EsekielKapittel 11

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ånden løftet meg opp og førte meg til den østre porten i Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn. Blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.

וַתִּשָּׂ֨א אֹתִ֜י ר֗וּחַ וַתָּבֵ֣א אֹ֠תִי אֶל־שַׁ֨עַר בֵּית־יְהוָ֤ה הַקַּדְמוֹנִי֙ הַפּוֹנֶ֣ה קָדִ֔ימָה וְהִנֵּה֙ בְּפֶ֣תַח הַשַּׁ֔עַר עֶשְׂרִ֥ים וַחֲמִשָּׁ֖ה אִ֑ישׁ וָאֶרְאֶ֨ה בְתוֹכָ֜ם אֶת־יַאֲזַנְיָ֧ה בֶן־עַזֻּ֛ר וְאֶת־פְּלַטְיָ֥הוּ בֶן־בְּנָיָ֖הוּ שָׂרֵ֖י הָעָֽם׃ פ ‬

Han sa til meg: Menneskesonn, dette er mennene som pønsker på urett og gir onde råd i denne byen.

וַיֹּ֖אמֶר אֵלָ֑י בֶּן־אָדָ֕ם אֵ֣לֶּה הָאֲנָשִׁ֞ים הַחֹשְׁבִ֥ים אָ֛וֶן וְהַיֹּעֲצִ֥ים עֲצַת־רָ֖ע בָּעִ֥יר הַזֹּֽאת׃ ‬

Det er ikke snart tid for å bygge hus. Byen er gryta, og vi er kjøttet.

הָאֹ֣מְרִ֔ים לֹ֥א בְקָר֖וֹב בְּנ֣וֹת בָּתִּ֑ים הִ֣יא הַסִּ֔יר וַאֲנַ֖חְנוּ הַבָּשָֽׂר׃ ‬

Derfor skal du profetere mot dem. Profetér, menneskesonn!

לָכֵ֖ן הִנָּבֵ֣א עֲלֵיהֶ֑ם הִנָּבֵ֖א בֶּן־אָדָֽם׃ ‬

Herrens Ånd falt over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere talt, Israels hus, og jeg kjenner tankene som stiger opp i dere.

וַתִּפֹּ֣ל עָלַי֮ ר֣וּחַ יְהוָה֒ וַיֹּ֣אמֶר אֵלַ֗י אֱמֹר֙ כֹּה־אָמַ֣ר יְהוָ֔ה כֵּ֥ן אֲמַרְתֶּ֖ם בֵּ֣ית יִשְׂרָאֵ֑ל וּמַעֲל֥וֹת רֽוּחֲכֶ֖ם אֲנִ֥י יְדַעְתִּֽיהָ׃ ‬

Dere har økt tallet på dem dere har drept i denne byen og fylt gatene med drepte.

הִרְבֵּיתֶ֥ם חַלְלֵיכֶ֖ם בָּעִ֣יר הַזֹּ֑את וּמִלֵּאתֶ֥ם חוּצֹתֶ֖יהָ חָלָֽל׃ פ ‬

Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt der, de er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.

לָכֵ֗ן כֹּֽה־אָמַר֮ אֲדֹנָ֣י יְהוִה֒ חַלְלֵיכֶם֙ אֲשֶׁ֣ר שַׂמְתֶּ֣ם בְּתוֹכָ֔הּ הֵ֥מָּה הַבָּשָׂ֖ר וְהִ֣יא הַסִּ֑יר וְאֶתְכֶ֖ם הוֹצִ֥יא מִתּוֹכָֽהּ׃ ‬

Sverdet frykter dere, og sverdet skal jeg la komme over dere, sier Herren Gud.

חֶ֖רֶב יְרֵאתֶ֑ם וְחֶ֙רֶב֙ אָבִ֣יא עֲלֵיכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃ ‬

Jeg skal føre dere ut av byen og gi dere i fremmedes hånd og holde dom over dere.

וְהוֹצֵאתִ֤י אֶתְכֶם֙ מִתּוֹכָ֔הּ וְנָתַתִּ֥י אֶתְכֶ֖ם בְּיַד־זָרִ֑ים וְעָשִׂ֛יתִי בָכֶ֖ם שְׁפָטִֽים׃ ‬

For sverdet skal dere falle. Ved Israels grense skal jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.

בַּחֶ֣רֶב תִּפֹּ֔לוּ עַל־גְּב֥וּל יִשְׂרָאֵ֖ל אֶשְׁפּ֣וֹט אֶתְכֶ֑ם וִֽידַעְתֶּ֖ם כִּֽי־אֲנִ֥י יְהוָֽה׃ ‬

Byen skal ikke være noen gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Ved Israels grense skal jeg dømme dere.

