab.'»
Slik vann han hjarta til alle mennene i Juda, så dei stod saman som éin mann. Dei sende bod til kongen: «Kom tilbake, du og alle tenarane dine!»
Slik vant han hjertet til alle i Juda, som var de én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere!»
Så vende kongen heim og kom til Jordan. Juda-folket var komne til Gilgal for å møta kongen og føra han over Jordan.
Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda hadde kommet til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
Sjimi, son til Gera, benjaminitten frå Bahurim, skunda seg og drog ned saman med Juda-mennene for å møta kong David.
Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og dro ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
Med han var tusen mann frå Benjamin. Også Siba, tenaren til Sauls hus, med dei femten sønene og tjue tenarane sine, var med han. Dei vada over Jordan for å møta kongen.
Med ham fulgte tusen mann fra Benjamin. Også Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, krysset Jordan før kongen.
Ferja gjekk over for å hjelpa kongens familie over og gjera det han ønskte. Og Sjimi, son til Gera, fall ned framfor kongen då han skulle gå over Jordan.
De krysset vadestedet for å føre kongens husfolk over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan.
Han sa til kongen: «Måtte ikkje herren min rekna meg skuldig. Ikkje tenk på det galne tenaren din gjorde den dagen herren min kongen drog ut frå Jerusalem. Måtte ikkje kongen ta det til hjarte.
Han sa til kongen: «Måtte min herre ikke tilregne meg skyld og ikke huske den urett din tjener gjorde den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjerte.»
For tenaren din veit at eg har synda. Men sjå, i dag er eg den første av heile Josefs hus som har kome ned for å møta herren min kongen.»
For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg kommet først av hele Josefs hus for å møte min herre kongen.»
Då tok Abisjai, son til Seruja, til orde og sa: «Skal ikkje Sjimi døy for dette, sidan han forbanna Herrens salva?»
Da tok Absjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, han som forbannet Herrens salvede?»
Men David sa: «Kva har eg med dykk å gjera, de søner av Seruja? Skal de vera motstandarar for meg i dag? Skulle nokon bli drepen i Israel i dag? Veit eg ikkje at eg i dag er konge over Israel?»
Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere i dag vil være mine motstandere? Skulle noen mann i Israel drepes i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er blitt konge over Israel igjen?»
Så sa kongen til Sjimi: «Du skal ikkje døy.» Og kongen svor på det.
Og kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Kongen ga ham sin ed på det.
Mefiboset, son til Saul, kom også ned for å møta kongen. Han hadde korkje stelt føtene sine, trimma skjegget eller vaska kleda sine frå den dagen kongen drog bort, til den dagen han kom tilbake i fred.
Mefibosjeth, Sauls sønn, dro også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene, trimmet barten eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til dagen han kom tilbake i fred.
Då han kom til Jerusalem for å møta kongen, sa kongen til han: «Kvifor gjekk du ikkje med meg, Mefiboset?»
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjeth?»
Han svara: «Herre konge, tenaren min lurte meg. For tenaren din sa: 'Eg vil sala eselet mitt og ri på det og følgja kongen.' For tenaren din er halt.
Han svarte: «Min herre og konge, min tjener lurte meg. For din tjener sa: 'Jeg vil sale eselet mitt og ri på det og dra med kongen' – for din tjener er halt.
Han har baktala tenaren din for herren min kongen. Men herren min kongen er som Guds engel, så gjer det som er godt i dine auge.
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som Guds engel – gjør det som er godt i dine øyne.
Heile fars hus fortente berre døden frå herren min kongen. Likevel sette du tenaren din mellom dei som et ved bordet ditt. Kva meir rett har eg då til å ropa til kongen?»
Hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer rett har jeg til å rope til kongen?»
Kongen sa til han: «Kvifor snakkar du meir om dette? Eg har bestemt at du og Siba skal dela jorda.»
Kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dette? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.»
Mefiboset sa til kongen: «Lat han berre ta alt, sidan herren min kongen er komen heim i fred.»
Mefibosjeth sa til kongen: «La ham bare ta alt, siden min herre kongen er kommet velberget hjem!»
Barsillai frå Gilead hadde kome ned frå Rogelim og følgde kongen over Jordan for å ta farvel med han der.
Barsillai fra Gilead hadde dratt ned fra Rogelim og fulgte kongen over Jordan for å ta farvel med ham der.
Barsillai var svært gammal, åtti år. Han hadde sørgd for kongen medan han budde i Mahanajim, for han var ein svært mektig mann.
Barsillai var svært gammel, åtti år. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanajim, for han var en meget velstående mann.
Kongen sa til Barsillai: «Følg med meg over, så skal eg syta for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barsillai: «Dra med meg over, så skal jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Men Barsillai svara kongen: «Kor mange år har eg att å leva, at eg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
Men Barsillai svarte kongen: «Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Eg er åtti år i dag. Kan eg skilja mellom godt og vondt? Kan tenaren din smaka det eg et og drikk? Kan eg lenger høyra songarar og songarinner? Kvifor skal tenaren din vera ei bør for herren min kongen?
Jeg er åtti år i dag. Kan jeg skjelne mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg lenger høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være til byrde for min herre kongen?
Tenaren din vil berre gå eit lite stykke over Jordan med kongen. Kvifor skulle kongen løna meg med ei slik gåve?
Din tjener vil bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?
Lat tenaren din få venda tilbake, så eg kan døy i min eigen by, nær grava til far og mor mi. Men sjå, her er tenaren din Kimham. Lat han dra over med herren min kongen, og gjer mot han det som er godt i dine auge.»
La din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved min fars og mors grav. Men se, her er din tjener Kimham. La ham dra over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
Kongen svara: «Kimham skal dra over med meg, og eg skal gjera mot han det som er godt i dine auge. Alt du ønskjer av meg, skal eg gjera for deg.»
Kongen svarte: «Kimham skal dra over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ber meg om, skal jeg gjøre for deg.»
Så gjekk heile folket over Jordan, og kongen gjekk over. Kongen kyste Barsillai og velsigna han, og han vende heim att.
Så gikk hele folket over Jordan, og kongen gikk over. Kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.
Kongen drog vidare til Gilgal, og Kimham følgde med han. Heile Juda-folket og halvparten av Israel hadde ført kongen over.
Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham fulgte med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
Då kom alle israelittane til kongen og sa: «Kvifor har brørne våre frå Juda stole deg bort og ført kongen og huslyden hans over Jordan, og alle Davids menn med han?»
Da kom alle Israels menn til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans husfolk over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
Alle Juda-mennene svara israelittane: «Fordi kongen er nær slekt med oss. Kvifor er de sinte for dette? Har vi ete noko på kongens kostnad? Har vi fått noko gåve frå han?»
Alle Judas menn svarte Israels menn: «Fordi kongen er nær slektning av oss! Hvorfor er dere harme over dette? Har vi spist på kongens bekostning, eller har vi tatt noe for oss selv?»
Men israelittane svara Juda-mennene: «Vi har ti delar i kongen, og vi har meir rett til David enn de. Kvifor har de forakta oss? Var det ikkje vi som først snakka om å henta kongen vår tilbake?» Men orda frå Juda-mennene var hardare enn orda frå israelittane.
Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti andeler i kongen, og i David har vi større rett enn dere! Hvorfor har dere ringeaktet oss? Var det ikke vi som først talte om å føre vår konge tilbake?» Men ordene fra Judas menn var hardere enn ordene fra Israels menn.
←→