FLOGVIT
Tema
.bible

FilipperneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis hymnenFra Guds skikkelse til korsets død

Filipper 2:6-11 er en tidlig kristen hymne om Kristus, kanskje den eldste vi har. Den beskriver Jesu nedstigning fra himmelen til korset, og hans opphøyelse over alt.

1

Ha det samme sinnelag

Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:

v.5
2

I Guds skikkelse

Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.

v.6
3

Uttømte seg selv

I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,

v.7
4

Fornedret seg selv

fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.

v.8
5

Gud opphøyde ham

Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,

v.9
6

Hvert kne skal bøye seg

for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

v.10
7

Hver tunge bekjenne

og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

v.11
Hvis det da er noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noen medfølelse og barmhjertighet,
Om det finst nokon trøyst i Kristus, nokon oppmuntring i kjærleiken, noko fellesskap i Anden, nokon medkjensle og miskunn,
så gjør min glede fullkommen ved at dere har samme sinnelag, samme kjærlighet, og er ett i sjel og sinn.
så gjer gleda mi fullkomen: Ver eitt i tanke og sinn, ha den same kjærleiken, stå saman med eitt mål for auge.
Gjør ikke noe ut fra selviske ambisjoner eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.
Gjer ikkje noko av sjølvhevding eller tom æresjuke, men ver audmjuke og set andre høgare enn dykk sjølve.
Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på andres beste.
Tenk ikkje berre på dykkar eige beste, men også på det som er best for andre.
Ha det samme sinnelaget som Kristus Jesus hadde:
Lat det same sinnelaget vera i dykk som òg var i Kristus Jesus:
Han var i Guds skikkelse, men regnet ikke sin likhet med Gud som noe å utnytte.
Han var i Guds skapnad, men rekna ikkje det å vera Gud lik som noko å halda fast på.
I stedet tømte han seg selv og tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble mennesker lik, og da han i sin fremtoning ble funnet som et menneske,
Nei, han tømde seg sjølv, tok ein tenars skapnad og vart menneske lik. Og då han i det ytre var funnen som eit menneske,
fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
fornedra han seg sjølv og vart lydig til døden, ja, døden på krossen.
Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet som er over alle navn,
Difor har Gud opphøgd han til det høgste og gjeve han namnet som er over alle namn,
for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,
så kvart kne skal bøya seg i Jesu namn, i himmelen, på jorda og under jorda,
og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
og kvar tunge skal vedkjenna at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare når jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte – fullfør deres egen frelse med frykt og beven.
Difor, mine kjære, liksom de alltid har vore lydige – ikkje berre når eg var hos dykk, men endå meir no når eg er borte – arbeid på dykkar eiga frelse med ærefrykt og age.
For det er Gud som virker i dere, både viljen og kraften til å handle etter hans gode vilje.
For det er Gud som verkar i dykk, både viljen og gjerningen, etter sin gode vilje.
Gjør alt uten knurring og innvendinger,
Gjer alt utan knurring og motmæle,
så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Blant dem skinner dere som lys i verden,
så de kan vera ulastelege og reine, Guds born utan feil midt i ei vrang og villfaren slekt. Mellom dei skin de som lyskjelder i verda,
idet dere holder frem livets ord. Da kan jeg rose meg på Kristi dag av at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
medan de held fast på livets ord. Då kan eg rosa meg på Kristi dag av at eg ikkje har sprunge fåfengt eller arbeidd fåfengt.
Ja, selv om mitt blod blir utøst som et drikkoffer over det offeret og den tjenesten som deres tro er, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
Ja, sjølv om eg blir utrend som drikkoffer over offeret og gudstenesta som trua dykkar ber fram, så er eg glad og gleder meg saman med dykk alle.
På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
På same vis skal de òg vera glade og gleda dykk saman med meg.
Jeg håper i Herren Jesus å kunne sende Timoteus til dere snart, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det går med dere.
Eg vonar i Herren Jesus å snart kunna senda Timoteus til dykk, så eg òg kan få nytt mot når eg får vita korleis det går med dykk.
For jeg har ingen annen med samme sinnelag, som oppriktig vil ha omsorg for dere.
For eg har ingen annan med same sinnelaget, som verkeleg bryr seg om korleis de har det.
Alle de andre søker sitt eget, ikke det som hører Jesus Kristus til.
Alle dei andre søkjer sitt eige, ikkje det som høyrer Jesus Kristus til.
Men dere kjenner hans prøvede troskap, for som et barn tjener sin far, slik har han tjent sammen med meg for evangeliet.
Men de veit at Timoteus har stått si prøve, og at han som ein son med far sin har tent saman med meg for evangeliet.
Ham håper jeg altså å sende så snart jeg ser hvordan det går med min sak.
Han vonar eg difor å senda så snart eg ser korleis det går med saka mi.
Og jeg har tillit i Herren til at jeg selv også snart skal komme.
Og eg er viss på i Herren at eg sjølv òg snart skal koma.
Men jeg fant det nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror, medarbeider og medsoldat, deres sendebud og tjener for mine behov.
Men eg meinte det var naudsynt å senda Epafroditus til dykk, han som er bror min, medarbeidar og medstridsmann, og dykkar utsending som har hjelpt meg med det eg trong.
For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
For han lengta etter dykk alle og var uroleg fordi de hadde høyrt at han var sjuk.
Ja, han var virkelig syk, nær døden. Men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare ham, men også meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han var verkeleg sjuk, nær døden. Men Gud var miskunnsam mot han, og ikkje berre mot han, men òg mot meg, så eg ikkje skulle få sorg på sorg.
Derfor sender jeg ham desto raskere, så dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan ha mindre å sørge over.
Difor sender eg han endå fortare, så de kan gleda dykk når de ser han att, og eg kan ha mindre sorg.
Ta imot ham i Herren med all glede, og hold slike mennesker i ære.
Ta imot han i Herren med stor glede, og hald slike folk i ære.
For det var for Kristi gjerning han kom nær døden. Han satte livet på spill for å fylle det som manglet i den tjenesten dere viste meg.
For det var for Kristi verk han kom døden nær. Han sette livet på spel for å fullføra den tenesta for meg som de ikkje sjølve kunne gjera.
←→