הִ֗יא לֹֽא־תִהְיֶ֤ה לָכֶם֙ לְסִ֔יר וְאַתֶּ֛ם תִּהְי֥וּ בְתוֹכָ֖הּ לְבָשָׂ֑ר אֶל־גְּב֥וּל יִשְׂרָאֵ֖ל אֶשְׁפֹּ֥ט אֶתְכֶֽם׃ ‬

Da skal dere kjenne at jeg er Herren, dere som ikke har fulgt mine forskrifter og ikke holdt mine lover, men har levd etter skikkene hos folkeslagene rundt dere.

וִֽידַעְתֶּם֙ כִּֽי־אֲנִ֣י יְהוָ֔ה אֲשֶׁ֤ר בְּחֻקַּי֙ לֹ֣א הֲלַכְתֶּ֔ם וּמִשְׁפָּטַ֖י לֹ֣א עֲשִׂיתֶ֑ם וּֽכְמִשְׁפְּטֵ֧י הַגּוֹיִ֛ם אֲשֶׁ֥ר סְבִיבוֹתֵיכֶ֖ם עֲשִׂיתֶֽם׃ ‬

Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre helt ende på dem som er igjen av Israel?

וַֽיְהִי֙ כְּהִנָּ֣בְאִ֔י וּפְלַטְיָ֥הוּ בֶן־בְּנָיָ֖ה מֵ֑ת וָאֶפֹּ֨ל עַל־פָּנַ֜י וָאֶזְעַ֣ק קוֹל־גָּד֗וֹל וָאֹמַר֙ אֲהָהּ֙ אֲדֹנָ֣י יְהוִ֔ה כָּלָה֙ אַתָּ֣ה עֹשֶׂ֔ה אֵ֖ת שְׁאֵרִ֥ית יִשְׂרָאֵֽל׃ פ ‬

Herrens ord kom til meg:

וַיְהִ֥י דְבַר־יְהוָ֖ה אֵלַ֥י לֵאמֹֽר׃ ‬

Menneskesonn, dine brødre, ja, dine brødre, dine løsningsberettigede slektninger og hele Israels hus – det er om dem Jerusalems innbyggere sier: «De er langt borte fra Herren. Til oss er landet gitt som eiendom.»

בֶּן־אָדָ֗ם אַחֶ֤יךָ אַחֶ֙יךָ֙ אַנְשֵׁ֣י גְאֻלָּתֶ֔ךָ וְכָל־בֵּ֥ית יִשְׂרָאֵ֖ל כֻּלֹּ֑ה אֲשֶׁר֩ אָמְר֨וּ לָהֶ֜ם יֹשְׁבֵ֣י יְרוּשָׁלִַ֗ם רַֽחֲקוּ֙ מֵעַ֣ל יְהוָ֔ה לָ֥נוּ הִ֛יא נִתְּנָ֥ה הָאָ֖רֶץ לְמוֹרָשָֽׁה׃ ס ‬

Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg har ført dem langt bort blant folkeslagene og spredt dem i landene, har jeg likevel vært en helligdom for dem i noen grad i de landene de er kommet til.

לָכֵ֣ן אֱמֹ֗ר כֹּֽה־אָמַר֮ אֲדֹנָ֣י יְהוִה֒ כִּ֤י הִרְחַקְתִּים֙ בַּגּוֹיִ֔ם וְכִ֥י הֲפִֽיצוֹתִ֖ים בָּאֲרָצ֑וֹת וָאֱהִ֤י לָהֶם֙ לְמִקְדָּ֣שׁ מְעַ֔ט בָּאֲרָצ֖וֹת אֲשֶׁר־בָּ֥אוּ שָֽׁם׃ ס ‬

Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg skal samle dere fra folkene og hente dere tilbake fra de landene dere er spredt i, og jeg skal gi dere Israels land.

לָכֵ֣ן אֱמֹ֗ר כֹּֽה־אָמַר֮ אֲדֹנָ֣י יְהוִה֒ וְקִבַּצְתִּ֤י אֶתְכֶם֙ מִן־הָ֣עַמִּ֔ים וְאָסַפְתִּ֣י אֶתְכֶ֔ם מִן־הָ֣אֲרָצ֔וֹת אֲשֶׁ֥ר נְפֹצוֹתֶ֖ם בָּהֶ֑ם וְנָתַתִּ֥י לָכֶ֖ם אֶת־אַדְמַ֥ת יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Dit skal de komme og fjerne alle avskyelige avguder og alle styggedommer derfra.

