FLOGVIT
.bible

FilipperneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis hymnenFra Guds skikkelse til korsets død

Filipper 2:6-11 er en tidlig kristen hymne om Kristus, kanskje den eldste vi har. Den beskriver Jesu nedstigning fra himmelen til korset, og hans opphøyelse over alt.

1

Ha det samme sinnelag

Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:

v.5
2

I Guds skikkelse

Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.

v.6
3

Uttømte seg selv

I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,

v.7
4

Fornedret seg selv

fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.

v.8
5

Gud opphøyde ham

Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,

v.9
6

Hvert kne skal bøye seg

for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

v.10
7

Hver tunge bekjenne

og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

v.11
Hvis det da er noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen medfølelse og barmhjertighet,
Εἴ τις οὖν παράκλησις ἐν Χριστῷ, εἴ τι παραμύθιον ἀγάπης, εἴ τις κοινωνία πνεύματος, εἴ τις σπλάγχνα καὶ οἰκτιρμοί,
så gjør min glede fullkommen ved at dere har samme sinnelag, samme kjærlighet, og er ett i sjel og sinn.
πληρώσατέ μου τὴν χαρὰν ἵνα τὸ αὐτὸ φρονῆτε, τὴν αὐτὴν ἀγάπην ἔχοντες, σύμψυχοι, τὸ ἓν φρονοῦντες,
Gjør ikke noe ut fra selviske ambisjoner eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.
μηδὲν κατʼ ἐριθείαν ⸂μηδὲ κατὰ⸃ κενοδοξίαν, ἀλλὰ τῇ ταπεινοφροσύνῃ ἀλλήλους ἡγούμενοι ὑπερέχοντας ἑαυτῶν,
Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres beste.
μὴ τὰ ἑαυτῶν ⸀ἕκαστοι ⸀σκοποῦντες, ἀλλὰ καὶ τὰ ἑτέρων ⸁ἕκαστοι.
Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:
τοῦτο ⸀φρονεῖτε ἐν ὑμῖν ὃ καὶ ἐν Χριστῷ Ἰησοῦ,
Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.
ὃς ἐν μορφῇ θεοῦ ὑπάρχων οὐχ ἁρπαγμὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα θεῷ,
I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,
ἀλλὰ ἑαυτὸν ἐκένωσεν μορφὴν δούλου λαβών, ἐν ὁμοιώματι ἀνθρώπων γενόμενος· καὶ σχήματι εὑρεθεὶς ὡς ἄνθρωπος
fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
ἐταπείνωσεν ἑαυτὸν γενόμενος ὑπήκοος μέχρι θανάτου, θανάτου δὲ σταυροῦ·
Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,
διὸ καὶ ὁ θεὸς αὐτὸν ὑπερύψωσεν, καὶ ἐχαρίσατο αὐτῷ ⸀τὸ ὄνομα τὸ ὑπὲρ πᾶν ὄνομα,
for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,
ἵνα ἐν τῷ ὀνόματι Ἰησοῦ πᾶν γόνυ κάμψῃ ἐπουρανίων καὶ ἐπιγείων καὶ καταχθονίων,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
καὶ πᾶσα γλῶσσα ἐξομολογήσηται ὅτι κύριος Ἰησοῦς Χριστὸς εἰς δόξαν θεοῦ πατρός.
Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare når jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte – fullfør deres egen frelse med frykt og beven.
Ὥστε, ἀγαπητοί μου, καθὼς πάντοτε ὑπηκούσατε, μὴ ὡς ἐν τῇ παρουσίᾳ μου μόνον ἀλλὰ νῦν πολλῷ μᾶλλον ἐν τῇ ἀπουσίᾳ μου, μετὰ φόβου καὶ τρόμου τὴν ἑαυτῶν σωτηρίαν κατεργάζεσθε,
For det er Gud som virker i dere, både viljen og kraften til å handle etter hans gode vilje.
⸀θεὸς γάρ ἐστιν ὁ ἐνεργῶν ἐν ὑμῖν καὶ τὸ θέλειν καὶ τὸ ἐνεργεῖν ὑπὲρ τῆς εὐδοκίας.