וּבָ֖אוּ־שָׁ֑מָּה וְהֵסִ֜ירוּ אֶת־כָּל־שִׁקּוּצֶ֛יהָ וְאֶת־כָּל־תּוֹעֲבוֹתֶ֖יהָ מִמֶּֽנָּה׃ ‬

Jeg skal gi dem ett hjerte og legge en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et hjerte av kjøtt og blod.

וְנָתַתִּ֤י לָהֶם֙ לֵ֣ב אֶחָ֔ד וְר֥וּחַ חֲדָשָׁ֖ה אֶתֵּ֣ן בְּקִרְבְּכֶ֑ם וַהֲסִ֨רֹתִ֜י לֵ֤ב הָאֶ֙בֶן֙ מִבְּשָׂרָ֔ם וְנָתַתִּ֥י לָהֶ֖ם לֵ֥ב בָּשָֽׂר׃ ‬

Da skal de følge mine forskrifter og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

לְמַ֙עַן֙ בְּחֻקֹּתַ֣י יֵלֵ֔כוּ וְאֶת־מִשְׁפָּטַ֥י יִשְׁמְר֖וּ וְעָשׂ֣וּ אֹתָ֑ם וְהָיוּ־לִ֣י לְעָ֔ם וַאֲנִ֕י אֶהְיֶ֥ה לָהֶ֖ם לֵאלֹהִֽים׃ ‬

Men de som har hjertet vendt mot sine avskyelige avguder og styggedommer, deres gjerninger skal jeg la komme over deres eget hode, sier Herren Gud.

וְאֶל־לֵ֧ב שִׁקּוּצֵיהֶ֛ם וְתוֹעֲבוֹתֵיהֶ֖ם לִבָּ֣ם הֹלֵ֑ךְ דַּרְכָּם֙ בְּרֹאשָׁ֣ם נָתַ֔תִּי נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃ ‬

Da løftet kjerubene vingene, og hjulene fulgte med dem. Israels Guds herlighet var over dem.

וַיִּשְׂא֤וּ הַכְּרוּבִים֙ אֶת־כַּנְפֵיהֶ֔ם וְהָאֽוֹפַנִּ֖ים לְעֻמָּתָ֑ם וּכְב֧וֹד אֱלֹהֵֽי־יִשְׂרָאֵ֛ל עֲלֵיהֶ֖ם מִלְמָֽעְלָה׃ ‬

Herrens herlighet steg opp fra byen og stanset på fjellet øst for byen.

וַיַּ֙עַל֙ כְּב֣וֹד יְהוָ֔ה מֵעַ֖ל תּ֣וֹךְ הָעִ֑יר וַֽיַּעֲמֹד֙ עַל־הָהָ֔ר אֲשֶׁ֖ר מִקֶּ֥דֶם לָעִֽיר׃ ‬

Ånden løftet meg opp og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forsvant synet jeg hadde sett, fra meg.

וְר֣וּחַ נְשָׂאַ֗תְנִי וַתְּבִיאֵ֤נִי כַשְׂדִּ֙ימָה֙ אֶל־הַגּוֹלָ֔ה בַּמַּרְאֶ֖ה בְּר֣וּחַ אֱלֹהִ֑ים וַיַּ֙עַל֙ מֵֽעָלַ֔י הַמַּרְאֶ֖ה אֲשֶׁ֥ר רָאִֽיתִי׃ ‬

Jeg fortalte de bortførte alle de ordene Herren hadde vist meg.

וָאֲדַבֵּ֖ר אֶל־הַגּוֹלָ֑ה אֵ֛ת כָּל־דִּבְרֵ֥י יְהוָ֖ה אֲשֶׁ֥ר הֶרְאָֽנִי׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 11

Hovedtema: Dom over Jerusalems ledere og løfte om åndelig fornyelse for de landflyktide.

Innhold: Esekiel ser 25 ledere ved tempelporten som gir onde råd og ser seg trygge som kjøtt i en gryte. Gud snur bildet: de drepte er kjøttet, men lederne skal føres ut og dømmes ved Israels grenser. Pelatja dør mens Esekiel profeterer. Gud lover de landflyktide å være deres «lille helligdom», samle dem tilbake, og gi dem et nytt hjerte av kjøtt i stedet for stein. Guds herlighet forlater byen og stanser på Oljeberget.

Nøkkelord/bilder:

Gryte og kjøtt (v. 3, 7, 11): Ledernes falske trygghet – de tror byen beskytter dem, men Gud viser at de skal føres ut.
Nytt hjerte og ny ånd (v. 19): Guds løfte om indre fornyelse som gjør folket i stand til å følge hans bud.
Liten helligdom (v. 16): Gud selv vil være et tilfluktssted for de landflyktide i fremmede land.
Guds herlighet forlater byen (v. 22-23): Herrens nærvær trekker seg tilbake fra det urene Jerusalem.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Esekiel 11

Personer

Kapittelet navngir to spesifikke ledere: Jaasanja, sønn av Azzur (יַאֲזַנְיָה בֶן־עַזֻּר) og Pelatja, sønn av Benaja, begge beskrevet som «folkets ledere» (שָׂרֵי הָעָם). Disse var sannsynligvis medlemmer av Jerusalems rådgivende forsamling som hadde betydelig politisk innflytelse i årene før byens fall. Jaasanja nevnt her må ikke forveksles med Jaasanja, sønn av Sjafan, som nevnes i Esekiel 8:11. Pelatjas plutselige død under Esekiels profeti (vers 13) understreket alvoret i Guds dom og vakte dyp forferdelse hos profeten. At disse lederne oppholdt seg ved den østre tempelporten, indikerer at de hadde en offisiell posisjon med tilgang til tempelområdet.

Steder

Den østre porten til tempelet var hovedinngangen og hadde spesiell betydning som stedet der Guds herlighet tradisjonelt kom inn. At de tjuefem mennene samlet seg nettopp her, antyder enten rådsmøter eller en ironisk kontrast til deres ondskap på et hellig sted. Fjellet øst for byen (vers 23), hvor Guds herlighet stanset, er Oljeberget. Dette fjellet ligger rett øst for tempelplassen, adskilt av Kedron-dalen, og tilbyr utsikt over hele Jerusalem. At herligheten stanset her før den forlot byen, representerer en mellomstasjon i Guds gradvise tilbaketrekning fra sitt folk.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «gryte og kjøtt» (הַסִּיר וְהַבָּשָׂר) i vers 3 er et ordspråk lederne brukte. De så seg selv som det verdifulle kjøttet beskyttet av gryten (Jerusalem), i sikkerhet fra farer. Gud snur dette bildet på hodet: de drepte i byen er det virkelige «kjøttet», mens lederne selv skal kastes ut av «gryten» (vers 7).

Begrepet «en helligdom i det små» (לְמִקְדָּשׁ מְעַט) i vers 16 er teologisk banebrytende. Det antyder at Gud selv vil være en form for helligdom for de bortførte i eksil, selv uten tempelet – en radikal tanke som la grunnlag for senere jødisk forståelse av gudsnærvær utenfor landet.

Løftet om «ett hjerte» og «et hjerte av kjøtt» i stedet for «et hjerte av stein» (vers 19) bruker hebraiske begreper som skiller mellom et ufølsomt, ulyddig hjerte (stein) og et mottagelig, lydig hjerte (kjøtt/levende vev). Dette peker mot en indre fornyelse som muliggjør sann paktslydighet.

Hendelser og skikker

Jerusalems lederes holdning til de bortførte (vers 15) reflekterer en utbredt teologi på denne tiden: at eksilet var Guds straff, og at de som ble igjen i landet var de «rettferdige» som arvet løftene. De bortførte ble sett på som «fjernet fra Herren». Esekiel snur dette perspektivet fullstendig ved å erklære at det er blant de bortførte Gud vil utføre sin gjenopprettende gjerning.

Personer5

Azzur1 Benaja (Davids helt fra Piraton)2 Jaasanja1 Jakob1 Pelatja2

Alle personer →

Viktige ord9

Esekiel — En profet i Det gamle testamentet som mottok visjoner og budskap fra Gud.
Visjon — Åndelig opplevelse der en person ser eller hører ting som ikke er tilgjengelige for andre mennesker, ofte brukt av Gud for å formidle budskap.
Herrens ånd — Guds kraft og nærvær som virker i verden og i menneskers liv.
Jerusalem — Hovedstaden i det gamle Israel, et sentralt sted for tilbedelse og politisk aktivitet.
Utrohet — Mangel på trofasthet og lojalitet, spesielt i forhold til Gud og hans bud.
Dom — Guds rettferdige vurdering og straff av menneskelig adferd, spesielt når det gjelder synd og ulydighet.
Landflyktighet — Tilstanden å bli tvunget til å forlate sitt hjemland, ofte som en straff eller konsekvens av politiske eller religiøse konflikter.
Gjenopprettelse — Prosessen med å gjenopprette noe til sin opprinnelige tilstand, for eksempel når Gud gjenoppretter Israels folk etter landflyktighet.
+ 1 til