Gjør alt uten knurring og innvendinger,
Πάντα ποιεῖτε χωρὶς γογγυσμῶν καὶ διαλογισμῶν,
så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Blant dem skinner dere som lys i verden,
ἵνα γένησθε ἄμεμπτοι καὶ ἀκέραιοι, τέκνα θεοῦ ⸂ἄμωμα μέσον⸃ γενεᾶς σκολιᾶς καὶ διεστραμμένης, ἐν οἷς φαίνεσθε ὡς φωστῆρες ἐν κόσμῳ
idet dere holder frem livets ord. Da kan jeg rose meg på Kristi dag av at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
λόγον ζωῆς ἐπέχοντες, εἰς καύχημα ἐμοὶ εἰς ἡμέραν Χριστοῦ, ὅτι οὐκ εἰς κενὸν ἔδραμον οὐδὲ εἰς κενὸν ἐκοπίασα.
Ja, selv om mitt blod blir utøst som et drikkoffer over det offeret og den tjenesten som deres tro er, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
ἀλλὰ εἰ καὶ σπένδομαι ἐπὶ τῇ θυσίᾳ καὶ λειτουργίᾳ τῆς πίστεως ὑμῶν, χαίρω καὶ συγχαίρω πᾶσιν ὑμῖν·
På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
τὸ δὲ αὐτὸ καὶ ὑμεῖς χαίρετε καὶ συγχαίρετέ μοι.
Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.
Ἐλπίζω δὲ ἐν κυρίῳ Ἰησοῦ Τιμόθεον ταχέως πέμψαι ὑμῖν, ἵνα κἀγὼ εὐψυχῶ γνοὺς τὰ περὶ ὑμῶν.
For jeg har ingen annen med samme sinnelag, som oppriktig vil ha omsorg for dere.
οὐδένα γὰρ ἔχω ἰσόψυχον ὅστις γνησίως τὰ περὶ ὑμῶν μεριμνήσει,
Alle de andre søker sitt eget, ikke det som hører Jesus Kristus til.
οἱ πάντες γὰρ τὰ ἑαυτῶν ζητοῦσιν, οὐ τὰ ⸂Ἰησοῦ Χριστοῦ⸃.
Men dere kjenner hans prøvede troskap, for som et barn tjener sin far, slik har han tjent sammen med meg for evangeliet.
τὴν δὲ δοκιμὴν αὐτοῦ γινώσκετε, ὅτι ὡς πατρὶ τέκνον σὺν ἐμοὶ ἐδούλευσεν εἰς τὸ εὐαγγέλιον.
Ham håper jeg altså å sende så snart jeg ser hvordan det går med min sak.
τοῦτον μὲν οὖν ἐλπίζω πέμψαι ὡς ἂν ἀφίδω τὰ περὶ ἐμὲ ἐξαυτῆς·
Og jeg har tillit i Herren til at jeg selv også snart skal komme.
πέποιθα δὲ ἐν κυρίῳ ὅτι καὶ αὐτὸς ταχέως ἐλεύσομαι.
Men jeg fant det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medsoldat, deres sendebud og tjener for mine behov.
Ἀναγκαῖον δὲ ἡγησάμην Ἐπαφρόδιτον τὸν ἀδελφὸν καὶ συνεργὸν καὶ συστρατιώτην μου, ὑμῶν δὲ ἀπόστολον καὶ λειτουργὸν τῆς χρείας μου, πέμψαι πρὸς ὑμᾶς,
For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
ἐπειδὴ ἐπιποθῶν ἦν πάντας ⸀ὑμᾶς, καὶ ἀδημονῶν διότι ἠκούσατε ὅτι ἠσθένησεν.
Ja, han var virkelig syk, nær døden. Men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare ham, men også meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.
καὶ γὰρ ἠσθένησεν παραπλήσιον ⸀θανάτῳ· ἀλλὰ ὁ θεὸς ⸂ἠλέησεν αὐτόν⸃, οὐκ αὐτὸν δὲ μόνον ἀλλὰ καὶ ἐμέ, ἵνα μὴ λύπην ἐπὶ λύπην σχῶ.
Derfor sender jeg ham desto raskere, så dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan ha mindre å sørge over.
σπουδαιοτέρως οὖν ἔπεμψα αὐτὸν ἵνα ἰδόντες αὐτὸν πάλιν χαρῆτε κἀγὼ ἀλυπότερος ὦ.
Ta imot ham i Herren med all glede, og hold slike mennesker i ære.
προσδέχεσθε οὖν αὐτὸν ἐν κυρίῳ μετὰ πάσης χαρᾶς, καὶ τοὺς τοιούτους ἐντίμους ἔχετε,
For det var for Kristi gjerning han kom nær døden. Han satte livet på spill for å fylle det som manglet i den tjenesten dere viste meg.
ὅτι διὰ τὸ ἔργον ⸀Χριστοῦ μέχρι θανάτου ἤγγισεν, ⸀παραβολευσάμενος τῇ ψυχῇ ἵνα ἀναπληρώσῃ τὸ ὑμῶν ὑστέρημα τῆς πρός με λειτουργίας.
←→